Bokelskere.no

Er dere klare for helg nå?

Her går det tregt med lesingen så jeg satser på at det blir en blanding av lese- og filmhelg. Siden jeg er litt treg på filmfronten så har jeg flere filmer jeg lenge har hatt lyst til å se så nå er det på tide å få gjort det. Planen er å få sett Don John med favoritt Joseph Gordon-Levitt, Monster med Charlize Theron og Precious som jeg har planlagt å se i flere år.

På bokfronten er det lite endring siden forrige helg, jeg holder fortsatt på med Hell's angels av Hunter S. Thompson. Dette er så langt en god og interessant bok, men det går tregt akkurat nå.
Talking with My Mouth Full My Life as a Professional Eater av Gail Simmons er også fortsatt med meg. For matentusiaster og Top Chef-fans er denne verdt å få med seg.
Så får vi se om jeg også begynner på Far Goriot av Honoré de Balzac, som vi skal lese i lesesirkelen.

God helg bokelskere!

Har handlet fra Adlibris flere ganger og det har aldri vært noe problemer med å betale med kort, men de tar også faktura :-)

Det er litt vanskelig å si noe siden boken fortsatt er på vei, men jeg tenker ca 100 sider i uken bør være overkommelig for de fleste. Vi bør vel ta hensyn til de som ikke leser så mye, men jeg synes 3 uker bør holde lenge.
Diskusjonstrådene blir fort uoversiktlige, men om vi fortsetter med å være flinke til å merke innlegget med kapittel så bør det holde med to tråder.

Selvfølgelig og tusen takk :-)

Du får tak i den på Adlibris.no. Som Michael Jackson-fan er jeg helt sikker på at du kommer til å like den. Og du behøver ikke å beklage for at du ikke er her inne hver dag, det er noe av fordelen med nettet.

Her er forresten en liten kommentar om Michael Jackson Conspiracy.

Skjønn bok som jeg har både lest og lyttet til

Det blir lite lesing på meg og for tiden, men det er en bok som skiller seg ut allikevel.
Det er Bak lukkede dører en bok om voldtekt av Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse. Det er en grundig bok om den skjulte voldtekten og tar for seg definisjon, myter, historier og gjerningsmannen eller kvinnen, blant andre ting.

En bok jeg mener alle bør lese.

Misunner deg ikke snegletiden din, det må jeg bare si. Men høsten kommer nok snart tilbake :-)

Det er stort sett hvertfall to bøker her og. Hovedboken som er sengeboken min, og uteboken min som jeg leser noen sider i her og der.

Det var et "forfriskende" klipp fra en annen tid, her sitter de og røyker og snakker om konebanking mens publikum applauderer. Må si at Thompson ikke så ut som han var videre høy i hatten, men det hadde vel ikke de fleste som skylder HA 2 "kegs" øl vært.

Pickwick-klubben leste jeg faktisk under en felles-lesing her inne, en veldig artig bok.

Top Chef er en av mine favoritter og, men jeg har desverre bare sett de som har gått på norsk tv. Det er vel bare de 5 første tror jeg, i tillegg til Masters og Desserts. Å kjøpe de på DVD har ikke falt meg inn, men det tror jeg må vurderes.

Da er jeg nysgjerrig på hvilken film det blir/ble?

Er det ikke en teori om at man lærer selv om man sover? Mener jeg har hørt det, det er hvertfall det jeg trøster meg med når jeg sovner fra meditasjoner.

Det er greit å variere litt, så lenge det ikke blir overveldende. Greit å ha litt å velge i, selv om jeg ofte opplever at det går litt i stå om jeg har for mye på en gang.

Ingen ringare enn Nordahl Grieg tenkte slike tankar. I min venn Martin Nags Av full strupe!. Myter på gjengrodde stier i Norge anno 2013 (s. 187) kan vi lese dette:

Se, dette interiør! ... I denne peisestuen i London satt Nordahl Grieg hos gode venner, dagen før han, den 2. desember 1943, falt ned i et engelsk bombefly over Berlin ... Grieg var gjest hos vennene Helmer Dahl og fru Ellinor ...

