Bokelskere.no

Kunsten å høre hjerteslag er nok den boka jeg ikke kommer til å glemme så fort. Forfatter Jan Philipp Sendker har skrevet en utrolig vakker kjærlighetshistorie. Jeg leste oppfølgeren Kunsten å være den man er nå i vinter. Denne boka er også verdt å lese, om enn ikke på høyde med den første.

Nå skrev jeg ikke at du niholder på ordet, jeg spurte hvorfor vi skal gjøre det. Jeg innrømmer allikevel at du leste rett når du så mellom linjene og oppfattet at jeg mente at du gjør det. Det var sånn jeg oppfattet det, men om du mener det er feil så skal selvfølgelig ikke jeg tillegge deg noe annet.

Verden forandrer seg heldigvis. Ni##er var helt akseptabelt å si for noen hundre år siden, etterhvert var det stort sett bare KKK som syntes det var greit, mens for en del år siden var det en gruppe afro-amerikanere som tok tilbake ordet og bruker det selv. De aller fleste er vel allikevel enige om at akkurat det ordet ikke lenger er akseptabelt å bruke.

Du spør: Men hvor har jeg sagt at det er våre nye landsmenn som sier at Negerkonge må bort fra Pippi Langstrømpe?
Det var sånn jeg tolket utsagnet ditt: Men, skal disse forlange at vi må legge ned tilvante vaner og begrep? Og det med å starte med Pippi?

Grunnen til at jeg skrev litt uenig, var fordi jeg mistenkte at vi ikke var så uenige som det først virket som. Det siste svaret ditt synes jeg var oppklarende, jeg setter derfor pris på at du tok deg tid til å utdype, selv om du ikke behøvde å gjøre det.

Her er jeg litt uenig med deg. Hvorfor skal vi niholde på ord og uttrykk som andre opplever som sårende? Når det gjelder ord og uttrykk vi bruker i dagligtale så synes jeg vi skal rette oss etter de det gjelder. Ordet "neger" har kanskje ikke så stor betydning for deg, men for mange andre betyr det så mye mer. Det blir nå betegnet som et skjellsord på sitt verste, mens på sitt beste oppfattes det som ignorant eller ufølsomt.

Når det gjelder kritikken av Pippi så blir det en helt annen sak. Det er nok ikke våre "nye landsmenn" som har bestemt at negerkongen må bort. Det er andre som har bestemt at det kan oppleves som støtende for noen og derfor har de valgt å fjerne det eller bytte til noe mindre omdiskutert.

Er det egentlig mulig å plukke ut en bok som den aller beste av alle jeg har lest i 2014?

For meg står det mellom Ukjent Soldat av Väinö Linna Og In One person av John Irving.
Begge to er bøker som gjorde inntrykk, allikevel er nok "In One Person" den jeg husker best. Den ga meg litt motstand til å begynne med, men når jeg først var i gang så grep den meg veldig. Her har du store spørsmål om livet, kjønnsidentit og sykdom og død. For de som liker Jonas Gardell sin trilogi "Tørk ikke tårer uten hansker" anbefaler jeg denne.

Mitt viktigste litterære nyttårsforsett er å fokusere mer på bøkene. Som tv-slave har jeg en tendens til å bli distrahert av både gamle og nye serier, så i 2014 har jeg ikke lest så mye som jeg egentlig ønsker. Dette håper jeg å endre på i 2015.
Som i 2014 ønsker jeg også i 2015 å fortsette med å se litt lenger enn de vanlige engelsktalende eller nordiske landene. Målet for 2015 er derfor å lese noen av de bøkene jeg tidligere har kjøpt fra for meg litt mer eksotiske land.
Da er vi også over på ett av mine store mål for 2015: jeg skal lese og kvitte meg med mange av de bøkene jeg allerede har, istedet for å skaffe meg nye. Det er med andre ord tid for KJØPESTOPP, hvertfall en begrenset en.

Det var en veldig interessant artikkel. Kan litteratur re-traumatisere? Det er jeg helt sikker på at den kan, men jeg tenker også at vi må ta litt ansvar selv. De fleste bøker har klare temaer og vet du at du er følsom for visse temaer så er det mange andre bøker å velge blant. Om man skulle bruke "trigger warning" så tenker jeg at det er viktig at det blir brukt med måte og ikke for visse temaer, men kun om boken inneholder veldig grafiske beskrivelser. Helt personlig så hadde jeg som araknofob kanskje satt pris på å vite om en krimbok inneholdt en ekkel edderkopp-scene, men å merke boken med det blir allikevel litt for mye.

