Bokelskere.no

Strangers kiss softly as moths

Truly, the world ought to belong to the singers and dancers!

Pain is truth; all else is subject to doubt.

You can´t burn down a made up palace.

"Oh God, Alaska, I love you, I love you," and the Colonel whispered "I´m so sorry Pudge. I know you did," I said, "No. Not past tense." She wasn´t even a person anymore, just flesh rotting. But I loved her present tense.

no one can catch the motherfucking fox

Y´all smoke to enjoy it. I smoke to die.

..the way her mouth curled up on the right side all the time, like she was preparing to smirk, like she´s mastered the right half of the Mona Lisa´s inimitable smile...

she had the kind of eyes that predisposed you to supporting her endeavor

Hun hadde kjent frykten hver kveld, i lang tid, over å legge seg alene, bli liggende i mørket og plutselig skulle kjenne at det var noe galt. Hun var redd for å plutselig ikke kunne røre seg, for å miste hukommelsen, få blodpropp, ha kreft uten å vite om det, få hjerteinfarkt. Hun var redd for klumper som kunne vokse inni henne og forderve henne og at hun ikke skulle skjønne det før det var for seint. Hun var redd for å dø i senga og våknet hver morgen, like overrasket, jeg lever! Så ble hun redd for å bli gal, for at all redselen og frykten for å bli syk skulle tippe over og forvrenge hjernen hennes.

Men vanene hadde innhentet henne. Hun ble vant til å legge seg alene, vant til å høre sin egen pust, kjenne på hjerteslagene. Når pulsen banket i øret, la hun seg bare på ryggen. Når hjertet dunket ekstra fort, skrudde hun på radioen. Og så gikk det over. Hun levde videre, hun ble ikke syk.

Det kan hende jeg ikke er senteret i universet
Det kan hende ikke alt graviterer rundt meg
Slike kjetterske tanker i det 21. århundre

du skal ikke få lov til å skape noe lenger
for dét er det noen som gjør mye billigere
på en annen side av jorda

Hun dama som i sted satt og leste boka
"DET ER NÅ DU LEVER"
har lagt seg ned på benken for å sove.
Hva betyr det?

(Pourfuckingquoi?)

My knees buckled, I went down to the floor. I cried in English, I cried in French, I cried in all the languages, because tears are the same all around the world.

I laughed and said, Life is easy. What I meant was, Life is easy with you here, and when you leave, it will be hard again.

What else can you do?

Love you

But can you do any more tricks

No

You don´t know anything. Call me when you´ve cured AIDS.

How pleased we are to have our eyes opened but how easily we close them again.

´Let´s go for a nice walk´, it should be written in the Union Jack