lat dei døde gravleggja sine døde
Matt 8, 22
Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell.
Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.
Matt 7, 24-27
Ta dykk i vare for dei falske profetane! Dei kjem til dykk i saueham, men innvendig er dei grådige ulvar. På fruktene skal de kjenna dei. Kan ein plukka druer av klunger eller fiken av tistlar? Eit godt tre ber god frukt, eit dårleg tre ber dårleg frukt. Eit godt tre kan ikkje bera dårleg frukt, og eit dårleg tre kan ikkje bera god frukt. Kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.
Matt 7, 15-19
Hyggelig å se at du er aktiv på bokelskere igjen, gretemor!
Middlesex ligger på lur her og, men den er godt gjemt i en eske. Gleder meg til jeg finner den igjen :-)
Lykke til med eksamen!
Det blir snart flytting her og, men jeg kan heldigvis vente til etter jul. Det er bare en etasje opp så det sparer mye jobb. Håper du kommer deg på plass etterhvert :-)
Gå inn gjennom den tronge porten!
Matt 7, 13
Julen nærmer seg og jeg har kjøpt og pakket inn de gavene jeg skal ha. Det er de juleforberedelsene jeg har planlagt, så nå er det bare å sette på julemusikk og vente på selveste kvelden :-)
Denne helgen leser jeg Born into the Children of God My life in a religious sex cult and my struggle for survival on the outside av Natacha Tormey. Dette er en sekt jeg har hørt om tidligere så det er veldig interessant å lese om hvordan en avhopper opplevde det. Neste bok er True Crime igjen, denne gangen er det Delivered from Evil True Stories of Ordinary People Who Faced Monstrous Mass Killers and Survived av Ron Franscell.
Med andre ord, her er det koslig julelektyre på gang :-)
God helg, bokelskere!
Alt de vil at andre skal gjera mot dykk, skal de òg gjera mot dei.
Matt 7,12
kast ikkje perler til svin
Matt 7,6
Kvifor ser du flisa i auget til bror din, men bjelken i ditt eige auge merkar du ikkje?
Matt 7,3
Døm ikkje, så de ikkje sjølve skal bli dømde!
Matt 7,1
Kvar dag har nok med si møde.
Matt 6,34
Le capital n'est jamais paisible
Kven av dykk kan med all si uro leggja ei einaste alen til livslengda si?
Matt 6,27
Ingen kan tena to herrar.
Matt 5,24
Samla dykk ikkje skattar på jorda, der møll og makk øydelegg og tjuvar bryt seg inn og stel.
Matt 6,19
Les héros de Jane Austen, grands propriétaires terriens par excellence, plus ruraux que ceux de Balzac, ne sont cependant plus sages qu’en apparence. Dans Mansfield Park, l’oncle de Fanny, sir Thomas, doit partir plus d’un an aux Antilles avec son fils aîné pour mettre de l’ordre dans ses affaires et ses investissements. Il revient à Mansfield, mais doit très vite retourner pour de longs mois dans les îles : il n’est pas simple, dans les années 1800-1810, d’administrer des plantations à plusieurs milliers de kilomètres de distance. Nous sommes là encore bien loin de la paisible rente foncière ou publique.
Autre complication, plus importante encore : bien d’autres formes de capital, souvent fort « dynamiques », jouent un rôle essentiel dans le roman classique et dans le monde de 1800. Après avoir débuté comme ouvrier vermicellier, le père Goriot a fait fortune comme fabricant de pâtes et marchand de grains. Pendant les guerres révolutionnaires et napoléoniennes, il a su mieux que personne dénicher les meilleures farines, perfectionner les techniques de production de pâtes, organiser les réseaux de distribution et les entrepôts, de façon que les bons produits soient livrés au bon endroit au bon moment. Ce n’est qu’après avoir fait fortune comme entrepreneur qu’il a vendu ses parts dans ses affaires, à la manière d’un fondateur de start-up du XXIe siècle exerçant ses stock-options et empochant sa plus-value, et qu’il a tout réinvesti dans des placements plus sûrs, en l’occurrence des titres publics de rente perpétuelle – c’est ce capital qui lui permettra de marier ses filles dans la meilleure société parisienne de l’époque. Sur son lit de mort, en 1821, abandonné par Delphine et Anastasie, le père Goriot rêve encore de juteux investissements dans le commerce de pâtes à Odessa.
César Birotteau, quant à lui, a fait fortune dans la parfumerie. Il est l’inventeur génial de produits de beauté – la Double Pâte des sultanes, l’Eau carminative, etc. – qui selon Balzac font fureur en France à la fin de l’Empire et sous la Restauration. Mais cela ne lui suffit pas : au moment de se retirer, il veut tripler sa mise avec une audacieuse opération de spéculation immobilière dans le quartier de la Madeleine, en plein développement dans le Paris des années 1820-1830. Il refuse les sages conseils de sa femme, qui voulait placer les fonds de la parfumerie dans de bonnes terres près de Chinon et quelques rentes publiques. César finira ruiné.