Bokelskere.no

Så tok eg delvis feil. Det får så vere. Eg kjenner ikkje romanen, som radioteaterversjonen bygger på (og har ikkje fått så veldig lyst til å lese han heller), og det kan hende at romanen inneheld spor som lesaren kan bruke for å prøve å løyse mysteriet. Men i radioens påskekrim kom det fullt opp av informasjon som lesaren ikkje kunne tenkje seg til sjølv, ei avsløring av Eileens fortid som det vanskeleg å finne på bakgrunn av samtalene i påskekrimmen. Jaså, var det slik det hang saman, tenkjer vi, utan å ha ha hatt høve til å vere med på oppklaringa. Slik er det ikkje hos Agatha Christie når ho er på sitt beste. Men greitt nok å lytte til når ein har litt ferie ..

Jo, så klart at dette er godt sagt, men uttrykket stammar ikkje frå Chandler, noko han heller ikkje påstår, for det blir sagt i radioteaterversjonen at franskmennene har eit godt uttrykk for å ta farvel. Og uttrykket stammar frå Mme de Staël, så vidt eg veit, og heiter "Partir, c'est mourir un peu". Godt sagt, uansett.

Det er sjelden jeg avbryter bøker, men her var historien så tynn og innpakkingen så tykk. Det ble for lite fremdrift for meg. Jeg ser at det er en god bok, med mye poetisk språk, men i mine utålmodige øyne blir det for lite action.

Se for deg at du er ute og kjører bil. Først holder du 30,40 og bilen er tilsynelatende en småputrende Lada. Hastigheten øker, motorduren blir dypere, og når du passerer 80 kilometer i timen flerres skinnet av bilen med et rykk, og du kjører den kuleste racerbilen i verden. Nå ligger veiene åpne og tomme foran deg, og fartsgrenser finnes ikke. Du suser avgårde i 150 og livet er herlig. Sånn er denne boken!

Trur det var slik:

Chicago, du slumrende drømmeby, ved bredden av Michigan-vannet,
deilig om kvelden og i morgengry, må jeg sanne, må jeg sanne,
Deilig i dårlig vær, da smeller det så det drønner her, og med solen over by,
kan du pumpe ham full av bly, å, Chicago, mitt Chicago.

Chicago, deg lengter jeg alltid tll, du fyller mitt bankende hjerte,
der vet jeg bestandig hva jeg vil, jeg vil knerte, jeg vil knerte,
Deilig i dårlig vær, da smeller det så det drønner her, og med solen over by,
kan du pumpe ham full av bly, å, Chicago, mitt Chicago.

Og det gjorde det. Kom eit mord til, altså. Ikkje så overraskande; handlinga skal drivast fram. Vi er kanskje ikkje så mykje klokare – Candy er vel eit sidespor, og Eileen er for opplagt? Er Marlowes analyse av skotet riktig? Kva var mellom Roger og Linda? Pappa Potter er autoritær – kan dette bety noko for saka? Eg ser ingen klare motiv her. Og kva med tittelen? Er det andre som har klarare teoriar? Svaret kjem i kveld.

Nei, her lyt eg nok rette opp både astronomien og ortografien: "Og med solen over by" og ortografien: "Bonzo" (med c blir uttalen /k/).

Det høres veldig koselig ut :-) Hva slags rase er det?

Det høres ut som litt av en påske, god bedring til dere alle!

Ja. Hos Christie skal harmonien i det borgarlege samfunnet opprettast på ny, etter mordet; hos Chandler er nok ikkje dette hovudpoenget, nei (dette betyr ikkje at eg ikkje liker måten Christie legg opp til mysteriet på - eller likte, da, da eg las bøkene hennes i unge år). Vi får sjå kva som kjem. Eg har ingen teori om mordaren - ennå. Det kjem sikkert eit nytt mord.

Det vi nå veit, etter andre episode («Kvinnen med de fiolblå øynene»), er at Philip Marlowe har funne Terry Lennox dritings og har teke han med seg heim. Så vart kona til Terry, Silvia, myrda. Ho er dotter, ikkje til Harry Potter, det ville ha vore biologisk umogleg, men til avismagnaten Harlan Potter. Ekteskapet mellom Terry og Solvia har ikkje vore direkte idyllisk, så denne Terry blir jo mistenkt og får vår helt Marlowe til å køyre seg til México. Marlowe blir deretter oppsøkt av forleggaren Howard Spence, som vil at han skal følgje med i kva forfattaren Roger Wade gjer. Dette er jo som midt i blinken for bokelskarar! Marlowe møter kona til Wade, Eileen (som Ane Dahl Torp speler akkurat slik som vi har tenkt oss at denne Eileen er – «kvinnen med de fiolblå øynene» har nesten (her er eg ironisk) homeriske dimensjonat (i Odysseen er Athene alltid utstyrt med blåe auge). Denne Wade er hard på flaska, får vi vite. og Spencer og Eileen fryktar at noko kan gå gale før boka hans er ferdig (i kor stor grad vi bokelskarar i så fall vil gå glipp av noko her, er ikkje så lett å seie). Marlowe treffer Wade og tek på seg oppdraget. Marlowe treffer også eit kvinnemenneske til, Linda Loring (fint spelt av Andrea Bræin Hovig), som er syster til Sylvia, utan at ho verkar påfallande lei seg over at Linda er daud. Linda kjenner, seier ho, og ikkje overaskande, ekteparet Wade. Mannen til Linda er sjalu, får vi vite. Wade ringer og seier, med fyllerøyst, «Det går dårleg med meg». Ikkje akkurat det heilt store, synest eg, men godt å sitte med eit glas vin og høyre på påskekrimmen og merke at ein har fri. Så dukkar det vel opp fleire mysterium, men det er som det skal vere i denne sjangeren.

Etter å ha sjekket Amazon.com's daglige kindle-deal ser det ut til at jeg må oppdatere.
Etter noen fantastiske timer i solen lastet jeg nettopp ned House of Bathory av Linda Lafferty. Historien er basert på ryktene om Elizabeth Báthory, kjent som "The Blood Countess", som levde på 1600-tallet i Ungarn/Sovakia og var kjent for å ha myrdet hundrevis av unge jenter. Perfekt påskegrøss så langt. Jeg kommer nok også til å se innom de andre bøkene, men dette ser ut til å bli hovedboken i helgen.

Er ennå i den fyrste delen. Tilfeldigvis i kap. 16, "Henrettelsen" (av Jesjua), på langfredag, og tilfeldigvis begynner kap. 17, "En urolig dag", framleis på denne fredagen, med "Fredag morgen, altså dagen etter den forbannede seansen, [...]." Eg håper på ein roleg dag med sol og frisk luft og deretter ferdiglesing av fyrste delen.

Nei, denne Nesbø kjenner eg ikkje. Takke meg til Holmes, Maigret, Marple og Poirot.

Den dramatiserte versjonen av romanen begynte i radioen i dag. Merkeleg at at alt skal dreie seg om kriminallitteratur på denne tida (jo, eg veit kva som utløyste feberen). Men Lasse Kolsrud som Philip Marlowe gjorde ikkje så verst inntrykk, og det er nok spenning i lufta til neste episode, så eg vel å følgje med på ferda.

Du må være veldig god på organisering! Må si jeg er mektig imponert om du klarer å holde styr på både bibliotek, bøker og leveringsfrister, i tillegg til at du rekker å lese de.

God tur! Det er nok ikke mange som feirer påske som den først var ment, men jeg tror de fleste koser seg med fridager :-)