Jeg er i grunnen svært lite altetende, går mest i "drama" (eller generelle romaner om en vil) for min del, derfor har jeg som mål å lese i alle fall en bok fra hver av en rekke ulike sjangre i løpet av 2015. Fantasy og science fiction kommer nok allikevel ikke i nærheten av min leseliste med det først.
Jeg har lest boken høyt for min sønn på snart 8 år. Han fant den spennende. Etter å ha lest den ferdig , så vi tv serien på YouTube.
Det var veldig interessant å høre om hvordan de sovjetiske styrkene oppførte seg etter krigen.
Turen inn fjorden til Murmansk ble en interessant opplevelse. Rart å tenke på at her hadde alle konvoiene gått.
Det var tydelig glede blant fangene da de igjen fikk se sitt hjemland. Det var som de ikke kunne vente til vi nådde land. De begynte å pynte skipet med flagg, medbragte bjerkegreiner og hva de ellers hadde for hånden. Forventningen var til å ta og føle på da vi nærmet oss kaien i Murmansk.
Vi blir møtt med alt annet enn hornmusikk. Straks vi klapper til kai, springer russiske offiserer ombord. De beordrer oppstilling på dekk. Så går de langs geleddene og river av alle distinksjoner. Smilene forsvinner fra ansiktene, hugges i sten. Det er helt stille. De hjemvendte fanger aner hvilken skjebne som venter dem. Men de vet neppe at de skulle komme til å dele denne skjebne med store hærskarer av landsmenn i samme situasjon.
De er fanger på ny. nu i sitt eget land. De blir kommandert fra borde. Så marsjerer de bort. Det siste jeg ser av plevritt-pasienten er en båre på toppen av et overfylt lasteplan som forsvinner bak et skur.
På kaien driver endel kvinner og losser vedskier fra en skute, tilsynelatende uinteressert i hva som foregår. de var vel blitt vant til å se skipslaster med fanger komme hjem og visste hva de hadde i vente.
På vei ut fjorden hadde jeg følelsen av at det ennå ikke er fred.
Fangene fikk ordre om å komme seg ut. Eldre og syke som ikke maktet å komme ned på perrongen ved egen hjelp, fikk hjelp av yngre jødiske menn og kvinner. Dette ble det brått slutt på. De som hjalp til fikk et slag med pisken. Her skulle en klare seg selv! Mange falt ned på perrongen fordi det ikke fantes noen trapp eller stige.
Alta bataljon høstet internasjonal anerkjennelse for sin innsats på Narvik - fronten. Den var i fremste linje fra 25. april 1940 til felttogets slutt uten en eneste dags avløsning, og det i en årstid som var den verst mulige. Under hele operasjonen hadde bataljonen alt i alt kun fem døde og rundt 35 sårede. Det forteller sitt om god utnyttelse av terrenget.
Ikke minst i Finnmark fulgte folk spent med i utviklingen på finskefronten. Allslags historier på finsk, samisk og norsk fant veien til hus og gamme. I lengre tid hadde for eksempel "den sorte jagerflyver" spredt skrekk og gru hos sivilbefolkningen i Nord - Finland. Flygeren var et typisk eksempel på russernes hensynsløse krigsførsel. "Den sorte jagerflyvver" hadde som spesialitet å fyre med mitraljøsene mot ensomme personer og små grupper, fortrinnsvis kvinner og barn. Han moret seg med å skyte inn gjennom vinduer og ofte mot uthusene. Men på slutten av januar kunne både aviser og jungeltelegraf fortelle at flygeren hadde funnet sitt endelikt. Han kom innen rekkevidde av svensk luftvern, og allerede det første skuddet sendte flyet til jorda. Befolkningen på stedet utførte den reneste gledesdans rundt restene av maskinen. At det ikke varnødvendig med mer enn ett skudd, skyldtes naturligvis et lykketreff, skrev avisene. Men det viste dog at man helst ikke skulle utsette seg for svensk luftvernartilleri.
