Kunne ikke dy meg - her er Pessoa's heteronymer:
Pessoa's Persons
He was one, he was many, he was everyone, he was no one.
Fernando Pessoa, sad bureaucrat, prisoner of the clock, solitary author of love letters never sent, carried an insane asylum around himself.
Of the denizens, we know their names, the dates and even hours of their births, their astrological signs, weights, and heights.
And their works, because they were all poets.
Alberto Caeiro, pagan, mocker of metaphysics and other intellectual acrobatics that reduce life to concepts, wrote burps.
Ricardo Reis, monarchist, Hellenist, child of classical culture, who was born several times and had several astrological signs, wrote constructions.
Alvaro de Campos, engineer from Glasgow, vanguardist, who studied energy and feared losing his zest for life, wrote sensations.
Bernardo Soares, master of the paradox, prose poet, scholar, who claimed to be an unwilling aide in some Library, wrote contradictions.
And Antonio Mora, psychiatrist and nutcase, interned Cascais, wrote lucubrations and locobrations.
Pessoa also wrote. When the others slept.
-Eduardo Galeano
What a smug, moralising bastard he was. He wore ethics the way tarts wear make-up.
Den berget vårsemesteret. :)
Beklager så mye, Bjørg. Jeg skal vente på deg neste gang! :)
Jeg solgte for øvrig en førsteutgave av Den afrikanske farm (på dansk) i 1973, boken var utgitt under pseudonymet Isak Dinesen og Karen Blixen hadde signert den med sitt eget navnetrekk - Karen Blixen.
Jeg har lagt boken til side - men tar den igjen når eventyret og den laaange gode historie lokker.
Som du kan se av denne listen - så har mange forfattere brukt pseudonymer i årenes løp.
Karen Blixens mest kjente pseudonym er sannsynligvis Isak Dinesen, men hun skrev også under navnene Pierre Andrezel og Osceola.
Virginia Woolf ble kjent under navnet E V Odle i starten på sin karriere.
Blant dagens krimforfattere finnes det mange pseudonymer - jeg vet knapt hvor jeg skal starte og overlater derfor den jobben til andre. :)
Like most excessively beautiful persons, he had studied his own reflection minutely and, in a way, knew himself from the outside best; he was always in some chamber of his mind perceiving himself from the exterior.
Byen med de fire porter.....
(Doris Lessing)
Takk til deg, Maiken.
brainpickings.org - er en av mine favoritter.
If you want to seduce a woman at a swimming pool, it's best if you know how to swim.
Melodrama, behag og bedrag.
(Holger Drachmann, Ebba Haslund)
Olav H. Hauge på Facebook - fra California.
Jon Fosse blir oversatt til flere språk - deriblant bokmål.
In the Shadow of the Banyan av Vaddey Ratner ble prompte lastet ned på Kindle etter å ha lest Krøgers bokomtale i Dagbladet.
Det gjenstår å se om min begeistring varer boken ut.......
Nei da, gretemor - jeg tillegger ikke deg moderskapet av denne (for meg) - ukjente koden. :)
Jeg vært medlem av bokelskerne i over tre år, men har nok en gang sovet i timen og skriverier om "retningslinjer" for sitatbruk - har dessverre gått meg hus forbi. Med så mange utgaver av samme bok - ville dette (for meg) være bortkastet tid. Sitatene mine noteres først og fremst som en påminnelse til boken jeg leser - synes andre om sitatene - dobler dem eller plusser på med sine egne - er det bare hyggelig - synes jeg.
Jeg har aldri tenkt i de baner - at bokelskere som siterer det samme som meg - eller for den saks skyld - gang på gang gjengir de samme diktene - ordspråk osv. oppfører seg respektløst overfor meg. Jeg har ikke eierskap til sitater, dikt etc.. Når jeg ser at andre sitere det samme som meg - eller gjengir et dikt jeg har gjengitt tidligere - tenker jeg som så - hyggelig hyggelig - og gir vedkommende en stjerne.
- og jeg er nokså sikker på at du ikke tar dette så høytidelig selv heller, gretemor. :)
Tourits love to photograph altiplano natives in their native costumes, unaware that these were imposed by Charles III at the end of the eighteenth century. The dresses that Spaniards made Indian females wear were copied from the regional costumes of Estremaduran, Andalusian, and Basque peasant woman, and the center-part hair style was imposed by Viceroy Toledo.
PESSOA'S PERSONS
He was one, he was many, he was everyone, he was one.
Fernando Pessoa, sad bureaucrat, prisoner of the clock, solitary author of love letters never sent, carried an insane asylum around inside himself.
Of the denizens, we know their names, the dates and even hours of their births, their astrological signs, weights, and heights.
And their works, because they were all poets.
Alberto Caeiro, pagan, mocker of metaphysics and other intellectual acrobatics that reduce life to concepts, wrote burps.
Ricardo Reis, monarchist, Hellenist, child of classical culture, who was born several times and had several astrological signs, wrote constructions.
Alvaro de Campos, engineer from Glasgow, vanguardist, who studied energy and feared losing his zest for life, wrote sensations.
Bernardo Soares, master of the paradox, prose poet, scholar, who claimed to be an unwilling aide in some library, wrote contradictions.
And Antonio Mora, psychiatrist and nutcase, interned at Cascais, wrote lucubrations and locobrations.
Pessoa also wrote. When the others slept.
King Henry VIII of England had six queens.
He widowed easily.
In the year 1654, a young and flagrantly pregnant woman named Hendrickje Stoffels was juged and found guilty by the council of the Reformed Church in Amsterdam. She confessed to "having fornicated with the painter Rembrandt, and admitted to sharing his bed without being married, "like a whore," or in a more literal translation, "committing whoredom."
The counsil punished her by obliging her to penance and by permanently excluding her from the table of Our Lord Jesus Christ.
Rembrandt was not found guilty, perhaps because the jury had in mind the episode of Eve and the apple. But the scandal caused the price of his work to tumble and he had to declare bankruptcy.