People do not pass
away,
They die
and then they stay.
Naomi Shihab Nye
Voices in the Air
Poems for Listeners
After my speech, His Holiness thanked me and added, for everyone in the room: «We must pray for Nancy so that we rid her of her negative attitudes.» That one act speaks volumes about why so many around the world continue to embrace the Dalai Lama’s message of peace: he believes in peace and compassion even for adversaries. He wants actions to be motivated by positive associations, not negative ones. But try as I may to follow his guidance, to rid myself of negative attitudes, to be a positive warrior for Tibet, I cannot stay silent about how the Chinese authorities use economic leverage and brutality to silence the voices of Tibet’s friends.
If we as Americans do not speak out about human rights in China because of commercial interests, then we lose all moral authority to speak out about human rights abuses in any other country in the world.
I’ve had a lot of conversations with this man, and at the end of nearly all of them, I think, Either you are stupid, or you think that the rest of us are.
Whatever differences occur in the legislative debate, it is always important to respect others’ points of view - but it is necessary to trust that the people you are working with speak the truth. «Truth» is a word that Donald Trump exploits but never engages in.
Donald Trump himself set the tone for his term at that first meeting. While I wanted to believe that he would value the dignity of the office and move beyond his name-calling - «Crazy Nancy,» «Crooked Hillary» - it quickly became clear that the man in the Oval Office was even worse than the one we had seen on the campaign trail. So many things with Trump were theatrics. He invariably tried to make the moment about him or his insults.
Ormeljod
Eg låg inni Lysnedalen
med smeden frå Kjos, du veit,
og gjætte på slaktesmalen
for bonden på Øvre-Tveit.
Der tok vi ein orm i tuva,
ein fræsande eitergast,
og slengde han beint opp i gruva
der glohaugen glødde kvast.
Vi såg han i verk seg krulla
då elden i kjøtet svei:
han låg der isamanrulla
og vilt seg på gloa vrei.
Men brått stod han strak på halen,
i dauden for siste gong,
og kaldt gjenom Lysnedalen
vi høyrde kor ormen song
Ein kvislande låt som trengde
frå ormen i elden ut,
og sylkvass til vers seg sprengde,
med kraft som ein iskald sprut.
Det var som ein straum av galdrar
som blindt seg or svelgen braut,
frå ein som i alle aldrar
med urette lida laut.
Vi høyrde den ville kvide
som skreik frå den dømde liv
som veit det skal dauden lide,
og verjelaust mot han driv.
Vi høyrde det skrik i våde
som stig frå den dømde sjel
som ikkje veit von um nåde,
og tiggar om liv likevel.
Men tonen skar av i hat, han,
som knivseggja kald og kvass.
Det var som eit skrik frå Satan,
I skjerande spott og trass
mot Gud og hans milde menner,
som andar i kjærleik rein,
og midt i sin kjærleik brenner
ein bortstøytt og einsam ein.
Og ormen med blodhat anda
si gift i den ville låt,
til tonen med sorg seg blanda,
og skolv som i vonlaus gråt..
Det var som han helsing sende
til villmarka stor og still,
at no var hans dag til ende,
og no stunda natta til.
Vi stod der av redsla fylte
då ormen si våbøn bad,
og smalen stod kring som trylte
og skolv liksom ospeblad.
Slik stod vi i sumarkvelden
og høyrde kor skriket steig,
til ormen i turrkvistelden
som kol ned i oska seig.
Jakob Sande (1906-1967)
Då Gud heldt fest i Fjaler
Den Norske Bokklubben 1974
I was nominated by my colleagues to be Speaker. As I approached the podium to accept the honor, our new caucus chair, Rahm Emanuel, whispered in my ear, «Your parents would be so proud.»
I was taken aback by the comment. Why would my parents be proud? They did not raise me to be Speaker. They raised me to be holy. After having six sons, my mother wanted me to be a nun.
Fire and Ice
Some say the world will end in fire,
Some say in ice.
From what I’ve tasted of desire
I hold with those who favor fire.
But if it had to perish twice,
I think I know enough of hate
To say that for destruction ice
Is also great
And would suffice
Robert Frost (1874-1963)
The Columbia Anthology of American Poetry
edited by Jay Parini
On Being Brought From Africa to America
Twas mercy brought me from my Pagan land,
Taught my benighted soul to understand
That there’s a God, that there’s a Saviour too:
Once I redemption neither sought nor knew.
Some view our sable race with scornful eye,
«Their colour is a diabolic die».
Remember, Christians, Negros, black as Cain,
May be refin’d and join th’ angelic train.
Phillis Wheatley (1753-1784)
The Columbia Anthology of American Poetry
Phillis Wheatley (born c. 1753, present day Senegal?, West Africa - died December 5, 1784 Boston Massachusetts, U.S.) was the first Black woman to become a poet of note in the United States.
She was captured in West Africa and taken to Boston by slave traders in 1761.
En gang på nitti-tallet var jeg tilstede på en tale/ forelesning med Umberto Eco. Det var en aparte opplevelse. Eco talte på italiensk med to translatører til stede - en fransk og en engelsk.
