Bokelskere.no

Tolkien, så klart. Lette spørsmål i dag. Så langt, i alle fall: Men kva for ein italiensk forfattar skreiv ein roman om ei dame som såg eit veldig kjent skodespel av ein veldig kjend norsk forfattar, og som dermed fekk eit nytt syn på livet?

Det var dette diktet som eg tenkte på, i alle fall. Jo, kanskje det finst eit anna eit? Den som les, finn!

Ja! Og eit av litteraturhistorias finaste rim:

Og jeg har lagt meg. Men et klokkespill
slår plutselig alarm i hodeputen:
et gutteværelsevindu klirrer til
av sten mot ruten.
Og det er ingenting man heller vil
enn å bli vekket litt i sommernatten,
for vel er klokken 12 – men jeg er 18.

Tidligere i vår var jeg så fornøyd når jeg for første gang på mange år så hestehov. Denne uken fant jeg ut at vi har en stor skråning med hvitveis bare noen meter utenfor hagen, noen av de har til og med forvillet seg inn i den. Hverdagslykke!

Det er meldt bra vær i helgen så jeg vet ikke hvor mye lesing det blir, men jeg satser på å bli ferdig med lydboken The Horror at Red Hook av H. P. Lovecraft. Lydbøker er fortsatt noe jeg prøver å venne meg til, men siden jeg ikke får lest vanlige bøker ute så prøver jeg stadig.
Min hovedbok er House of Bathory av Linda Lafferty, denne boken er basert på ryktene om "The Blood Countess" Elizabeth Báthory. Hun skal ha torturert og drept 600 unge jenter for å bade i blodet deres, verken antallet eller blodbadingen er offisielt bekreftert.
I tillegg har jeg The Master and Margarita som ligger og skuler på meg, nå er jeg såvidt kommet i gang igjen med del 2. Forhåpentligvis forsvinner jeg inn i dette universet i løpet av helgen.

God helg!

Bra! Jens Bjørneboe! Verre å finne på spørsmål enn å svare! Men: I kva for dikt skriv den eine av dei om begge to?

Gabriel García Márquez: Cien años de soledad ("Hundre års einsemd"). I ein norsk roman om m.a. skolen er forfattaren, når han sett namn på personar med visse oppfatningar, tydeleg inspirert av tittelen på ein roman av ein utanlandsk forfattar som reiste med Hurtigruta. Kva for to forfattarar og kva for to romanar tenkjer eg på?

Tidsplanen for MM passar meg veldig godt. Sidan det er opp til kvar enkelt å prioritere lesinga si, er det vanskeleg å finne ein som alle vil slutte opp om. Sjølv har eg mine eigne prioriteringar slik at denne fine lesesirkelen kjem litt bak den fordelinga eg har funne fram til av skjønnlitteratur frå Latin-Amerika, årets skjønnlitterære bøker, nord- og søramerikansk historie, grammatikkar og religionsvitskap. Det gjer meg ingenting om det blir fleirtal for ei bok eg ikkje er interessert i å lese (på ny eller for fyrste gong), og heller ikje om fristen ikkje passar. Men skal eg seie mi meining om spørsmålet, blir det: Fint med såpass lang tid som vi har nå og fint med tråd for kvar hovuddel (og fint om alle held seg til den tråden som er relevant) og for forfattaren generelt. Du styrer dette bra!

Takk skal du ha, dette var godt å høre. Jeg har ikke gitt opp, skal låne den med meg hjem igjen når jeg kjenner jeg har roen til å fortsette :)

Jeg liker godt hvordan disse to danskene skriver, vekslingen mellom fortellerstemmene fungerer bra, språket er kjapt og greit med korte setninger og ikke mye "fyllmasse". Plottet er definitivt originalt, og denne hellige alliansen er i mine øyne troverdig. Det var få utbroderinger, ingen gjentagelser, sløve klisjèer eller hakkete setningsoppbygning, her var ikke en trykkfeil å irritere seg over en gang. Lesingen gikk helt knirkefritt, med høyt spenningsnivå og ditto leseglede, selv om "storyen" mot slutten ble litt rund i kantene, og litt for mye sto uavklart. (mer på bloggen)

Spennende om litteratur og Nobels litteraturpris

Ja, tenkte litt på Glahn, det er jo han som fortel, men han har vi vel for det meste kontroll over. Og han som svelt i Kristiania lurer heller ikkje lesaren. Vi får tenkje litt.

Ja, dette er interessant. Ein eg-person som eg hugsar ikkje er heilt til å stole på, eller som i alle fall skjuler noko for lesaren, er i Mord i pretegården av Agatha Christie, og det blir ein litt annan sjanger. Her burde vi ha hatt tid til å undersøke meir! Med det same, sidan du her ser på slutten av fyrste delen: Den einaste staden i desse kapitla der eg hugsar at Mesteren og Margarita refererer direkte til det nye styret i landet, er der ein planøkonom blir nemnd, utan at dette, så vidt eg kan sjå, har noko å seie. Elles er det nok av satire, som fleire har av oss har vore inne på.,

Da var du før meg! Gratulerer! Pablo Neruda: Veinte poemas de amor y una cancion desesperada!

Skarpe observasjonar! Ja, ikkje så lett å tolke dette. Eg merkar meg at forteljaren tek kontakt med lesaren og kommenterer, som eit stadoim mellom romantikken og den poestiske realismen ("Og nu, kjære Læser, ...") på den eine sida og meir moderne, eksperimentelle romanformer på den andre. Og Margarita flyg i lufta, usynleg, ikkje noko ukjent litterært motiv, dette. Dette er andre gongen eg les boka, og filmatiseringa har eg òg fått med meg, men ennå står mykje att å skjønne. Nå skal eg fyrst følgje med Margarita på ferda hennes ...

Jeg likte boken fra starten av, den var spennende, passe personlig og med et interessant blikk mot Israel/Palestina-konflikten. Men så drar historien seg så ut at det rett og slett blir for mye – boka er for lang, og henger seg for mye opp i gamle hendelser – som dessverre bare blir gjentakelser utover i boka.

Dessuten er løsningen for oppe i dagen for tidlig, det blir ikke den helt store spenningen gjennom historien.

Så jeg likte den ikke kjempegodt – og slutten tvang jeg meg mer eller mindre igjennom for å komme til avslutninge.

En sterkt forstyrret person kidnappet personer i par og gir dem en et forferdelig ultimatum. Den ene må dø for at den andre skal overleve og slippe fri. Når dette er valget man har, kommer man til å gjøre seg selv til drapsmann, eller dreper man seg selv for å redde den andre?
Hva er forbindelsen mellom ofrene? Hva er det som driver gjerningsmannen? Er dette bare en syk lek, eller finnes det en forklaring på gjerningsmannens handlinger?

Dette er bakgrunnen for denne første boken til M.J. Arlidge (mann eller dame? Bevisst sjekket jeg ikke dette på forhånd, for å se om jeg klarte å finne det ut selv – jeg har enda ikke sjekket, men er veldig sikker på at det er en kvinnelige forfatter.)

Boken er den første i en serie med etterforsker Helen Grace i hovedrollen, og hvis dette er standarden til forfatteren så kan jeg nesten ikke vente på neste bok! Denne var super-hyper-spennende, ekkel og krypende skummel. Herlig psykologisk krim akkurat slik jeg elsker den. De valgene ofrene står ovenfor er grusomme, og den overlevendes ettervirkninger gjør at historien får en ekstra dybde.

Sitatet er frå Pan.

Hotellet for bokelskere