Dette er blitt favorittboka til 5 åringen min. Flotte tegninger. Vi leser den nesten hver dag.
Ja, jeg plukker ikke opp bøker jeg tror er av en sjanger jeg ikke liker, men samtidig har jeg kommet over en del fine bøker ved at de har hatt litt unike cover og jeg dermed har lurt veldig på hva de dreier seg om.
Jeg synes det er litt todelt. På mange måter er det mest spennende å lese om noen som er på ca. samme alder og/eller stadie i livet. Dette er bøker som fenger mest i en periode av livet.
På den annen side finnes det temaer jeg alltid har vært interessert i og en del favorittbøker fra tenårene er fortsatt mine favoritter, og som jeg har lest om igjen mange ganger. Dette er gjerne bøker jeg er veldig glad jeg "møtte" som tenåring ettersom jeg ikke synes romaner generelt gjør så stort inntrykk nå som de gjorde da.
Ellers synes jeg sinnsstemning har mye å si for hvordan jeg opplever bøker og dette henger jo i noen grad sammen med alder (f. eks. hvor mye en grubler over meningen med livet).
Hvis du velger en bok som har flest firere, evt. 3,4,5,er sannsynligheten stor for at en også selv synes at boka er grei nok, men (muligens- [selvfølgelig er smak veldig individuell]) mindre sannsynlig at det er en bok du kommer til å elske eller huske i lang tid. Dersom den har samme gjennomsnittskarakter men med mange 1ere og 2ere og mange 6ere er konfidensintervallet større (for å bruke statistiske termer), altså er det mer trolig at det er en bok som virkelig går inn på deg men også større sannsynlighet for at det er en du ikke leser ferdig eller hater. Kort oppsummert altså (muligens) mer å vinne, men også mer og tape.
Jeg har en følelse av at mange bøker som vinner prestisjetunge priser er bøker folk enten elsker eller hater, gjerne fordi det er en spesiell skrivestil eller temaer som folk enten faller for eller ikke.
Men selvfølgelig er ikke karakterene helt til å stole, for eksempel vil vel en forfatter som har gitt ut mange bøker etter hvert for det meste bli lest av dem som liker stilen hans/hennes.
Jeg har tenkt å prøve meg på POPSUGAR Reading Challenge 2015 fordi det gir motivasjon og jeg håper det vil gjøre at jeg kommer til å lese en del bøker jeg ellers ikke hadde lest, og dermed utvidet spennet mitt av temaer.
Ellers må det være å slutte å kjøpe, og lese, bøker jeg egentlig ikke liker gordi de er billige. Kom til at jeg hadde lest 9 chick-lit bøker, og den med høyest poeng har jeg gitt en 2-er, men så har jeg heller ikke betalt mer enn £3 for den dyreste
Interessert i å høre hvilke utgivelser dere ser fram til i 2015.
The Undertaking av Audrey Magee
Denne boka ga meg mye å tenke på. Jeg elsket den minimalistiske skrivestilen hennes, den overraskende starten som dro en rett inn i historien og slutten var veldig bra (jeg synes ofte slutten ødelegger bøker som jeg ellers har likt mens jeg leste dem).
Ellers er The Dynamite Room av Jason Hewitt en bok jeg har tenkt mer på en jeg trodde jeg ville da jeg leste de første delene av den, igjen fordi slutten var så ekstremt bra.
Jeg anbefaler filmen, som jeg egentlig synes var bedre enn boka.
... alle sine levedager hadde han lengtet etter et fremmed land.
Ikke tenke på det - barnslig ordre, som om oppspilte nerver noen gang har latt seg temme av viljen!
... jeg var grenseløst forbauset over at en ung, ubetydelig fyr som jeg virkelig hadde makt til å gjøre en annen så lykkelig.
... tankene stritte imot og vil ikke lulles i søvn, de flakser gjennom hjernen i en eneste mørje, gnager som rotter gjennom den blytunge trettheten.