Begynner bra, men sklir helt ut. Det blir både usannsynlig (ja, innafor bokas univers også), klisjefylt, for mye av alt og rett og slett litt teit.
Mari Nordø Lommelun om Infandous (Fiction - Young Adult) av Elana K. Arnold:
14:28, 19. november 2017
God bok om kontroversielt tema og liker den totale mangelen på moralske pekefingre. Men den er avansert! Du skal være rimelig interessert i både mytologi og kunst for å ikke ramle av underveis her...
«Jeg blir kvalm. Nesten svimmel, og nesten på gråten over den Anton som prøvde å forandre et annet menneske, bare for å få det bedre selv. Og over at det mennesket har vært nye snillere enn meg. Hele tiden.»
Fantastisk oppfølger av «Anton og andre uhell» som ikke skuffet på noen måte. Dette er blodalvorlig og hysterisk morsomt på en gang.
Litt treig i starten og litt rotete mot slutten, men ble fascinert likevel. Moro med en mytologi jeg ikke kjenner så godt.
Landsbykrim med egen nerve. Liker det (jeg tror) er den canadiske følelsen. Gikk helt andre veier enn jeg trodde og det er alltid en god ting. Skal lese flere av disse.
Litt tung og treg i starten, og nør den tar seg opp, forsvinner egentlig den opprinnelige mordgåten litt. Men helt grei kosekrim.
Nærmest en feministversjin av The Stand. Det som irriterte meg med The Stand, var at bare mennene handlet mens kvinnene var passive moralske alibier. Her handler kvinnene til gangs, men bli fortsatt framstilt som den delen av menneskeheten som har moralen å sin side. Er ikke så sikker på det, jeg altså... Men original og spennende, for all del.
Provoserende, tankevekkende og fascinerende. Liker hvordan leseren kan velge mellom å holde seg på handlingsoverflaten eller å gå dypere ned i symbolikken.
Pluss for oppbygging som holder på spenningen, men minus for ubehjelpelig språk. Vet jo ikke om det er originalen eller oversettelsen, men en såpass overdrevet historie som dette utvikler seg til å bli, er vel ikke lett å formidle i troverdig språkdrakt uansett...
Mari Nordø Lommelun om Last Night in Montreal by Emily St. John Mandel (2015-03-12) av Emily St. John Mandel:
22:08, 16. oktober 2017
Veldig original historie! Og nydelig fortalt.
For en fortelling! Unik i sin sjanger. Utrolig magnetisk barneperspektiv og hovedkarakter. Hvor får man kreativiteten til å skrive noe slikt?
Oh yes. Liker denne veldig godt. Spennende historie med klar moral som aldri virker innvaderende eller påklistra. Både de ekte og rent estetiske grøssereffektene er flotte og humoristiske situasjoner dukker opp med passe mellomrom. Synes nesten det går i overkant hardt ut over hovedpersonen uti her, men alt ender jo godt! Og uventa. Det er deilig at det ikke finnes en klisje i mils omkrets.
Boka krever en ganske moden leser i og med at en skifter syn på hovedpersonen underveis, men en belest niåring burde ha utbytte av den. Jeg synes det er synd at både hovedpersonens alder og klassetrinn nevnes så tydelig, det gjør det vanskelig å selge den inn til lesere i 14-15-årsalderen. Og de fortjener også bøker så gode som denne!
Synes denne var tung å komme inn i, men den ble stadig mer fascinerende. Godt gjort å skrive en 1700-tallsroman i dag, det er riktig så troverdig gjort, synes jeg. Og New-York (med bindestrek, ja) på 1700-tallet er et tankevekkende bekjentskap. Dette er jo rett før Hamilton, faktisk! Det setter ting i perspektiv.
Altså, jeg likte den. Jeg gjorde jo det. Det var noen gode karakterer her. Men hovedpersonen fikk jeg aldri helt tak på. Og så var den i overkant stillestående i perioder.
Skjønner at boka ble kutta ved første utgivelse, intensiteten er ikke akkurat på topp hele veien her. Men det er King og han vet å lage karakterer leseren bryr seg om. Og han vet å la det gå dårlig med dem...
Fantastisk å sette så gode ord på opplevelser som kan så være så vanskelige. For det er slett ikke nødvendigvis en idyll å ha små barn i hus, kolikk eller ei. Hvor var denne boka da jeg hadde småttis?? Ikke for det, jeg hadde vel nekta å ta den til meg. For "sånt kan du faktisk ikke si!" Eller tenke. Men verden går framover. Takk, Kristin!
Interessant, god vending i plottet, men mangler intensitet, synes jeg. Klarte ikke helt å holde på interessen min.
God, original, hjertevarm og medrivende krim.
Mari Nordø Lommelun siterer The essex serpent av Sarah Perry (side 74)
22:18, 22. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Had it always been here - this marvellous black earth in which she sank to her ankles, this coral-coloured fungus frilling the branches at her feet? Had birds always sung? Had the rain always this light touch, as if she might inhabit it? She supposed they had, and that it had never been very far from her door. She supposed there must have been other times when she'd laughed alone into the wet bark of a tree, or exclaimed to no-one over the fineness of a fern unfolding, but she could not remember them.
Varm, hysterisk morsom, spennende og klok. Kan jo ikke be om noe mer, da!
Sist sett
