"Do? Why, you must learn to form your letters and keep the line.
What's the use of writing at all if nobody can understand it?" asked
Caleb, energetically, quite preoccupied with the bad quality of the
work.
At that time the opinion existed that it was beneath a gentleman to
write legibly, or with a hand in the least suitable to a clerk. Fred
wrote the lines demanded in a hand as gentlemanly as that of any
viscount or bishop of the day: the vowels were all alike and the
consonants only distinguishable as turning up or down, the strokes had
a blotted solidity and the letters disdained to keep the line - in
short, it was a manuscript of that venerable kind easy to interpret
when you know beforehand what the writer means.
"That depends," said Caleb, turning his head on one side and lowering his voice, with the air of a man who felt himself to be saying something deeply religious. "You must be sure of two things: you must love your work, and not be always looking over the edge of it, wanting your play to begin. And the other is, you must not be ashamed of your work, and think it would be more honorable to you to be doing something else. You must have a pride in your own work and in learning to do it well, and not be always saying, There's this and there's that—if I had this or that to do, I might make something of it. No matter what a man is — I wouldn't give twopence for him" — here Caleb's mouth looked bitter, and he snapped his fingers — "whether he was the prime minister or the rick-thatcher, if he didn't do well what he undertook to do"
Slik en tispe med råte i ørene bortvises overalt, slik bortvises en snakkesalig elev som motsetter seg det han får beskjed om og har slett moral. (4)
Ulydige elever som er grove i målet og har slett oppførsel driver selv den mildeste læremester til sinne. Men flinke elever som tilpasser seg sin læremesters hjerte, vil raskt blidgjøre selv læremestere med kort lunte. (13)
Hvis en av hans lærere snakker til ham, skal han aldri svare ham med stillhet, men betrakte det som en velsignelse. Han skal ivrig vente på lærerens ordre og alltid holde seg i nærheten av ham, klar til å tjene ham. (20)
En oppvakt elev blir aldri irritert, enten hans læremester snakker mye eller lite. En oppvakt elev skal reise seg fra sitt sete og høre på det hans læremester sier. (21)
En elev skal ikke gjøre sin lærer sint, ei heller skal han selv bli sint. Han skal ikke fornærme sin vise læremester, og han skal ikke terge ham ved å påpeke hans feil. (40)
Hvis han ser at hans læremester er sint, skal han roe ham ned med mild oppførsel. Med foldede hender skal han stagge hans sinne og love at han ikke skal oppføre seg slik igjen. (41)
En god elev skal vite hva hans læremester tenker og skjønne meningen i hans tale. Disse skal han ta til seg, og ved ord og handling se til at hans læremesters ønsker utføres. (43)
"Blåbær-li": I dette diktet bruker Garborg kontrast for å vise kva Veslemøy føler for Jon: Ho fortel korleis ho ville behandle "den reven rau'" og "den stygge skrubb", om dei skullle dukke opp i blåbærlia: Dei skal få "smake staven"og få "ein god på snuten" med "ein bjørkekubb". ("den bjønnen stor", derimot, ser ho tydelegvis ikkje som ein fare?). Så bruker ho kubbemotivet frå strofa om ulven ("eg tok meg ein bjørkekubb / og gav han ein god på snuten") og fører det over på Jon, "den snille gut", som òg "fekk vel ein på sin trut, / men helst på ein annan måte": Eit kyss, altså. Hoo slår tanken frå seg: "Å tøv, kva tenkjer eg på!" Pliktene kallar: "Eg må til buskapen sjå; -" . men det er Dokka, som ho tidlegare assosiserte med Jon, som er i tankane hennes ("ho Dokka drøymer um salt"), altså blir ho ikkje kvitt tanken på Jon, som lever i henne under arbeidet, nesten i form av Dokka, kunne ein seie.
"Veslemøy lengtar": Det tittelen fortel om motivet i diktet, bygger oppattakingane opp under: Tretti gonger bruker Veslemøy "mor", objektet for lengten - fyrst talar ho om mora ("ho mor"), altså i 3. person eintal, og så, etter kvart som intensiteten i lengten aukar, går ho over til 2. person og vender seg direkte til objektet: "du mor", for til slutt, med eigedomsordet mi, å presisere forholdet mellom dei to: "du mi mor". Slik reagerer Veslemøy på "alt [som] er framandt og nytt og vondt", som "stirer kaldøygt" på henne frå alle kantar.
Opptaksfunksjonen blir mye brukt for tiden, for å si det sånn :-)
Augustus fandt, at der indeholdtes megen visdom i disse ord. - "Ja," tænkte han, "hvis mit liv var en marionetkomedie, hvori jeg havde fået den godt lært, så vilde det hele være let og charmant." Menneskene i dette land syntes ham til en vis grad at virkeliggøre et sådant ideal. - De var lige så vel bevandrede i livets rædsler og mirakler som de små skuespillere oppe på scenen i digterens fantasiverden. For menneskene i Norden er sjælens stærke bevægelser frygtelig oprivende, og i lidenskabernes vold taler de stammende og i udbrud, men Sydens folk deklamerer flydende midt i deres stormende sjælekvaler, som om livet i alle dets mest svimlende svingninger var en komedie, hvorpå de hadde holdt mange prøver og til sidst generalprøve. - "Hvis jeg nu virkelig," tænkte Augustus, "langt om længe er kommet ind i en marionetkomedie, så vil jeg passe godt på, at jeg ikke kommer ud af den igen."
