De er mennesker det er lov å pisse på, for å så klage over at de lukter vondt
Når du får ditt første barn, vil kanskje en fra nabolaget levere blomster på døren din. Når begravelsesbilen henter deg mange år senere, står naboen i vinduet og ser på. Naboskap følger deg hele livet
Det var vanskelig å åpne munnen, det var ikke noe språk for disse tinga
Et tenåringshjerte er hardt på utsida, men helt mykt inni
og du
var i eit mindretal
i deg sjølv
Du sier du er redd for å møte foreldrene mine.
Du sier de kanskje synes du er en tulling
At faren min ser skummel ut på bilde
Jeg sier du ikke trenger å fortelle om studiene
Du trenger heller ikke å fortelle dem det med all gjelda
Du sier du ikke liker hemmeligheter
Jeg sier at det ikke er hemmelig
Jeg sier jeg bare vil at de skal like deg
Den begynner som en flis i øyet, en ørliten makk i systemet, men vokser i takt med spisingen. Inntil det kan settes likhetstegn mellom den og kroppen. Inntil den ene er hele den andre og omvendt. Angstens progresjon : fra å være altetende til å bli alt
Jeg husker at jeg tenkte: Er der slik at jeg har fått alt, og de ingenting, av det som er leit i denne verden?
Velkommen til oss. Her bor døden
Bacchus fikk ikke cellegift. Lillehjernen hans ble ikke strålt i stykker. Han gikk ikke på hormonkur så han føyk opp i vekt. Han måtte ikke gå på morfin, begynte aldri å skjelve, slet ikke med depresjoner og søvnløshet. Bacchus fikk aldri dårlig råd, måtte aldri gå til Nav for å tigge om hjelp. Han mistet ikke jobben, mistet ikke det sosiale livet sitt, ble aldri ensom, ble aldri uføretrygda
Alt vi ønsker å si, som vi ikke får sagt, og som vi fortsetter å ønske å si, ikke fordi vi ønsker å si det, men fordi vi ikke får sagt det
ekte kjærleik rustar ikkje
men ein må belaga seg
på å gå over den
med jamne mellomrom
seier
at eg ikkje
skal stryke sorga med pulsen
for du har óg andre kjensler
som treng kos og stell
korleis kan eg elska den
du er no
når du held meg i handa
og ikkje
er her lenger
googlar hendene dine
munnen
augo
får ingen treff
du
er i eit område utan dekning
De var sikkert bare veldig redde for ham.
Og det er ganske vanlig at voksne blir sinte når de egentlig er redde
Barn også, egentlig
Hvorfor er det sånn?
Nei, det vêr jeg ikke
Det er uansett ikke noe lurt, for det er ingen som trøster når man er sint
Jeg skjønner bare ikke hvorfor alle følelsene vil kle seg ut hele tiden. Det hadde vært bedre om de bare var sånn som de var
et menneske lever så lenge man husker det
Angsten eter sjelen. Som hadde vært en presis ting å si, hadde sjelen funnes. Men det er nok mer omfattende enn som så. Dessverre. Angsten eter nemlig alt. Den er en bendelorm
Vi er i stand til å misunne nær sagt hva det skal være, bare det er noen andre som er i bisittelse av det og ikke vi