Oh yeah! Action, merkelige monstre, skumle fiender og teit humor. My kind of thing. :-)
Skjønner hvorfor jeg ble så fascinert av denne da den kom i sin tid. Men skjønner også hvorfor jeg har glemt hele andre del...
Virker som en ganske annen bok, ja, denne er ikke den første jeg ville gitt til unge gutter. Tør jeg si at det nok er en voksen dame-bok? Selv om jeg sjelden liker sånne...? ;-)
Denne likte jeg godt. God spenning hele veien og relativt troverdig. ;-) (Litt gammeldags ungdomsspråk her og der, men det valgte jeg å overse.) Tror jeg skal ta med flere av samme forfatter, i alle fall hvis lydbokversjonene er lest av Kirsti Grundvig. Hun er en av mine absolutte favorittopplesere.
Dette er så braaaaa! Historie, overtro, magi, menneskeskjebner, galskap, kjærlighet, ondskap og død. Fortalt på en sånn måte at 573 sider flyr av gårde. Elsker denne forfatteren!
Elsker radioteater! Men denne ble liksom litt utdatert. Både måten skuespillerne snakka på og lydeffektene gjorde at jeg følte jeg hørte på en gammel klassiker. Skjønner hvorfor denne ikke har hatt utlån hos oss de siste åra, tror ungene forventer mer realisme nå.
God spenning med overraskende vendinger, men kanskje litt... flat? Historien tar oss med til det ene miljøet mer eksotisk enn det andre, men det får jeg ingen følelse med. Savner miljøskildringer, rett og slett.
De delene jeg likte, likte jeg veldig godt! Men dette med det panorerende blikket, mannen i tv'en... Jeg fikk ikke tak på det. Antagelig en mangel ved meg, ikke ved boka. ;-)
Jeg likte boka godt, jeg gjorde det. Særlig det at vi fikk se fortellingen fra flere ulike personers synsvinkel. Men det som virkelig hadde vært spennende, hadde vært å få komme inn i hodet til dem som utestenger og mobber. Se hva slags beveggrunner de måtte ha. Og det blir litt i overkant mye lykke mot slutten, synes jeg, nærmer seg klisjeen med stormskritt. Men klarer vel å stoppe akkurat på grensen... Men alt i alt er jeg positivt innstilt.
Litt uinteressant, egentlig...
En historie fortelles i teksten, men en ganske annen i bildene... Gleder meg til å ha denne på evetyrstund! :-)
Tenk at en av mine yndlingsforfattere skriver krim! Og dette var moro. Godt plot, gode persontegninger og akkurat passe mye action. Blurb: "Lily is Nancy Drew and Miss Marple rolled into one." Amen to that! :-)
Kan anbefales på lydbok, forfatteren leser utmerket selv!
Lydbok over fjellet på vei til påskeferie. Og det egnet den seg godt til! Var ikke klar over at dette er bind to, så ble litt forvirra til å begynne med, men det gikk seg til. Likte måten parallellhistoriene fletta seg i hverandre og psykologien mellom brødrene. Men ble kanskje litt langsom...?
Det Aud sa. :-)
Ikke helt min genre, men ble positivt overrasket. Tapte seg litt mot slutten, det ble både mindre troverdig og mindre intenst til tross for mengder med action.
Synes del en ble litt langsom til å være thriller, men du store som det tok seg opp! :-)
"How are you feeling?" she whispers.
"Not good."
She nods. Sarah know what this means. It means she'll see me on the couch tonight, tossing and turning and sweating as Mom brings me warm milk. It means she'll see me watching TV, but not really watching, just staring and not laughing, as I don't do my homework. It means she'll see me sinking and failing. She reacts well to this. She does more schoolwork and has more fun. She doesn't want to end up like me. At least I'm giving someone an example not to follow.
"I can't eat any more either," I say. I've managed five bites. My stomach is churning and closing fast. It's all such inoffensive food; I shouldn't have any problems with it. I should be able to eat three plates of it. I'm a growing boy; I shouldn't have trouble sleeping; I should be playing sports! I should be making out with girls. I should be finding what I love about this world. I should be frickin' eating and sleeping and drinking and studying and watching TV and being normal.
'Poor slob,' she said, tickling his head, 'poor slob without a name. It's a little inconvenient, his not having a name. But I haven't any right to give him one: he'll have to wait until he belongs to somebody. We just sort of took up by the river one day, we don't belong to each other: he's independent, and so am I. I don't want to own anything until I know I've found the place where me and things belong together. I'm not quite sure where that is just yet. But I know what it's like.' She smiled, and let the cat drop to the floor. 'It's like Tiffany's,' she said.