Bokelskere.no

Tusen takk for kjempemange fine tips. Her var det mange bøker som fristet :)

Ja, som jeg skrev følte jeg heller ikke at begrepet var dekkende. kaptein Corellis Mandolin er veldig innenfor det du søker. Jeg har lest både den og Papillon, hundre års ensomhet har jeg derimot ikke lest. Takk for tipset :)

Jeg foreslår ikke underholdsningslitteratur som begrep, der uttrykte jeg meg nok litt uklart. Det er det begrepet som blir brukt både av branjen, pressefolk og andre innenfor litteratur og forlag. Og det kan man gjerne være uenig i, men det begynner å bli etablert å bruke dette om denne sjangeren. http://www.snl.no/underholdningslitteratur

"Schibsted Forlag kan by på en portefølje som spenner over skjønnlitteratur, generell litteratur, barnebøker, underholdningslitteratur, årbøker, magasiner, tegneserieutgivelser og språkkurs. I tillegg importeres og lagerføres utenlandske bøker, med særlig vekt på engelskspråklig litteratur, reiseguider og gavebøker. "

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/24/484010.html

Et veldig godt tips :) Jeg har lest den og likte den.

Det kommer jo helt an på hva man legger i begrepety husmorsporno. Jeg synes ikke isfolket var porno i det hele tatt, og sammenligner man dem med amerikanske underholdningsromaner fra barbara cartland m.m er de temmelig tamme.

Spørsmålet er jo hva du vil lese: en serieroman, en amerikanske kjærlighetsroman etc. Det er veldig mange gode serier der ute. På Tones bokside ligger det en oversikt over flere og du kan se hvordan hun har anmeldt dem.

Litt usikker på om overskriften er treffende, men uansett: For ikke så lenge siden leste jeg "Tusen Strålende soler" og elsket den. Nå holder jeg blant annet på med "Noen kjenner mitt navn" og liker også den veldig godt. Jeg kjenner at jeg i det hele tatt er i veldig humør for å lese de langstrakte fortellinger for tiden, det vil fortellinger som gjerne spenner over flere tiår og generasjoner, gjerne fra fremmede kulturer og som er gripende og gode.

Jeg har "Huset ved Moskeen" på vent, da jeg opplever den som en slik bok ut fra det som står på omslaget. Og "Morgen i Jenin" står på ønskelisten. Har dere andre tips til bøker jeg kan lese?

For å komme med et kort utdrag fra mitt innlegg litt lenger oppe; det vil med andre ord si at vi kan klassifisere Bjørnebo og Austen som kiosklitteratur ;)

Kiosklitteratur er som sagt ikke noe dekkende begrep lenger.

husmorporno var et begrep som ble brukt blant annet om serieromaner tidligere fordi det, faktisk, var et uuttalt krav om at det måtte være en erotisk scene med i hver bok. Det er ikke lenger tilfelle, og i mange av seriene jeg følger kan det gå flere bøker før det i det hele tatt er noe sex ;)

Og jeg vil presisere at jeg snakker om serieromaner. Superstjerne, Harlequin m.m har jeg ikke lest på mange år, så der kjenner jeg ikke til "ståa" ;) Skal jeg lese porno, går jeg til helt andre verk enn serieromanene. De er temmelig tamme på det punktet nå.

De stativene med ti på topp som man finner i kiosk eller dagligvare i dag representerer ikke de faktiske ti på topp bøkene i Norge. DN og Bok og Samfunn har hatt flere artikler på dette den siste tiden. Det er kun bøkene til de kjedene som har kjøpt seg tilgang til å distribuere der som er med på den skalaen, ikke de andre.

Man kan mene hva man vil om serieromaner og dets like, men kiosklitteratur er ikke lenger et dekkende begrep, som du er inne på. Det selges veldig mange typer bøker i kiosk i dag, også Austen. Bjørnebo med mer. Forfattere som Frid Ingulstad selger heller ikke mest gjennom kiosk, hovedparten av hennes bøker selges gjennom bokhandelen.

Underholdningslitteratur er et begrep jeg har lest brukt, og som jeg mener er mer dekkende.

En annen ting som også kan være verdt å ha i mente er at mange store forfattere har begynt med å skrive underholdningslitteratur. Dickens og Collins er ett eksempel, deres fortellinger var ikke vel ansett av litteratureliten da de utkom.

For min egen del har jeg alltid ment at det er viktigst at folk leser, ikke hva de leser. Og jeg personlig koser meg med alt fra Isfolket til Bjørnebo. Jeg er slettes ikke forundret over at serieromaner selger så godt, de er spennende, har romantikk, dramatikk, en dæsj historie slik at man kan drømme seg bort til svunne tider og de skaper leseglede.

Jeg synes også dette er en spennende diskusjon. Jeg lagde for en stund tilbake en diskusjon her inne hvor jeg skrev at jeg synes det er fascinerende hvordan noe blir bestselgere og andre ikke. F.eks Stieg Larsson sine bøker, som jeg opplevde som dårlig skrevet og uengasjerende. Og Twilight fenomenet.

Og skal jeg komme med noen som helst kritikk av bestselgerfenomener må det være at jeg skulle ønske media fokuserte litt mer på bredden, og ikke bare på forfatterne som tjener millionbeøp i året.

Han sier selv at han ikke skriver tradisjonell krim men heller relasjonsromaner. Jeg tror det er derfor jeg liker bøkene hans så godt, for jeg er ikke noe stor krimfan.

Jeg har funnet to geniale innledninger de siste ukene. Den første fra I Am the Messenger av Markus Zusak (han som skrev Boktyven):

"The gunman is useless. I know it. He knows it. The whole bank knows it. Even my best mate, Marvin, knows it, and he's more useless than the gunman. The worst part about the whole thing is that Marv's car is standing outside in a fifteen-minute parking zone. We're all facedown on the floor, and the car's only got a few minutes left on it."

Og den andre er fra Ghosts av Paul Auster (den andre boken i New York Trilogien):

"First of all there is Blue. Later there is White, and then there is Black, and before the beginning there is Brown. Brown broke him in, Brown taught him the ropes, and when Brown grew old, Blue took over. That is how it begins. The place is New York, the time is the present, and neither one will ever change. Blue goes to his office every day and sits at his desk, waiting for something to happen. For a long time nothing does, and then a man named White walks through the door, and that is how it begins."

Helt enig! Johan Theorin er min krimfavoritt og Gerlof er min krimheltfavoritt. Gerlof liker å gruble og pønske ut løsninger på mysterier, og har i følge Theorin "den livserfaringen som behøves". Gerlof er en stillferdig helt - skarp som en detektiv og modig, selv om det å være over 80 år skaper en del naturlige begrensninger. Han er nok hovedgrunnen til hvorfor jeg elsker Johan Theorins bøker. Theorin har så nydelige karakterskildringer og så fin stemningen i bøkene sine. Gleder meg til den siste.