His manner was careful, somewhat distant - this was a conversation he must have rehearsed in his thoughts.
Falling in love was revealing to her just how odd she was, how habitually sealed off in her everyday thoughts. Whenever Edward asked, How do you feel?, or, What are you thinking? she always made an awkward answer. Had it taken her this long to discover that she lacked some simple mental trick that everyone else had, a mechanism so ordinary that no one ever mentioned it, an immediate sensual connection to people and events, and to her own needs and desires? All these years she had lived in isolation within herself and, strangely, from herself, never wanting or daring to look back.
(...)she did not mind making her bed every morning - she had always done so - but she resented being asked at each breakfast whether she had.
The moment was rising to meet her, just as she was foolishly moving towards it. She was trapped in a game whose rules she could not question. She could not escape the logic that had her leading, or towing, Edward across the room towards the open door of the bedroom and the narrow four-poster bed and its smooth white cover.
How could he fail to love someone so strangely and warmly particular, so painfully honest and self-aware, whose every thought and emotion appeared naked to view, streaming like charged particles through her changing expressions and gestures?
She would trip over her feet if she thought she was being watched - she confided in Edward that she found it an ordeal to be in the street, walking towards a friend from a distance.
Edward laid his hand over Florence's and said, for the hundredth time that day, in a whisper, 'I love you,' and she said it straight back, and she truly meant it.
This was still the era - it would end later in that famous decade - when to be young was a social encumbrance, a mark of irrelevance, a faintly embarrassing condition for which marriage was the beginning of a cure.
Folk vi passerte kikket inn gjennom rutene, og jeg lurte på hvor tydelig det var at vi ikke var som dem. Et blikk på Stormsenteret var sannsynligvis nok. Hun satt og pellet seg i nesen.
Voksne er så gjerrige med forklaringer. De tror sannheten er skremmende, men da kjenner de ikke barnets grenseløse fantasi.
Og i tillegg hadde han funnet den blå fløyelskjolen, som jeg engang hadde kjøpt i et anfall av begeistring over å være til
Det var kanskje på tide med en hårvask, for ikke å si en dusj. Håret var ikke lyst lenger, men så skittent at det var mørkt. Jeg trengte jo ikke å se ut som Nøkken selv om jeg skulle dø
En må være forsiktig med å danse fort. En kan danse energisk, men ikke hemningsløst,og en må hele tiden være på vakt, for ikke å bli revet med av musikkens makt. En må unngå umoralske ønsker under dansen, og å danse erotisk er å gå over streken for kristen sømmelighet.
If zero could dig all day and still have the strenght to learn, then he should have been able to dig all day and still have the strenght to teach.
Enig! Og veldig fin å lese på engelsk som du sier, et enkelt og greit språk uten overflødige ord. I tillegg var den veldig spennende!
Enig i at den ikke var noe særlig morsom.. Hadde forventet litt mer fra Knut Nærum..
Jeg kler meg godt, og svetter som en ape
"When I was younger everything seemed possible. Now nothing does."
She still didn't seem to know what to do with her hands or where to look, (...)
Emma had always envied those people who spoke their minds, who said what they felt without attention to social nicety. She had never been one of those people, but even so now felt an F-sound forming on her bottom lip.