Hun velger et ark gavepapir med fargeglade linjer på grå bakgrunn. Arket er glatt og blankt. Ekspeditøren ruller det sammen og setter en strikk rundt. Da hun går ut, nøler hun litt med hvordan hun skal holde det. Hun forestiller seg at det dreier seg om et sverd eller en stokk eller en tryllestav. Til slutt tar hun det under armen. For det er naturligvis en baguette hun bærer med seg.
Eg er glad i deg, sa han og blei til ein biperson i ei pocketbok. Du betyr alt for meg, sa han og spelte i ein såpeserie. Ikkje grin, sa han og var hovudpersonen i sitt eige melodrama.
Eg er for full. Eg er heilt tom. [..] alt er fylt med kjærleik. Alt er så fullt av kjærleik at eg er redd for å gå under.
New Yawk! Yeah! New YAWK!
Eg studerer ei side i atlaset der landskapet er i målestokk 1:100000. Eg tenker at eg treng ikkje reise. Eg kan bli her. Eg har deg i 1:1.
Jeg syntes det var langt mellom de gode skildringene. For forutsigbar og klisjefylt for min smak. Nå har jeg riktignok ikke lest den ut, men jeg tror jeg legger den fra meg for godt nå, hundre og femti sider ut i boka.
Familiar skulle ha vore forbode ved lov, tenkte han
Han var lykkelig gift, men han måtte då få lov til å sjå på andre jenter? Det var ikkje ulovlig var det? Det sto ikkje i nokon lov at det var forbode å kikke på andre jenter, gjorde det? Okei, det sto i Bibelen, der sto det sjølvsagt, du skal ikkje kikke på andre jenter, stod det, men så hadde han aldri trudd på det som sto i Bibelen.
Eg greier ikkje halde ut med han eit par juledagar eingong , og ho har halde ut med han eit heilt liv, ho skulle faen meg hatt kongens fortenestemedalje i gull.
Eg har så mange stygge ord. Mor mi har ingen.
Vekkeradioen setter i gang.
Ronny (radio): "I dag har jeg faktisk besøk av en same i studio. En vaskeekte same. Og jeg tror at vi rett og slett åpner med en joik. Værsågod." Ante (radio): "Hva?" Ronny (radio): "Ordet er ditt. Du kan joike nå." Ante (radio): "Det har du ikke sagt noe om." Ronny (radio): "Jeg sier det nå." Ante (radio): "Jeg kan ikke joike her. Man joiker ikke på oppfordring." Ronny (radio): "Når joiker man da?" Ante (radio): "Utendørs. Og når man har drukket sprit."
Daniel slår av radioen.
When she says 'whores' it comes out naturally, like she was saying 'turnip'.
It's important in life to conclude things properly. Only then can you let go.
'I don't know what good it is to know so much and be smart as whips and all if it doesn't make you happy.'
Jeg vil ikke ha venner som er snille uten å bry seg om meg og ikke noen som er snille for å slippe å føle seg ille til mote. Og ikke noen som er redde. Jeg vil ha en som aldri er redd og som bryr seg om meg, jeg vil ha en mamma!
En kan ligge på en bro og se vannet strømme forbi. Eller løpe, eller vasse gjennom en myr i de røde støvlene. Eller krype sammen og lytte til regnet på taket. Det er svært lett å ha det koselig.
Før var jeg aldri redd. Nå har jeg bare lyst til å sove.
Hva er ditt favorittpalindrom? spør han. Fvonk tenker seg om. Jeg har ikke noe favorittpalindrom, sier han etter en stund. Mitt er Yo, banana boy!
Jeg ønsket intet heller enn å gjøre bekjentskap med denne fantastiske djevelen. Men jeg svarte ja på konfirmasjonsdagen, på å sky ham. Det gjorde alle sammen. Og alle sammen løy. Det er den første offisielle løgnen vi gjør oss skyldige i. Etter gammel skikk kommer vi ikke inn i de voksnes rekker, uten at vi først har løyet foran alteret. Det er innvielsen. Samfunnet forlanger denne løgnen av oss over altervinen. Er det ikke fantastisk?
Noen kan snakke om kunst og litteratur eller fortelle en interessant anekdote som en hører på, men som ikke kommer lenger enn til hjernen, til bevisstheten. Men det kan også gjøres slik at det som blir sagt smyger seg inn gjennom huden på en og lar en oppleve noe med sitt eget innerste.