Nordahl Grieg selv hadde skrivestue i dette ærverdige hus, Pinehurst Hill: "Det huset jeg bor i har engang tilhørt George Eliot, Englands Camilla Collett, det er et vidunderlig sted. En stor hvitmalt hall hvor de tender en rø lampe om aftenen, da er det som å være hjemme på Hop", skrev Nordahl Grieg selv i et brev...

Aphrodite Jones er et kjent navn innen True Crime-tv, det er derfor ikke overraskende at hun var med å dekke Jackson-rettssaken, selv om jeg ikke visste det før jeg fant denne boka. Hun har en egen stil som ofte kan føles litt sensasjonspreget, men jeg tror det har vært positivt med tanke på denne boken.

Jackson ble korsfestet av media både før, under og etter rettssaken, til tross for at juryen mente han var uskyldig i anklagene. Jones er veldig åpen og sier selv at hun var en av journalistene som hang seg på toget, dette nevner hun både i forord og etterord, men merkelig nok ser man ikke noe til det i boken. I ettertid endret hun mening og endte dermed opp å skrive denne boken. Dette er en oppsummering av rettssaken og viser hvorfor juryen kom til konklusjonen de gjorde, på den måten er det greit at hun ikke nevner sin egen rolle. Allikevel mener jeg hun med fordel kunne lagt inn sine egne tanker.

Boken er interessant og jeg lærte mye som jeg ikke fikk med meg under rettsaken. Du får høre vitnemål fra kjente stjerner, et frustrert aktorat og mye om hvem anklagerne var, i tillegg får du mye informasjon om den kjente Bashir-dokumentaren.
Den oppleves ikke som et referat, men en levende scene beskrevet med uttrykk og tanker. Det oppleves som litt irriterende at hun beskriver ansiktsuttrykk og mulige tanker, men det er også med på å gjøre boken lettvint og interessant. Det er noen svakheter ved boken, som at dette er et forsvar av Jackson og ikke en objektiv gjennomgang, men jeg synes boken var verdt å lese. Spesielt om man er Jacksom-fan og ønsker mer informasjon om rettsaken og kontroversene rundt den.

Dette er den eneste boken jeg har lest om rettsaken og det gjorde jeg mest fordi Aphrodite Jones er et navn jeg kjenner fra før. Personlig hadde jeg ingen mening om Jackson var skyldig eller ikke, men etter å ha lest denne boken så er det tydelig at det er mye som skurrer med tanke på grunnlaget for siktelsen.

Det første som slår meg er at dette var utrolig overfladisk. Hovedpersonen er overfladisk, handlingen er overfladisk (og litt provoserende) og språket er overfladisk. Og det stemmer da virkelig ikke med det bildet som har blitt tegnet av Paulo Coelho, ikke slik jeg har fått det med meg. Jeg har inntrykk av at han nærmest er livsendrende i sin filosofi og sitt menneskesyn – så da er vel moralen i denne boka at hvis du har det veldig godt og trygt, men likevel kjeder deg litt og lurer på om det ikke er noe mer, så er det selvfølgelig helt greit å være litt utro mot mannen din og alt blir fint og flott og perfekt igjen. (Derav min kommentar om litt provoserende handling).
Men det er ikke mer provoserende enn at jeg ristet lett på hodet og kom på at hele historien er så overfladisk at man nærmest ikke kunne forevente noen dypere forklaring på utroskap… de eneste ordene med dybde, er hentet fra andre; forfattere/filosofer/Bibelen…

Jeg har ikke lest mye Coelho tidligere – Alkymisten selvsagt, (som jeg synes var oppskrytt, men med forbehold om at jeg personlig ikke klarte å forstå den dypere meningen), Veronica vil dø (den likte jeg) og Manuskriptet i Accra (som jeg ikke skjønte noen verdens ting av. Er ikke det en bok bare stappet full av forskjellige sitater og moralske historier?)… Ja, også har jeg lest Elleve minutter ser jeg når jeg leser tittelen bak på denne boka, men den husker jeg absolutt ingenting av (hva handlet den om?).

