Siden jeg la bort boken i påsken har jeg hatt litt problemer med å komme igang igjen. Jeg begynte såvidt det var, men ble avbrutt av noen personlige grunner som gjorde at jeg la den bort igjen. Nå hadde jeg virkelig tenkt å ta i et tak igjen, men tror du ikke at boken nå har forsvunnet?
Siste del kommer helt sikkert til å bli lest, jeg føler ikke at jeg er ferdig med boken ennå, men det får vente til boken dukker opp igjen.
Takk for informasjon, jeg har ikke funnet den noe sted så det får ikke hjelpe om den koster litt. Siden jeg fyller 30 til sommeren så kan jeg kanskje lure noen til å kjøpe den til meg :-)
Jeg kunne ligge der i mørket og vente på lyden av mors fottrinn,
forberedt på å se det glimte i et knivblad. Jeg hørte lyder – kanskje
brødrene mine som rørte seg der oppe i annen etasje eller som snek seg
ut i natten – og jeg undret meg: Var dette lyder av noen som var på
vei ned for å drepe oss?
Dette er en dokumentarisk bok hvor vi følger familien Gilmore fra Mikals besteforeldres tid og framover. Han har skrevet boken i et forsøk på å forstå hvordan ting ble som de ble. Familien er hjemsøkt av tragedier, ondskap og vold. Barna dreper enten seg selv eller andre, og Mikal lurer på om man kan finne punktet der man kan si at «her gikk det galt».
I 1977 ble hans bror, Gary Gilmore, henrettet for kaldblodige drap på to menn. Før dette hadde han gått inn og ut (mest inn) av ungdomsanstalter og fengsler. Han kjente ikke noe annet liv, og kanskje var friheten skremmende for ham. Han var den første personen som ble henrettet på lang tid i staten Utah og skapte stor oppmerksomhet idet han selv ba om at dommen skulle fullbyrdes, ved skyting!
Det er en utrolig sterk bok – vi følger tre generasjoner Gilmore for å se på historikken, fra mormon-tilhørigheten, til et omflakkende liv på rømmen fra myndighetene og etterhvert et forsøk på å skape et hjem. Vi følger de tre barna Gilmores skjebner, hvor man kan si at de er preget av sin kaotiske oppvekst – med en meget voldelig far og en mildt sagt smågal mor (se sitatet over).
Jeg ble fullstendig fengslet av denne historien, den får en til å tenke på hvorfor folk blir som de blir, og hvorfor de tar de valgene de gjør. En ser også godt hva familien betyr i oppveksten, og hvordan man arver sine foreldre og må betale for deres synder.
Maisalget er igang. Stort sett alle nettbutikkene setter ned prisene på noen av fjorårets bestselgere. Det ser ikke ut til å være noe organisert salg som Mammutsalget, her gjelder det å holde øynene åpne. Prisene varierer stort fra butikk til butikk.
Ett eksempel er Politi av Jo Nesbø, den kan du nå få til vanlig pris på 349, helt ned til 89 kr. Det er mye å spare på å velge rett butikk!
Månedene flyr av gårde de og ja :-)
Det har blitt få bøker i april, men det har til gjengjeld vært gode bøker. Min absolutte favoritt er Fagerskinna, sagaen om Norges konger. Overraskende spennende og enkel å lese. Jeg tok for meg noen kapitler hver dag, jeg brukte lang tid og koste meg med historiene og skaldedikt. Nå er jeg interessert i å lese Heimskringla, men det ser ut som det blir vanskelig å få tak i den.
Likte også godt House of Bathory og Anybodys daughter, men begge disse hadde svakheter som gjør at de ikke rekker helt opp.
Ja, og dette bekreftar det som eg skreiv om at det ikkje var forbod mot religion, for "offisiell gudsfornektelse" er noko anna. Eg har lese at religion dessverre var forbode i Albania, og eg meiner å ha sett at det same er tilfelle i Nord-Korea. At det i praksis i Sovjetunionen - og seinare i andre land - kunne få farlege følgjer å vere truande, er likevel ein tragisk realitet.
