Ingen kan tena to herrar.
Matt 5,24

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Samla dykk ikkje skattar på jorda, der møll og makk øydelegg og tjuvar bryt seg inn og stel.
Matt 6,19

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Les héros de Jane Austen, grands propriétaires terriens par excellence, plus ruraux que ceux de Balzac, ne sont cependant plus sages qu’en apparence. Dans Mansfield Park, l’oncle de Fanny, sir Thomas, doit partir plus d’un an aux Antilles avec son fils aîné pour mettre de l’ordre dans ses affaires et ses investissements. Il revient à Mansfield, mais doit très vite retourner pour de longs mois dans les îles : il n’est pas simple, dans les années 1800-1810, d’administrer des plantations à plusieurs milliers de kilomètres de distance. Nous sommes là encore bien loin de la paisible rente foncière ou publique.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Autre complication, plus importante encore : bien d’autres formes de capital, souvent fort « dynamiques », jouent un rôle essentiel dans le roman classique et dans le monde de 1800. Après avoir débuté comme ouvrier vermicellier, le père Goriot a fait fortune comme fabricant de pâtes et marchand de grains. Pendant les guerres révolutionnaires et napoléoniennes, il a su mieux que personne dénicher les meilleures farines, perfectionner les techniques de production de pâtes, organiser les réseaux de distribution et les entrepôts, de façon que les bons produits soient livrés au bon endroit au bon moment. Ce n’est qu’après avoir fait fortune comme entrepreneur qu’il a vendu ses parts dans ses affaires, à la manière d’un fondateur de start-up du XXIe siècle exerçant ses stock-options et empochant sa plus-value, et qu’il a tout réinvesti dans des placements plus sûrs, en l’occurrence des titres publics de rente perpétuelle – c’est ce capital qui lui permettra de marier ses filles dans la meilleure société parisienne de l’époque. Sur son lit de mort, en 1821, abandonné par Delphine et Anastasie, le père Goriot rêve encore de juteux investissements dans le commerce de pâtes à Odessa.

César Birotteau, quant à lui, a fait fortune dans la parfumerie. Il est l’inventeur génial de produits de beauté – la Double Pâte des sultanes, l’Eau carminative, etc. – qui selon Balzac font fureur en France à la fin de l’Empire et sous la Restauration. Mais cela ne lui suffit pas : au moment de se retirer, il veut tripler sa mise avec une audacieuse opération de spéculation immobilière dans le quartier de la Madeleine, en plein développement dans le Paris des années 1820-1830. Il refuse les sages conseils de sa femme, qui voulait placer les fonds de la parfumerie dans de bonnes terres près de Chinon et quelques rentes publiques. César finira ruiné.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Quand Balzac ou Jane Austen écrivent leurs romans, au début du XIXe siècle, la nature des patrimoines en jeu est a priori relativement claire pour tout le monde. Le patrimoine semble être là pour produire des rentes, c’est-à-dire des revenus sûrs et réguliers pour son détenteur, et pour cela il prend notamment la forme de propriétés terriennes et de titres de dette publique. Le père Goriot possède des rentes sur l’État, et le petit domaine des Rastignac est constitué de terres agricoles. Il en va de même de l’immense domaine de Norland dont hérite John Dashwood dans Le Cœur et la Raison (Sense and Sensibility), et dont il ne va pas tarder à expulser ses demi-sœurs, Elinor et Marianne, qui devront alors se contenter des intérêts produits par le petit capital laissé par leur père sous forme de rentes sur l’État. Dans le roman classique du XIXe siècle, le patrimoine est partout, et quels que soient sa taille et son détenteur il prend le plus souvent ces deux formes : terres ou dette publique.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vår Far i himmelen! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen. Gjev oss i dag vårt daglege brød, tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev våre skuldnarar. Og lat oss ikkje koma i freisting, men frels oss frå det vonde. For riket er ditt og makta og æra i all æve.
Matt 6, 9-13

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Men når du gjev ei slik gåve, så lat ikkje venstre handa di vita kva den høgre gjer.
Matt 6,3

Godt sagt! (3) Varsle Svar

De har høyrt det er sagt: ‘Auge for auge og tann for tann.’ Men eg seier dykk: Set dykk ikkje til motverje mot den som gjer vondt mot dykk. Om nokon slår deg på høgre kinnet, så vend òg det andre til. Vil nokon saksøkja deg og ta skjorta di, så lat han få kappa òg. Tvingar nokon deg til å følgja han éi mil, så gå to med han. Gjev til den som bed deg, og vend ikkje ryggen til den som vil låna av deg.
Matt 5, 38-42

