Bokelskere.no

Mindreverdet, ikke menneskeverdet, er gaven jeg mottar fra den Andre. Han gir meg min tilkortkommenhet pakket inn med silkepapir og sløyfebånd (Til Stig. Fra alle. God jul!). Min nevrose er barn av Hans faderlige stauthet og moderlige omsorg smeltet sammen, min uro et direkte resultat av Hans eklatante ro.

Alt det glitrende forventningsfulle vi innbiller oss å se i barneøyne og som i virkeligheten er de første stjerner på angstens nattehimmel.

Selveste Einsteins sønn Øystein Einstein foreleste halve vårsemesteret ’45 ved Universitetet i Oslo. Men det viste seg at han ikke akkurat var noen Einstein.

O, du var guttete, med lange armer og bein. Det var som om du klamret deg fast til 90-tallet med dem. Jeg likte deg fordi du var uskyldig, fordi jeg var det. Men du unnvek meg, ville ikke være med i historien min.

I dag

I morgon skal eg vere smart og reflektert som eit lite helvete. Men i dag klarar eg ikkje meir enn å plystre halvgode låtar i D-dur.

Livsvisdom

Heller himmel på jord enn helvete på bussen.

Kva om folk aldri var styreslause?
Det fryktar eg.

I lysninga er alt synleg.
I lysninga blir alt mogleg.
Eg fryktar skogen som ikkje har gøymestader, skuggar unna lysninga, og går inn dit trea held saman.

barna

jeg jobber med barna
av samme grunn som vokteren jobber i fyrtårnet
vi trenger lys

vi trenger en liten gutt
som sier han ikke vil spise kylling
fordi han er redd for å få vinger

og ei jente med kritt
som tegner et øye i skolegården
så jorden kan få se himmelen

nå

her står jeg
bundet til jordskorpen av tyngdekraft
og et annet ubestridelig faktum:
å ha blitt til

et menneske
som på tross av universets uoverkommelige avstander
kan nå solen med en finger

The higher aims of ‘technological progress’ are money and ease. And this exalted greed for money and ease is disguised and justified by an obscure, cultish faith in ‘the future’. We do as we do, we say, ‘for the sake of the future’ or ‘to make a better future for our children’. How we can hope to make a good future by doing badly in the present, we do not say.

I can only conclude that I have scratched the skin of a technological fundamentalism that, like other fundamentalisms, wishes to monopolize a whole society and, therefore, cannot tolerate the smallest difference of opinion. At the slightest hint of a threat to their complacency, they repeat, like a chorus of toads, the notes sounded by their leaders in industry. The past was gloomy, drudgery-ridden, servile, meaningless, and slow. The present, thanks only to purchasable products, is meaningful, bright, lively, centralized, and fast. The future, thanks only to more purchasable products, is going to be even better. Thus consumers become salesmen, and the world is made safer for corporations.

I do not see that computers are bringing us one step nearer to anything that does matter to me: peace, economic justice, ecological health, political honesty, family and community stability, good work.

farvel alle hemmeligheter
for de skal deles,
de skal deles og deles

når alle er opptatt med å bli sett, er det ingen som ser

What we’re doing isn’t civilized, I know that. But I know it must have happened to you too. Like me, you must have woken up one day and suddenly realized the inevitable: we no longer live in civilized times.

I det nyliberala La-La-land är vi välfärdskonsumenter när vi blir sjuka eller ska börja förskolan och vårt värde är beroende av vår konkurrenskraft, köpkraft och anställningsbarhet.

Vad händer när materialistiska termer som syftar till att effektivisera produktionen används för att beskriva mellanmänskliga relationer?