Grøss og gugg til unga! Kunne godt hatt litt mer humor, men lesverdig for unger med sans for det makabre. :-)
Godt skrevet om forholdet mellom kvinner og menn. Har egentlig ikke sympati med noen av personene etter å ha avslutta boka, kyniske og bergnende som de er. Eller bare dumme. Men med noen vrier som gjør den verdt å lese.
En varm og glad bok om å ha besteforeldre som glemmer så mye at de ikke er sikre på hvem de er besteforeldre til, en gang!
Superspennende og skikkelig makaber. Ja til grøss for unga! :-)
Begynner å bli lenge siden første gang jeg leste the Sandman, men jeg er fortsatt like begeistret.
Grei nok. Sovjet på 50-tallet er et interessant miljø, og romkappløpet et spennende tema, men jeg blir liksom ikke interessert nok i personene. De angår meg ikke. Og da blir det aldri det helt store...
For et par år siden handla dessuten en mengde bøker om å vokse opp som gutt i by (helst Vestkanten i Oslo) på 50-60-tallet. Litt Lars Saabye Christensen-kloninger. Og de ble nok også lest av mange menn, selv om disse forfatterne når kvinner også. Merkelig hvordan trendene går i bølger...
Lydboka, vel og merke, men den fant jeg ikke i basen. Michal York leser glimrende, men jeg synes faktisk denne er hakket barnsligere på engelsk enn på norsk. Litt skuffende, faktisk...
Ha ha ha ha ha!!! Ska æ kutte dæ i småbita og legge dæ i ei tønne og la dæ fermentér i ei slags autolyseprosæss?? :-D
Herlig absurd humor med alvor i bånn. Love it! :-)
Min bokomtale: http://lunacia.net/?p=2755
Det er lenge siden jeg har lest noe som har truffet meg så veldig i hjertet. Alt er på plass i denne boka, den rommer så mye. Forfatteren har et godt språk, det er ganske poetisk, men samtidig ujålete. Det er fine og sammensatte karakterer i boka. Det gjør at vi kan lese om tematikken på nytt (vi har kanskje lest nok fortellinger om 2. verdenskrig og motstandskampen uten at nye perspektiver introduseres). Lillegraven gjør menneskene fulle av motsetninger og overraskelser, og hun skildrer menneskene så utrolig godt. Så nært, så nært, men samtidig uten å avsløre for mye. Her finner vi mesterlige og komplekse karakterskildringer. Samtidig forteller hun en spennende historie. Jeg klarte ikke å legge boka fra meg. Jeg har omtalt boka på bloggen min: http://knirk.wordpress.com/2011/01/11/mellom-oss-ruth-lillegraven/
Joda. Spennende med mytologi og tilhørende vesner og brødrenes Grossbarts syn på virkeligheten likner ikke mye annet. Men skrekkelig mange personer å holde orden på og kampscenene ble aaalt for lange og detaljerte til at jeg klarte å holde konsentrasjonen på plass.
Jada, elleveåringer kan oppleve mye, men de reflerkterer og reagerer nok sjelden på det nivået disse gjør.
Interessant tematikk og problematisering av et vanskelig tema, men for mange personer og parallellhistorier til at spenningen holdes oppe.
Jeg likte konseptet, jeg likte plottet, jeg likte universet som Robin Hobb skaper. Det ligger et godt driv og et fint univers i bunnen, men tidvis er Robin Hobb litt kjedelig. Jeg synes kanskje den største svakheten hennes ligger i karakterskildringene. Jeg får aldri helt tak i personene. Jeg klarer liksom ikke helt å se de for meg. Det mangler noe i forhold til etableringen av de forskjellige personene – de kommer ikke til meg når de introduseres og da blir de hele veien litt diffuse. Og det gjør seg ikke i fantasy. Synes jeg.
Det er et skille mellom bibliotekarer og lærere der, ja. Enda en grunn til å aldri bli lærer! ;-)
ELSKER Tove Jansson! Denne bød på humring, latter, ettertenksomhet og mange gode følelser. Synes ikke Oftebro er helt der oppe som oppleser, men det holder.
Herlig! Det synes jeg. Et gammelmodig krimmysterium i Agatha Christie og Sherlock Holmes sin ånd. Jeg koste meg! Og at Nils Nordberg leser, gjør det hele enda bedre. :-)
Ny bok om Fiat og Farmor. Denne har Iben Sandemoses sedvanlige herlige strek. Morsomme tegninger, og en søt historie om å skulle ut og fly, selv om man har flyskrekk.