Eg sluttar meg til alle dei som melder om eit ambivalent syn på boka - men du verda for nokre høgdepunkt! Eg trur ikkje at ein kan finne heilt klare parallellar mellom alt i romanen og forhold i forfattaren si samtid og i historia, at katta symboliserer noko spesifikt o.l. Det er fint å sjå korleis forfattaren er tidleg ute med moderne teknikkar - boka må jo kallast heilt unik på mange måtar, og har sikkert inspirert mange til å skrive i nye banar. Dei sidene som i mindre grad appelerte til meg, skal eg ikkje kommentere i denne omgang. Noko av det beste var slutten, der dei to historiene flaut saman og greip inn i einannan. Eg har også bestilt boka på russisk for å sjå etter ein del uttrykk i original, men tida strekk ikkje til for å lese henne på ny på Bulgakovs eige språk. Eg trur så absolutt at eg vil ta fram att boka om nokre år og prøve å forstå litt meir, ikkje minst på bakgrunn av dei mange engasjerte innlegga her i diskusjonstråden!
Grunnlova frå 1936 representerte kanskje det som gjaldt i teorien. Eg har aldri lese om noko forbod, men realitetane var sikkert slik som Ingunn viser i innlegget sitt. Dessverre. Fint om vi kunne få oppklart dette.
Fint. Eg skal avspasere litt, og i tilfelle eg ikkje kjem tilbake før fristane dine går ut, vil eg gjerne melde på Karen Blixen: Syv fantastiske fortællinger (1935).
Har lagt inn Grimbergserien her, om du skulle ha interesse av å registrere dei i samlinga di.
[Dette er en fantastisk bok! Intet mindre.... Den grep meg hardt rundt hjerterota og holdt fast. Flyktningestrømmen fra Afrika til Europa består ikke bare av mennesker som drømmer om en vei til et mer lukrativt liv, her er det mange skjebner. Fattigdom, savn, håp og drømmer i skjønn forening. Skal en tro forlaget, er denne strømmen av båtflyktninger økende, ikke bare et svakt minne fra min barndoms nyhetssendinger. For, jeg synes ikke vi hører så ofte om det nå, som på 80-tallet.
Kaptein Piracci går i denne historien gjennom en personlig forvandling av de sjeldne. Han er på bunnen et godt menneske, men har i hele sitt liv jobbet med å avskjære flyktninger som kommer sjøveien fra Afrika til Italia. Et møte med en dame som ankom to år tidligere får ham til å tenke over hva det egentlig er han driver med.
Den andre historien er den til Suleiman, som er en av de som vil flykte til Europa. Denne historien er full av små overraskelser, mye blir sagt med få ord, og og selv om settingen er uendelig fattigdom, skjer det noe stort i møte mellom mennesker.
Dette er en av de få bøkene hvor jeg dagen etter jeg har avsluttet den, tenker at dette er en bok jeg må lese på nytt om ikke lenge. En liten diamant med mange fasetter, som med et elegant grep samles til et hele. Anbefales på det sterkeste!]1
Her økte bokhylla med ei bok i går: Født feminist av Marte Breen. Boka kjøpte jeg på flyplassen og all honnør til bokhandelen, tviler på at boka finnes i bokhandelen hjemme.
Jeg har lest flere debattinnlegg av Breen og synes hun er en person som tenker både langsiktig og bredt. Skal nok komme tilbake med en nærmere beskrivelse av boka etter hvert. Så langt kan jeg si at boka er lettlest og jeg tror den kan interessere også de som til vanlig ikke leser så mye sakprosa.
Det fungerer i utgangspunktet helt greit for meg sånn vi gjør nå, men om det blir noen endringer så er jeg enig med Lillevi.
Strammere frister er greit, så lenge vi da utvider pausene mellom hver bok.
Kanskje er dette ei form for pars pro toto? Men ikkje i den vanlege bruken ...
Det er en litt merkelig opplevelse å lese Mesteren.. for min del, noen ganger blir jeg oppslukt, men så har jeg problemer med å ta den fram igjen når jeg har lagt den bort. Veldig motstridende følelser.
Så deilig, det er jo perfekt ferievær her på Østlandet.
Høstkvelder er veldig koselige, men nå som jeg har egen uteplass må jeg si at jeg setter utrolig pris på godværet. Siden jeg er et sommerbarn så er det noe spesielt når våren kommer, men jeg setter pris på alle årstidene. Vinteren er nok ikke min favoritt, det må jeg bare innrømme.
Så fint! Ja, slik var det!
Ingen svar så langt - og eg reiser bort snart. Da snur vi på flisa: Den italienske forfattaren Sibilla Aleramo gav i 1906 ut romanen Una donna, der hovudpersonen får nytt perspektiv på livet og ekteskapet etter å ha sett ei oppsetting av eit kjent norsk skodepel. Kva for eit?