Når to gutter av just og nøyaktig samme slaget treffes for første gang, så er det akkurat som om et lys blir tent i øynene på dem.
Vel, Gud, jeg har nyheter til deg. Vi har funnet opp epiduralen. HA HA HA HA! Jeg ler av deg, Gud. For her ligger jeg og slapper av. Der nede skjer det visst et under. Et menneske skal snart bli født. Men jeg kjenner ikke en dritt. Jeg bare ligger her og venter.
Hei Karin:) Takk for tipset! Skal sette den opp på lista over bøker som skal leses:)
Se der ja:) Da har jeg bestemt meg for å lese den, så fort juleferien gir meg frihet til å lese hva jeg vil..;)
Jeg har lest den, og likte den også:)
Joda, jeg er enig med deg. Og heldigvis er det ikke slik at den første bokens plass i mitt hjerte er mindre berettiget dersom jeg ikke liker bok nummer to like godt. Jeg er allikevel glad for å ha ventet litt med "Engelens spill", innbiller meg at forventnigene mine er skrudd ned, noe som gir meg et godt utgangspunkt for en ny, fin opplevelse.
Jo, jeg skjønner hva du mener. Jeg elsker "Vindens skygge" av Carlos Ruiz Zafón, men da "Engelens spill" kom ut var kritikkene så dårlige at jeg fremdeles ikke har tort å lese den. Den står på lista over bøker som skal leses, meeeen den har stått der ganske lenge.
Jeg begynte på denne boka uten forventninger. Selv har jeg vært på jakt én gang, og da gråt jeg da rypa ble skutt, ingen umiddelbar identifisering med forfatteren med andre ord. Men boka overrasket meg, og jeg slukte den! Morsom, interessant, og Ingstad engasjerte meg, på et tidspunkt helte jeg mot å bli pelsjeger selv (det gikk riktignok fort over). Alt i alt en god bok, som ga meg en positiv leseropplevelse. Jeg har til og med lest to bøker av Ingstad i ettertid, så man kan vel si at en ny verden åpnet seg:)
Fin bok, og den beste julekalenderen som finnes. Har en sønn på snart fem, og gleder meg veldig til han blir stor nok til at vi kan kose oss sammen med denne:)
Jeg ble skuffet. Dette var det nok flere grunner til: alt jeg hadde hørt om boka på forhånd var overveldende positivt, noe som jo førte til enorme forventniger. Da jeg begynte på "Drageløperen" hadde jeg dessuten nettopp fullført "Vindens skygge" som jeg syntes var en helt fantastisk bok, og målt mot denne ble "Drageløperen" den klare taper. Jeg oppfattet dessuten språket som til tider dårlig, og satt i tillegg igjen med en avsmak for hovedpersonen etter den første delen av boka, noe som ikke helt slapp taket. Når dette er sagt var boka lettlest, innimellom uunngåelig rørende, og kulturelt interessant. Jeg er glad jeg har lest den, men den er ikke en av mine favoritter.
Fin ABC for småttiser med hang til sjørøveri.
Jeg synes den er litt kjedelig, til tross for mange spennende bilder. Men, pjokken på fire og et halvt ELSKER den!
Fantastisk morsom bok, med mange dagligdagse hendelser som guttungen min kjente seg igjen i. Vi leste mye i den da han var rundt tre år, og han lo høyt og ofte. Hyggelig for oss begge to;)