Vi har allerede "Parental Advisor" på spill, cd'er og filmer, derfor tenker jeg at det ikke er så fjernt å sette det på bøker. Spørsmålet er selvfølgelig hvor grensa skal gå, hvor sensitive skal vi være? Selvfølgelig er det viktig å være følsom for andres utfordringer, men jeg tror også det er viktig å ikke bli for beskyttet. Livet er ikke en stor rosa pute, så tenk når man treffer på utfordringer i det virkelige liv. Da tror jeg vi har gjort mange en stor bjørnetjeneste, livet kommer heller ikke med "trigger warning". Kanskje vi heller skulle fokusere på å hjelpe de få som trenger det, enn å lage problemer for alle andre.

Når det kommer til sensur av bøker fra tidligere generasjoner så tenker jeg at vi må være litt tolerante. Jeg tror ikke rasisme eller intoleranse skapes ved at man leser Pippi eller lignende verker som bruker nå utdaterte uttrykk. En liten "disclaimer" tenker jeg kan være greit å trykke i nye utgaver for å vise at dette ikke lenger er ord og uttrykk som er tolerert. Historie er viktig å huske og ta vare på, vi kan ikke fjerne det som har skjedd. Det er kanskje ubehagelig å tenke på eller å lese, men det synes jeg vi må lære oss å leve med.
Jeg tenker at vi bør fokusere mer på dagens utfordringer enn å viske ut gamle synder eller uvitenhet.

En thriller med 2.verdenskrig som bakteppe. Spennende første bok i en serie på 4, neste bok kommer i 2015, så følg med!

Hadde eigentleg bestemt meg for å lese MYKJE, i alle fall siste halvdel av året, for i juni er eg ferdig med eit nettstudium. Men nå som det nærmar seg ny søknadsfrist så blir det kanskje nytt studium...

Men eg har eit vikitg litterært nyttårsforsett i tillegg til å lese fag, det er å lese ungdomslitteratur slik at eg kan diskutera og ha litterære samtaler med elevane mine. Eg gler meg til samtalene, men ikkjå så veldig til lesinga...Elevane går i 8. klasse og smaken deira er ikkje heilt i samsvar med min ser eg. Men kanskje blir eg positivt overraska og kanskje kan eg og klare å få nokre av elevane til å prøve seg på ukjent litteratur? Det hadde vore noko det!

Han greide det igjen, bøkene i CLUE serien holder fremdeles den høye kvaliteten!

Ikke så skrekkelig som jeg hadde håpet, men virkelig spennende og tankevekkende

For første gang jeg kan huske fikk jeg ikke "bøker" til jul. Jo, jeg fikk ei strikkebok: "Lag favorittfigurene fra barne-tv" og boka "Barndom 60-tallet", men ingen romaner!? Heldligvis har jeg flere bøker fra biblioteket på lur :-)

Enda en fantastisk roman fra Amalie Skram, hun skuffer aldri

Boken blir bejublet, men den falt ikke i smak hos meg. Det var noe med den kollektive formen, og med at de tyske soldatene ble fremstilt som uskyldige. Les gjerne omtalen min

Nei, anene mine er finske, men det er så langt tilbake som på 16-1700-tallet. De var riktignok innom Sverige på turen over, men det har ikke noe med adventsversene å gjøre. Det valgte jeg fordi jeg regner med at de fleste kjenner til det det norske, jeg tenkte derfor det var litt mer spennende.

Takk for det, Rolf. Lesehelg-spalten har jeg "stjålet" fra en annen bokelsker så den kan jeg ikke ta kred for, men jeg takker for fine ord allikevel.

Kanskje noen av disse kan passe.

Jeg har sett på The Silent wife, men ikke lest den ennå.
Her er noen utdrag fra noen anmeldelser:

"Sharp, witty, dark as hell and totally engrossing... A worthy rival to Gone Girl in its psychological complexity and accomplishment" DAILY MAIL

Beautifully written and superbly paced, not to mention full of ingenious twists. Fans of Gone Girl will love it" SUNDAY MIRROR