""Dokka"": Her ser vi korleis Garborg bruker namnet på "den snille guten" til - gjennom raimmet - å vise kva han representerer:
Og kjære sei meg, trur du det er von ...
Sei, trur du eg må tenkja på han Jon?
Godt observert, det med boka. Eg har nok sekundærlitteratur ein stad, men tenkte å lese og nyte utan andre kommentarar enn dei som kjem frå bokelskarane. For nokre rim, forresten, her òg - "fyrste ykti" rimar på "bygt i"! Haugtussa står ikkje tilbake for Peer Gynt! Men møtet med Jon representerer òg møtet med ein som tek henne som ho er, ein som ikkje kjenner "Haugtussa-namnet". Og Jon blir knytt til Dokka, som han kjæler før han går: "Men Dokka fekk frå same stund ho kjær."
På fjellveg: Stikk imot Ibsenfigurar, dette - å kjenne seg innestengd på fjellvegen og i fjellet! Ord som "innestengd", "stengjer" (to gonger) og "som gravi ned" viser at fjell ikkje er fridom og liv, som hos Ibsen.
Sammen med kona Aino, og jobben på Myntholm slott, trives Jack veldig godt. Han starter i det små med undersøkelser angående en gammel historie fra slottet, men merker plutselig at det er vanskelig for ham å holde kontakten med mennesker. Kollegene begynner med prosjekter uten ham, moren hans kjenner ham ikke igjen og en dag han kommer hjem til kona etter jobb – er hun sammen med en annen mann og har ingen peiling på hvem Jack er.
Boken tar videre for seg hvordan man er som menneske når man ikke har andre mennesker å forholde seg til, når ingen vet hvem du er og den eneste som vet at du eksisterer er deg selv.
Uten vitne til det liv man har fått tildelt, eksisterer ikke livet.
Jeg må innrømme at jeg synes hele boka var litt rar. Den peker på noe eksistensielt hos oss mennesker, og filosoferer rundt dette med hvordan vi eksisterer – og gammel og ny historie får plutselig mening – men samtidig mangler det for min del en god forklaring på hva som skjer, og hvorfor, og hvordan… For meg mangler det en dypere mening og en årsakssammenheng som jeg kan tro på…og plutselig er boka bare slutt uten at jeg fikk de svarene jeg søkte og som var årsaken til at jeg leste meg gjennom hele – en søken etter et svar som aldri kom.
Så deilig å ha noe som gleder på den måten. Jeg har nok ikke kommet helt inn i norsk hockey da jeg synes nivået er noe helt annet i NHL. Naturlig nok vil jeg kanskje påstå, Norge er vel ikke kjent for å være være en hockey-nasjon. Kanskje kan Zuccarello være med å endre på det :-)
Det er to bøker som stikker seg ut i mai, den første er Twelve Years a Slave av Solomon Northup. Sterk og interessant lesning om Solomon som ble født fri og etterlot kone og barn da han ble lurt inn i slavehandelen.
Den andre boken er Haugtussa av Arne Garborg som startet litt tregt for min del, men som plutselig grep tak i meg.
At man SKAL følge norske lag har du nok rett i, men jeg har alltid valgt de lagene jeg synes er gøy å se på. Jeg hadde en periode der jeg synes fotball var veldig gøy, men å se de norske prøve å få det til var ikke like spennende. Istedet valgte jeg å heie på Brasil, selv om man kanskje ikke burde si det høyt :-)
Andre sportsgrener kan jeg lite om, men jeg kan forestille meg at det er det samme der. Nå har vi jo såpass god tilgang på forskjellige tv-kanaler at det er mulig å få kommentatorer fra andre land. Ellers synes jeg mye sport gjør seg godt sombakgrunnslyd når jeg leser bøker, jeg får med meg nok til å følge med, men slipper kjedsomheten med å se på alt.
Det har nok litt å si at festen var såpass langt unna, hadde det vært karaoke rett over veien ville jeg nok ikke syntes det var så veldig gøy :-)
Jeg var så heldig at jeg hadde venninner som var nesten like spesielle som meg. Vi var nok ikke så ulike andre småjenter, men det tok noen år før vi oppdaget at klær kunne ha andre farger enn svart.
Akkurat i den alderen blir ikke individualitet satt pris på, men heldigvis endrer det seg med alderen.
Det var noe av det jeg ble overrasket da jeg så VM-spill ifjor faktisk, det er et helt annet tempo i NHL. Husker jeg ikke helt feil så bruker de også mindre bane der. Og jeg har aldri sett en hockeykamp i levende live, skulle jeg gjort det så måtte det nok blitt en tur til NY :-)
Synes det er flott at du har muligheten til det og benytter deg av det. Høres ut som en vinn-vinn situasjon, de er sikkert glade for å kunne hjelpe til også. Og man blir aldri for gammel til å ta imot hjelp :-)
Deilig å ta en liten "ferie" hjemme hos foreldrene innimellom. Jeg hadde faktisk akkurat besøk av mine, de kom innom med litt forsyninger. Føler meg ganske bortskjemt når mamma baker brød og kommer innom med fryst middag til meg :-)
Hockey som er så gøy! Det tok noen år før jeg fikk øynene opp for det, det var faktisk etter å ha sett et intervju med Zuccarello der han fremsto som en veldig sympatisk person at jeg så en kamp. Da han ble hentet tilbake til Rangers var det en selvfølge at jeg måtte følge med :-)
Nå er jeg hekta og så fornøyd med at Rangers og Zuccarello gjør det så bra!
Gleder meg til å se noen kamper med høyt tempo og håper på mange gode runder.