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Lat eit ja vera eit ja og eit nei vera nei!
Matt 5,37

Godt sagt! (5) Varsle Svar

The possessive instinct, which, so determinedly balked, was animating two members of the Forsyte family towards riddance of what they could no longer possess, was hardening daily in the British body politic.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

De er saltet på jorda! Men mistar saltet si kraft, korleis skal det då bli gjort til salt att? Det duger ikkje lenger til noko; dei kastar det ut, og folk trakkar det ned.
De er lyset i verda! Ein by som ligg på eit fjell, kan ikkje gøymast. Ingen tenner ei oljelampe og set henne under eit kar. Nei, ein set lampa på ein haldar; då lyser ho for alle i huset.
Matt 5,13-16

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Øksa ligg alt innmed rota på trea; kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.
Matt 3,10

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Eg kjem til dykk og held dom.
Eg skundar meg å vera vitne
[...]
mot dei som held att løna for dagarbeidaren,
mot dei som undertrykkjer enkjer og farlause
og avviser innflyttaren,
[...],
seier Herren over hærskarane.
(Malaki 3,5ff.)

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det finske ordet musta betyr "svart", "mørk" ("Mustalainen", veit du - "sigøynar"/"rom" på finsk). Og suo er nok "myr", ja (men Suomi har med "bakke", "jord" å gjere). Meir kan eg ikkje hjelpe. Har tenkt å lese dei bøkene sjølv, kanskje til sommaren.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Florentino Ariza no tuvo nunca más una oportunidad de ver a solas a Fermina Daza, ni de hablar a solas con ella en los tantos encuentros de sus muy largas vidas, hasta cincuenta y un años y nueve meses y cuatro días después, cuando le reiteró el juramento de fidelidad eterna y amor para siempre en su primera noche de viuda.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Av NATALIE NORMAN
«Sjakalen» gjorde ham verdensberømt nesten over natten, uten at han helt forsto hvorfor. Ikke før forleggeren forklarte at det var tre ting ingen hadde gjort før, som var årsaken til at «Sjakalen» slo så godt an.

For det første hadde han brukt en hovedperson man aldri fikk vite navnet på. For det andre hadde han brukt virkelige personer i dialog med sine oppdiktede karakterer. Og for det tredje hadde han gjort så utrolig mye research. Hvis han nevner et våpen i en bok, da vet han at et slikt våpen eksisterer. Dette er en oppskrift han har brukt med stort hell siden den gangen.

Forsyth jobbet som journalist i mange år før han ble forfatter ved en ren tilfeldighet.

  • Jeg hadde akkurat kommet hjem fra krigen i Vest-Afrika, var uten penger og fremtidsutsikter.

Tilfeldighet

Jeg sov på sofaen til en kamerat. Noe måtte jeg jo finne på, sier han med et smil. «Hevneren», den siste boken hans, har akkurat kommet ut på norsk og fikk terningkast fem av VGs anmelder. Ingenting overlates til tilfeldighetene når han skriver.

  • Jeg vet alt som skal skje ned til minste detalj før jeg begynner å skrive.

Jeg kan jo ikke sitte der og ikke vite hva som skal komme etterpå, da kunne jeg ikke skrevet.

Det er derfor jeg gjør så grundig research på forhånd, forklarer han.

  • Stemmer det at du hater å skrive?

  • Ja, selve prosessen med å sette ord ned på papiret er en svært kjedelig jobb. Det må gjøres, men det er kjedelig.

Han bruker opptil to år på å gjøre research, noe som innebærer å snakke med eksperter, reise til alle steder han bruker i historien, og aldri skrive om noe han ikke vet hva er.

  • Hva kommer først, research eller idé?

  • Ideen kommer alltid først, ellers vet jeg ikke hva jeg skal gjøre research på. Ideen til «Hevneren» kom da jeg tilfeldigvis fikk vite om en liten, hemmelig lov som ble vedtatt i USA, og som sier at hvis en amerikansk statsborger blir drept utenfor USA, kan myndighetene hente gjerningsmannen og bringe ham for amerikansk rett hvis de føler at det andre landets rettssystem ikke fungerer. Jeg kombinerte den ideen med krigsforbryterdomstolen i Haag, og sånn kom jeg på tanken om en serbisk krigsherre som dreper en ung amerikaner med en innflytelsesrik bestefar. Resten er bare et spørsmål om «hva hvis».