Så nei, denne boken ga meg overhodet ingenting – men lettlest var den heldigvis, så jeg trengte ikke å bruke så innmari lang tid på den.

Det tok litt tid før historien satte seg – innledningen ble rett og slett litt for lang etter min smak. Jeg synes at hele boka med hell kunne ha vært stammet inn endel underveis. Det er masse spennende partier, men boka hadde ikke behøvd alle sine over 500 sider for å fortelle denne historien.

Historien er riktignok intrikat, spennende og god komponert – så selv om jeg nok skummet meg gjennom endel partier, er jeg til syvende og slutt veldig fornøyd med denne boka. Gregg Hurwitz er en god spenningsforfatter, som jeg kommer til å følge også heretter.

Nicolai Lilin tilhører Urkaene, et kriminelt folkeslag som under Stalin ble tvangsflyttet fra Sibir til Transnistria – på grensen mellom Moldova og Ukraina. Dette er en gruppe mennesker som er sterkt knyttet til hverandre, de følger strenge æresbegreper, har et komplekst hierarki og en dyp mistro til fremmede, og ikke minst til politi og styresmakter.

"I det sibirske samfunnet lærer man å drepe fra barnsben av. Vår livsfilosofi er tett forbundet med døden, og ungene blir lært at fare og død er en del av det å være til, og følgelig at det å dø og ta livet av noen er helt normalt, bare man har en gyldig grunn."

Det er veldig rart å lese denne boken, som sitatet over viser – lærer de barna sine til at å ta liv, det å faktisk drepe et annet menneske – er OK… så lenge de har en god grunn. Og reglene er det de selv som lager. Dette er jo temmelig langt fra det «vi» er opplært til, og temmelig hårreisende. Men samtidig så er æreskodeksen og rettferdighetssansen til disse menneskene så riktig at man neste ender opp med å like dem også. Helt til neste voldsorgie blir beskrevet – da liker man dem ikke likevel… Og slik gå det gjennom boken… Den må neste bare leses – her ble jeg kjent med et folk jeg overhodet ikke hadde noen kunnskaper om, ikke engang at de eksisterte visste jeg. Det er også veldig lite å finne av opplysninger om dem ellers, så dette er en bok som gir et innblikk i en totalt ukjent verden for de fleste – skrevet av en som selv er kriminell; en urka.

Da er det snart helg igjen og som vanlig kom den litt for brått for min del. De siste ukene har samboeren vært på ferie så da går ukedager og helgedager over i hverandre ennå mer enn til vanlig. Helgelektyren er hvertfall klar og jeg gleder meg til en rolig helg med mye lesing.

Det er kun noen sider igjen av Det siste kongeriket av Bernard Cornwell, en historisk roman satt til vikingtiden. Dette er en tid jeg synes er veldig spennende i seg selv, men Cornwell har skrevet en bok som også er verdt å lese om man ikke er spesielt interessert.
Neste bok på listen er Hell's Angels av Hunter S. Thompson. Jeg har lenge lett etter en bok i samme stil som tv-serien Sons of Anarchy, uten å ha funnet det. Uten å ha lest denne tror jeg at jeg kan ha truffet blink.
En annen bok jeg bare såvidt har begynt på er Talking with My Mouth Full My Life as a Professional Eater av Gail Simmons. Denne leser jeg på grunn av en annen tv-serie, "Top Chef", der Simmons er dommer. Har bare kommet noen sider inn i den så gleder meg til å se om jeg kjenner igjen stemmen hennes i historien.

God helg og kos dere i lesekroken :-)