Bokelskere.no

Dette er den eneste boken jeg har lagt fra meg med beslutning om å aldri ta den opp igjen. Husker et sitat derfra som jeg skrev opp fordi det var relevant i forhold til jobben min (skal legge det inn i sitater om jeg oppdriver det). Jeg mener å erindre at jeg avsluttet lesingen fordi det hele ble for negativt, noe som jeg dengang opplevde som truende. Per idag tenker jeg at jeg en gang må gi den et nytt forsøk. Iallefall med tanke på alle de årene (nesten tjue tror jeg) sitatet har fulgt meg.

Jeg fikk oppgitt av bokhandleren at det var to bind, kan heller ikke finne annen info på ulike nettsteder - kanskje det ikke er samme utgivelse vi har? Jeg har dette som er hele det ufullendte verket i to bind. Begynte for lenge siden, men ble aldri ferdig. Skal lese dem somedag, dog! Nøt forordet, husker jeg!

Jeg ble så nysgjerrig på den musikken som fikk henne til å gråte, så jeg dro sporenstraks bort på Ivar Skei (platesjappe) og bestilte en CD. Tror ikke Loe direkte hadde oppgitt artistnavnet, men det er ikke den ting i verden de ikke kan hjelpe kundene sine med i den butikken. Uansett; Israel Kamakawiwo'ole blir aldri min favoritt, men jeg liker plata på grunn av måten jeg ble kjent med den på! Her er sangen om noen vil lytte: Somewhere over the rainbow

Oi, min absolutte favorittforfatter! Tør jeg spør om du skal lese boken for å studere stilen hennes eller bare av ren nytelse/forargelse - eller går det kanskje for det samme (tenker på det du skrev nedenfor at du noterer så fælt i bøkene du leser)?

Duun lurte meg trill rundt med denne triologien. I mange år og gjennom mange gjenlesninger. (Jeg var virkelig stor fan av dette verket.) At jeg hadde latt meg lure oppdaget jeg først da jeg så stykket på teater: Min første reaksjon var sinne over regissøren som hadde ødelagt og vridd på hele stykket, så jeg gikk hjem og leste på nytt - og oppdaget at det var jeg som hadde sett meg blind på visse formuleringer i bøkene. Jeg ble selvsagt enda mer imponert over Duuns evner som forfatter - og ydmyk fordi jeg hadde fått denne (disse) lærerike opplevelsen(e)! Leser triologien med ujevne mellomrom - det gir meg like mye hver gang! Skal ikke her sette nærmere ord på hvordan Duun lurte meg (eller rettere sagt hva jeg lot meg forføre av) av frykt for å spolere for andre.

Skjønner forøvrig ikke hvorfor dere kjenner på depressivitet under/etter lesning? Noen som ser syn på å søke å gi meg innsikt?

Bittersøt? Det syntes iallefall jeg. Likte den veldig, veldig godt!

Ordet du søkte på finnes ikke i ordboken, står det når jeg søker på «oblivion» i en norsk ordbok

Geir Gulliksen

Oblivion er et av mine favorittord i det engelske språk! Jeg har også søkt etter det i ordbøker, men i engelske sådanne. Tindersticks synger nemlig en sang som heter "My oblivion" - og jeg ville finne ut hva det vakre ordet betydde da jeg ikke klarte å danne meg en egen mening om ordets betydning ut fra konteksten i sangen.

Vel, lite om boken til Gulliksen, mer om et ord han har tatt i bruk i den... Liker utenomhistorier, jeg! Sammenhenger likeså!

Tvang meg selv til å sette av tid til å komme videre og til slutt fullføre denne boken. Vi ble aldri fortrolige...

Denne boken inneholder noe av det vakreste jeg har lest om det å finne mening i tilværelsen! Sitatet nedenfor har jeg rammet inn og det har hengt på stueveggen min i årevis. Så enkelt og konsist - meningsbærende og uendelig vakkert kan det sies; jeg har til gode å se det bedre gjort noe sted!

Ellers innrømmer jeg å ikke huske noe som helst av resten av boken. Det er lenge siden jeg sist leste i den, kanskje på tide med et gjensyn?

Oi, så fiffig! c" ,)

Jeg er medlem av et annet nettsamfunn for bokelskere; Bookcrossing. Som her på bokelskere blir bøker også der diskutert og vurdert. Der er det en uskreven regel om å ikke avsløre handlingen i en bok uten å gjøre oppmerksom på dette først - og på en slik måte at de som ønsker det helt kan unngå å (i verste fall) få ødelagt sin egen leseropplevelse. En velger selv form på denne varslingen, men det gjøres nesten ubetinget i ethvert aktuelt innlegg/enhver aktuell kommentar av hensyn til andres subjektive leseropplevelse.

Har det oppstått slike normer her på bokelskere? Har dette vært diskutert?

Kanskje dette kan være et innspill for en fruktbar meningsutveksling om nettikette i så måte?!

Jeg tar opp dette fordi jeg ser at det gis mer info enn jeg er vant til om bøkene her. Jeg synes ikke automatisk at dette er noe negativt, men kunne godt tenke meg en refleksjon rundt dette.

Vi husker vel alle Kate Bush sin sang med samme tittel!?

En fantastisk bok som gir grobunn for håp for traumatiserte barnesjeler! Jeg ble trist og imponert og rørt og glad og inspirert og ydmyk og myk som gele og og og og og . . . . .

Leste denne boken på orginalspråket for noen år siden. Likte den godt, husker jeg! "Slutten er bare begynnelsen" heter den direkte oversatt fra svensk. Jeg kjente gjenklang flere ganger under lesningen.

Tji-hi; fant just ut at det er Mazetti som har skrevet "Gutten i graven ved siden av"! Har ikke lest boken, men hadde en stor opplevelse da jeg så den (alene, en fredagskveld) på kino i Stavanger!