Radikal endring

I «Hevneren» er han innom annen verdenskrig, Vietnamkrigen, krigen i Bosnia og ellevte september.

  • Visste du at «Hevneren» skulle ende som den gjør da du skrev boken?

  • Nei, ikke i det hele tatt. Da angrepet i USA skjedde, forsto jeg at nå kom verden til å endre seg radikalt. Jeg vurderte å gjøre det om til en al-Qaida-greie, men bestemte meg for å beholde den serbiske drapsmannen.

I stedet ga jeg leseren kunnskap om noe som skal skje, nemlig ellevte september, noe som ingen i boken aner noe om, nesten som en spøk, egentlig. Og derfor ender boken som den gjør.

Forsyth jobbet i sin tid i Øst-Berlin som reporter for Reuters, og fikk intimt kjennskap til østtysk politi og kommuniststatene.

  • Hva er det som er annerledes nå enn under den kalde krigen?

Forsyth tenker:

  • Under den kalde krigen visste vi hvem fienden var, og de var i det minste tilregnelige. Etter 11. september har vi å gjøre med folk som ikke bryr seg om hvorvidt de lever eller dør. Jeg tror al-Qaistene, som jeg kaller dem, er en alvorlig trussel.

Problemet er at vi ikke kan forhandle med disse menneskene, de er ingen regjering, eller en nasjon, de er gale. Etter at de kastet ut russerne fra Afghanistan, antok Vesten at nå var det fred for alltid, mens disse folkene forberedte seg i det skjulte og nå har ti års forsprang. Vi når dem heldigvis sakte igjen.

Det er mye snakk om at terroristene blir provosert til å gjøre det de gjør. Forsyth rynker pannen.

  • Det kan være at disse menneskene bare bruker Irak som en unnskyldning for noe de ville gjort likevel.

  • EU på feilspor

  • Tror du Norge er blitt mer utsatt nå da det er kommet frem informasjon om at vi lånte ut utstyr til USA før invasjonen av Irak?

  • Nei, det tror jeg neppe. Mange tror at disse menneskene trenger provokasjon for å angripe, men det stemmer jo ikke. Bombene deres dreper uskyldige mennesker, se på Bali og Madrid, hva hadde de gjort? De er ute etter å ødelegge for ødeleggelsens skyld.

Det viktigste man kan gjøre, er å være oppmerksom, passe på grensene sine, og hvis noen med et arabiskklingende navn kommer inn, være ekstra oppmerksom. Spesielt hvis de søker opptak på flygerskole! ler Forsythe.

Hans engasjement i EU-debatten er ikke blitt mindre med årene, og han roser Norge som holder seg utenfor unionen.

  • Jeg tror ikke unionen går den riktige veien. Det er blitt gjort en rekke alvorlige feil, og den ikke fungerer slik som den burde.

Dere som står utenfor EU, kan i det minste styre som dere selv vil, ikke sånn som Brussel dikterer. Han rister på hodet.

  • Jeg tror EU kommer til å bli et fåmannsvelde styrt av en liten gruppe eurokrater som ikke synes at vanlige folk skal bestemme.

Et siste spørsmål før vi skilles er nødvendig.

  • Hvor mye av det du skriver er sant?

  • Alt er sant, ja, bortsett fra det jeg finner på selv, selvfølgelig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

[...] esa misma tarde, cuando recibió un sobre con una tira de papel arrancada del margen de un cuaderno de escuela, y con la respuesta escrita a lápiz en una sola línea: Está bien, me caso con usted si me promete que no me hará comer berenjenas.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Forsyth er min favoritt og jeg mener Kobra er en av de beste han har skrevet.. Jeg leser ikke bøkene om igjen , til det husker jeg dem for godt. Håper at han kan skrive flere bøker, men han drar på åra. 77 år er han nå..

Godt sagt! (0) Varsle Svar

One can't run with the hare and hunt with the hounds.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

Mads Leonard HolvikMcHempettTine SundalFrode TangenBjørg Marit TinholtKirsten LundPiippokattaHarald KDemeterKristineAnette SAnette Christin MjøsVigdis VoldTanteMamieNorahVannflaskeIngvild SJohn LarsenAneedgeofawordEgil StangelandInger-LiseAstrid Terese Bjorland SkjeggerudEster SBeate KristinMalinn HjortlandLinda NyrudAndreaPirelliEivind  VaksvikHilde H HelsethTurid KjendlieMarit HøvdeTone HmarvikkissomniferumLene AndresenHelge-Mikal HartvedtElinBeHanne