Han snakket om viktigheten av biblioteker - og den betydningen offentlige bibliotek hadde hatt for ham.
Han fortalte om sin bestemor som hadde 5 års skolegang og var en flittig bruker av stedets bibliotek. Flere ganger i måneden tok hun veien innom og lånte bøker til seg selv og barnebarnet. Hun lånte historiebøker og skjønnlitteratur av kjente klassiske forfattere som Victor Hugo, Balzac, Dostojevski osv…… og Ibsen! (hvis translatøren oversatte riktig).
Og lille Umberto ble kjent med verdenslitteraturen. :)
Det ble også fortalt at etter hans død skulle hans private bibliotek komme offentligheten tilgode.
Noe som også har skjedd.
Grøne eple
Sumaren var kald og regnfull.
Epli var grøne og flekka av skurv.
Men eg plukkar og sorterar
og staplar kassane i kjellaren.
Grøne eple er betre enn inkje.
Bygdi ligg på 61˚ breid.
Olav H. Hauge (1908-1994)
Dropar i austavind, 1966
Jeg mener at en kunstnerisk fantasi av et eller annet slag ikke så mye er noe som må forstås, men snarere noe man bruker til å forstå. Den er et redskap.
Vi skal ikkje sova
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
Ho er for ljos til det -
Då skal vi vandra isaman ute
under dei lauvtunge tre.
Då skal vi vandra isaman ute
der blomar i graset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta
som krusar med dogg vårt hår.
Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng
men vandra i lag under bleikblåe himlen
til fuglane lyfter veng.
Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
like til morgongry.
Aslaug Låstad Lygre (1910-1966)
Disse dagene, dette livet
Dikt vi har sammen, i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter
Å leve sammen
Å leve sammen var som å leve
med en eneste skygge på deling
Ingen av dem ville helt gi seg hen
og ingen ville slippe taket
For sent forstod hun
at hun hadde hatt råd til å gi ham
den kjærligheten
som han aldri turde gi henne
Og for sent forstod han
at han skulle vært for henne
den kjærligheten
som han selv aldri hadde fått
Stein Mehren (1935-2017)
Jeger den jeger. Alltid en annen
Utvalgte dikt 1960-2009
Aschehoug 2012
Kjærleiken er-song
Kjærleiken er den ande
som gjer at vi finst til
Kjærleiken er den vande
som vil og ikkje vil
Kjærleiken er ei lykke
og han er sorga di,
han går der bak eit stykke
og så går han forbi
Kjærleiken er som lyset,
det kjem og det forsvinn
Kjærleiken er det gyset
som seier tap og vinn
Jon Fosse
Dikt i samling
Samlaget 2021
Ord over grind
Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeidan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
felldet meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.
Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.
Haldis Moren Vesaas (1907-1995)
Ord over grind blir av mange lese som eit kjærleiksdikt, men det er nok meir eit dikt om venskap, og ikkje minst om vyrnad for det inste hos eit anna menneske. Halldis hadde den finlandssvenske diktaren Solveig von Schoultz i tankane då ho skreiv dette diktet.
Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas - Liv og dikt i lag
Dikt og prosa sett saman av Olav Vesaas.
Efter någons död
Det var en gång en chock
som lämnade efter sig en lång, blek, skimrande kometsvans.
Den hyser oss. Den gör TV-bilderna suddiga.
Den avsätter sig som kalla droppar på luftledningarna.
Man kan fortfarande hasa fram på skidor i vintersolen
mellan dungar där fjorårslöven hängar kvar.
De liknar blad rivna ur gamla telefonkataloger -
abonnenternas namn uppslukade av kölden.
Det är fortfarande skönt att känna sitt hjärta bulta.
Men ofte känns skuggan verkligare än kroppen.
Samurajen ser obetydlig ut
bredvid sin rustning av svarta drakfjäll.
Tomas Tranströmer (1931-2015)
Tomas Tranströmer - Samlade dikter 1954-1996
(…)
Du måtte vara stark
händer det
att mänskor säjer
till mej
Och jag tänker
på allt som har hänt
- kanske
jag är stark
Ja, det er väl så
Jag är väl stark jag
Starka mänskor böjs inte
De bryts
och brister
-Märta Tikkanen
Århundradets kärlekssaģa, 1978
Death Before Birth (DBB)
A pallid smile on the face of the sky.
A nightingale departs the wet earth
to start its day, looking for seeds to eat.
A drop of cold water falls from its beak
onto a lazy snail.
Everything is in motion:
the air, the branches on the trees.
An apple falls.
The sound of a drone
intrudes violently.
It fails to move on and
leave us alone for some seconds,
refuses to listen to music
or the whistling of birds.
People die,
Others are born.
For us,
the fear of dying before living
haunts us while we are still
in our mothers’ wombs.
Mosab Abu Toha
Things You May Find Hidden In My Ear - Poems from Gaza
City Lights Bookstore - San Francisco