Bokelskere.no

Hold ut. Det er det jeg ber deg om hele tiden. Om å holde ut. Ikke gi opp. Bare vente på hjelp. Likevel er neglene mine nedbitte.

Hold ut. Omtrent så enkelt som det. Eller så vanskelig. Som en formel mot et eller annet, eller for noe. Bare denne ene, korte setningen, disse to ordene, klippet ut fra en avis, gulnet i kantene, slått opp på døren ut til korridoren, ut til sykehusets tilsynelatende uendelige rekker av rom og dører, ut til mottaket, parkeringsplassen, ambulansene, menneskene, avisutklipp med to ord: Hold ut. Sort på hvitt.

Og Jarle kunne ikke la være å tenke at uansett hvor forskrudd, ja rett og slett stygt, denne dama var komponert, uansett hvor merkelig det var at hun ønsket å fortelle historien om seg selv som en kanin, og uansett hvor latterlig det var at hun sto foran ham og snakket, svakt lespende på grunn av de store kanintennene, formet som en hvit og vaggende pære, så var alt ved henne direkte opphissende

Nå kan man si at det er kvinnens eldste problem, at når hun forsøker å bli tatt på alvor, må hun likevel finne seg i å bli begjært, slik at mange menn vil ha vansker med å høre hva en kvinne sier, uansett hvor mye de faktisk forsøker, rett og slett fordi ønsket om å ligge med henne så å si alltid vil være sterkere enn ønsket om å lytte til det hun har å si

Jeg tror ikke at mennesket er ondt, eller at mennesket er godt, - jeg tror at mennesket er delvis ondt og delvis godt. Hvilken side som skal få vokse og utvikle seg, avhenger av oss selv. På en planet hvor mennesker fritt har valgt å la seg brenne levende for sannhetens skyld, må det gode ha store muligheter.

-Det er ingen grenser satt for det onde. Lidelsen er uten ende. Smerten har ingen mening. Og sjakalene og hyenene og åtselgribbene, skorpionene og slangene svarte ham: -Sannelig, du har rett! Alt er meningsløst.

Skal vi tilpasse samfunnet til mennesket, eller mennesket til samfunnet?

Det er bare vår egen klode, unge Gea, som byr på vanskeligheter, - jorden er altså solsystemets eneste problemklode. Følgelig må årsaken, Ondets Rot, være å søke her. Men jeg elsker denne planeten!

"Plutselig lå det ikke lenger døde barn på gatene," sa hun: "Dette er den målestokken man må anvende på revolusjonen: De ihjelsultede barna som alltid lå i veien når man skulle ut."

This is how the entire course of a life can be changed - by doing nothing.

She wanted to be in love and be herself. But to be herself, she had to say no all the time. And then she was no longer herself.

She was not in love, or out of love - she felt nothing. She just wanted to be here alone in the dusk against the bulk of her giant tree.

He was discovering that being in love was not a steady state, but a matter of fresh surges or waves, and he was experiencing one now.

She needed to feel close to him in order to hold down the demon of panic she knew was ready to overwhelm her.

He was simply impatient for his life, the real story, to start, amd the way things were arranged, it could not do so until he had passed his exams.

He was not his mother, nor was he his family, and one day he would leave, and would return only as a visitor.

His manner was careful, somewhat distant - this was a conversation he must have rehearsed in his thoughts.

Falling in love was revealing to her just how odd she was, how habitually sealed off in her everyday thoughts. Whenever Edward asked, How do you feel?, or, What are you thinking? she always made an awkward answer. Had it taken her this long to discover that she lacked some simple mental trick that everyone else had, a mechanism so ordinary that no one ever mentioned it, an immediate sensual connection to people and events, and to her own needs and desires? All these years she had lived in isolation within herself and, strangely, from herself, never wanting or daring to look back.