Da er den nok endel roligere enn vår Husky var hvertfall, å gå uten bånd fant vi fort ut at ikke var aktuelt. Hu jakta alt som var i nærheten og var spesielt glad i sauer. Må selvfølgelig legge til at hun aldri fikk muligheten til å skade noen sauer :-)

Ventetiden føles nok lang, men når du får den så er det helt sikkert verdt det.

Den var nydelig! Hvordan er jaktinstinktet på denne typen? Vi hadde en liten Siberian Husky med fryktelig jaktinstinktet, lurer derfor på om det er store forskjeller.

Flott! Tenkte faktisk på deg, for jeg mener å huske at du var interessert i den under en annen diskusjon vi hadde.

Virkelighet

Johannes la armuret
mot øret,
lyttet lenge og sa:
Merkelig, jeg kan
tydelig høre,
at det ikke går.

Ernst Orvil, Nær nok - 1980

The Proving Ground av G. Bruce Knecht er å få til 2.49 dollar på Amazon.com i ett døgn framover, til 4 nov kl 9.

Denne anbefaler jeg til alle som ønsker en actionfylt sann historie. Jeg leste denne for en stund siden og skrev en liten anmeldelse her. Dette var en bok jeg ble oppslukt av og leste ut nesten i ett.

Det er jeg helt sikker på at det blir. Det ble jo folk av oss som vokste opp for noen år siden og jeg er ganske sikker på at vi var krapyl vi og. Jeg har hatt veldig lite med barn og ungdom å gjøre, det er nok derfor jeg ikke er helt komfortabel rundt dem.

Det er det jeg liker så godt med denne uformelle helgetråden, her kan vi diskutere og kommentere akkurat som vi vil :-)
Jeg var nok litt tidlig ute og jeg var hvertfall en ganske bestemt ung jente. De som kjenner meg er nok ikke overrasket over at jeg fremdeles mener det samme, men andre har nok tenkt at jeg ville ombestemme meg. Det er en stor beslutning uansett hva man velger.

Vanskeleg barndom
Boka vert innleia med eit førjulsbesøk 30 år gamle Signe og hennar familie får av foreldra hennar. Dei ynskjer at dei skal feire jula saman. Når vi så får kjennskap til Signe sin barndom er det ikkje så vanskeleg å forstå at ho slett ikkje vil feire jul saman med foreldra sine....

Signe,13 år, bror, mor og far bur i Finnmark. Mor og far har god utdanning, arbeider med menneske som treng hjelp og omsorg. Signe og broren prøver å vere så positive, så usynlege som mulig, fordi foreldra ikkje er i stand til å vere omsorgspersonar for sine eigne born.
Det er like før jul, og Signe gler seg til jul, jula skal vere fin, då skal huset dufte av kaker, julemat og det skal vere fint pynta......Redsla ho og broren kjenner på i den dysfunksjonelle familien er til å ta og føle på.
Dette var alt anna enn lysteleg stoff - rett deprimerande var det å lese om foreldre som har så lite innsikt i kva verknad deira strid og motsetningar har på borna. Endå meir deprimerande er det å tenkje på at slik kan det nok vere i mange familiar i dag.

Det høres ikke ut som en kjedelig kveld hvertfall. Det irriterer meg at jeg har blitt så skvetten med åra for ellers hadde nok det vært sånn jeg feiret og. Nå feiret jeg ved å høre på en haug med unger løpe og hoppe i etasjen over. Vi bor i et gammelt hus som er veldig lydt så det var nok bråk for hele måneden.

Mitt ordtak er "Litt smerte alene har ikke drept noen", kanskje du bør ha "Litt kjedsomhet har ikke drept noen"?

Heldigvis har jeg en søster som er veldig glad i barn, foreldrene mine vet godt at om det skal bli barnebarn så kommer de derfra. Jeg bestemte meg for at jeg ikke vil ha barn når jeg var 13 og det har ennå ikke endret seg. Men en minigris skal jeg ha, om jeg får overtalt samboeren.

Det er ingen tvil om at det er krapyl, eller ordentlige drittunger vil jeg kanskje heller si. Vil også tro at de egentlig er for gamle til å gå "trick or treat" og bare vare ute for å gjøre ugang.

Tusen takk for at du sier det, Rolf. Det er veldig hyggelig å høre.
Og jeg er helt enig, Ole Brum fortjener sin plass blant klassikerne.

Dette er det vanskeligste av alt: å være seg sjøl - og synes at det duger.
Hans Børli

Lystighet

Men mye er ellers
for meget sagt om vi
river øyeblikket løs
av ordenes omsvøp.

Å tie tilstrekkelig, skjerper
på den annen side
de synkende
solnedganger i oss.

Det er nær misligholde
sin lystighet. Og om latteren
vet vi, at den kanskje
lukker seg om andres gråt.

Ernst Orvil, Nær nok 1980

Autokorrektur er fint.. Jeg mener selvfølgelig strikking, ikke stikkontakt :-)

Nå måtte jeg Google krapyl for å passe på at jeg ikke kalte de noe veldig stygt, men det ser ut som jeg er innafor. Sannheten er nok at jeg aldri har hatt noe med de små menneskene å gjøre, uten at det har plaget dem eller meg noe veldig. Jeg er mer dyrevenn enn barnevenn :-)

Det er vanskelig å kombinere stikkontakt og lesing ja. Her er det luer det går i for tiden, sokker er nok litt for komplisert for min del.

Vargskinnet-trilogien (Guds barmhjertighet, Morgen kommer og Skrapelodd) av Kerstin Ekman vart høgdepunkta i oktober. Eit storslagent verk som gav ei spesielt god leseoppleving.

Den boka som skuffa meg mest denne månaden var den nyaste til Haruki Murakami, Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår. Eg kom aldri inn i handlinga, og hovudpersonen var liksom så stakkarsleg og kjedeleg. Eg forventa å få komma inn i ei magisk og absurd verd (som i 1Q84 og Kafka på stranden), men denne er på eit heilt anna plan.

Prøv bare, prøv
å sette vinger på en stein, prøv
å følge sporet etter en fugl
i lufta.
Hans Børli

Årene har stjålet ansiktet mitt fra meg.
Hans Børli