Nothing Gold Can Stay
Nature’s first green is gold,
Her hardest hue to hold.
Her early leaf’s a flower;
But only so an hour.
Then leaf subsides to leaf.
So Eden sank to grief,
So dawn goes down to day.
Nothing gold can stay.
Robert Frost (1874-1963)
The Columbia Anthology of American Poetry - Edited by Jay Parini
Columbia University Press
Jeg ser ingen grunn til å fortsette denne - etter hvert - meningsløse diskusjonen.
Som svar på ditt spørsmål svarte jeg at det smakløse ligger i «å bruke en avdød sin konto ved å legge inn nye bøker», som du skrev. At du velger å tillegge meg andre meninger om arv og etterlatenskaper får stå for din regning.
Det var bruken av en avdøds konto som «sorgterapi med mulighet til å legge inn flere bøker», som K.Lund skrev om jeg reagerer på. Lurte bare på om du mente det samme. Noe du tydeligvis ikke gjør.
Den er grei, men er det greit at dine etterkommere bruker din konto for å fylle på med nye bøker som du ikke har valgt?
Det smakløse ligger i å bruke en avdød sin konto - som du skriver i forrige innlegg.
Mennesker har ulike måter å sørge på, men å bruke en avdøds konto og kanskje fyller på med bøker som en form for sorgterapi (som du skriver), finner jeg både uansvarlig og smakløst.
Hvis de etterlatte har et behov for å gå i den avdødes fotspor hos bokelskerne, foreslår jeg at de melder seg inn på egen hånd og deltar på lik linje med andre levende bokelskere.
Det finnes sikkert en trøst i det også.
Det er godt å høre at andre tenker i de samme banene.
Da håper jeg at riktig mange bokelskere tenker på å slå av lyset før det er for sent!
Av og til observerer jeg at avdøde bokelskere har evig liv her inne. De får fortsatt kommentarer på innlegg som de har skrevet som aktive medlemmer.
Dessverre finnes det ikke noe system som fanger opp avdøde medlemmer - utenom hos det offentlige.
Siden jeg ikke har noe ønske om evig liv på nettet (ikke bare hos bokelskere.no) - har jeg skrevet ned mine medlemskap, brukernavn og passord til ulike kontoer. Disse skal mine nærmeste slette etter min død, om jeg ikke selv har valgt å slette medlemskapet tidligere.
Jeg er muligens en kontrollfreak - men hvorfor ikke? :)
Umoralsk vise
Det er herligt at lyve - med store blaa Øjne
at fable om Bedrifter, man intet kender til,
at faa Folk til at tro paa de vildeste Løgne
og at finde paa nye, saa ofte man vil.
Det er pragtfuldt at stjæle i store Butikker,
hvor Lagrene bugner i østerlandsk Pragt,
og Varene langs hen ad Diskene ligger
og skriger imod os, at Penge er Magt.
Og at være letsindig - hvor sødt at forarge;
at elske og svigte, og elske igen,
hver Time at leve, at vælge og vrage,
og ejes af hele Kaskader af Mænd……
Men ak, jeg maa tøjle de syndige Lyster
for Paradistanken er alt for fatal,
- saa jeg lytter ikke til farlige Røster,
- ak nej, jeg er noget saa fuld af Moral.
Tove Ditlevsen (1918-1976)
Muntre vers fra flere alvorlige land, utvalgt av André Bjerke
Den Norske Bokklubben, 1974
Seven Fingers
Whenever she meets new people, she sinks
her small hands into the pockets of her
jeans,
moves them
as if she’s counting
some coins. (She just lost seven
fingers in the war.) Then she
moves away,
back hunched,
tiny as a dwarf.
Mosab Abu Toha
Things You May Find Hidden in My Ear
Poems from Gaza
City Lights Bookstore, San Francisco
Borders are those inventedl lines drawn with ash on maps and sewn into the ground by bullets.
In Gaza you don’t know what you’re guilty of. It feels like living in a Kafka novel.
Boogie Street
A sip of wine, a cigarette,
and then it’s time to go
I tidied up the kitchenette.
I tuned the old banjo.
I’m wanted at the traffic-jam.
They’re saving me a seat.
I’m what I am, and what I am,
is back on Boogie Street.
And O my love, I still recall
the pleasures that we knew;
the rivers and the waterfall
wherein I bathed with you.
Bewildered by you beauty there
I’d kneel to dry your feet.
By such instructions you prepare
a man for Boogie Street.
So come my friends, be not afraid.
We are so lightly here.
It is in love that we are made;
in love we disappear.
Tho’ all the maps of blood and flesh
are posted on the door,
there’s no one who has told us yet
what Boogie Street is for.
O Crown of Light, O Darkened One,
I never thought we’d meet.
You kiss my lips, and then it’s done.
I’m back on Boogie Street.
Leonard Cohen (1934-2016)
Leonard Cohen, Book of Longing
Harper Collins Publishers, Canada 2006
Saa tag mit Hjerte i dine Hænder
Saa tag mitt Hjerte i dine Hænder,
men tag det varsomt og tag det blidt,
det røde Hjerte — nu er det dit.
Det slaar saa roligt, det slaar saa dæmpet,
for det har elsket, og det har lidt,
nu er det stille — nu er det dit.
Og det kan saares, og det kan segne,
og det kan glemme, og glemme tit,
men glemmer aldrig, at det er dit.
Det var saa stærkt og saa stolt, mit Hjerte,
det sov og drømte i Lyst og Leg,
nu kan det knuses — men kun af dig.
Tove Ditlevsen (1918-76)
Du mitt menneske
Nordiske kjærleiksdikt i utval ved Åse Marie Nesse
Den Norske Bokklubben 1978
Minnena ser mig
En junimorgon då det är för tidigt
att vakna men för sent att somna om.
Jag måste ut i grönskan som är fullsatt
av minnen, och de följer mig med blicken.
De syns inte, de smälter helt ihop
med bakgrunden, perfekta kameleonter.
De är så nära att jag hör dem andas
fast fågelsången är bedövande.
Tomas Tranströmer (1931-2015)
Sammlade Dikter 1954 - 1996
Ikke for sent å ønske seg en diktsamling av Tranströmer, gretemor! :)
I min utgave av Tomas Tranströmer, Samlade dikter 1954-1996, der også Det vilda torget (1983) er med, har Svarta Vykort to vers.
Jeg lurer på hvilken utgave av Det vilda torget du har.
Svarta vykort
I
Almanackan fullskriven, framtid okänd.
Kabeln nynnar folkvisan utan hemland.
Snöfall i det blystilla havet. Skuggor
brottas på kajen.
II
Mitt i livet händer att döden kommer
och tar mått på människan. Det besöket
glöms och livet fortsätter. Men kostymen
sys i det tysta.
First Fig
My candle burns at both ends;
It will not last the night;
But ah, my foes and oh, my friends —
It gives a lovely light.
Edna St. Vincent Millay (1892-1950)
100 Best-Loved Poems
Dover Publications
A Rose Shoulders Up
Don’t ever be surprised
to see a rose shoulder up
among the ruins of the house:
This is how we survived.
Mosab Abu Toha
Things You May Find Hidden in My Ear
Poems from Gaza
City Lights Books, San Francisco