MINNER

Det er like viktig å kunne gløyme som å hugse.

Livskunst er å gløyme det som vil skade deg, og ta vare

på det som vil gi livet ditt næring.

Dei minna som du då sit igjen med,

om dei gjev tårer eller skaper glede, dei er gull verd.

Mons Leidvin Takle

Å LETE

Å leve er å lete.

Noen ganger finner vi det vi leter etter

men noen ganger leter vi etter det vi allerede har

men ikke ser.

Det viktigste du har er deg selv

men også det vanskeligste å finne.

Mons Leidvin Takle

Man må være både rask og smart.

Tidlig ommorgenen, onsdag 15.mai, klatret Trond Bast om bord i den røde Pioner- jolla si innerst i Sollerudstranda båthavn. Bortsett fra tohettemåker som hakket løs på en svulmende plastpose under en katamaran på trebukker, var han helt alene i havna. Bast skulle dorge etter sjøørret, som han hadde gjort hver skapte dag fra april til november de siste tjue årene. I skilsmissebegjæringen hadde kona hevdet at dorgingen var blitt en besettelse, at ektemannen var mer opptatt av dorging enn av henne. I svake øyeblikk måtte Trond Bast innrømme at hun hadde et poeng.

Lars Lenth: "Den norske pasienten"

Poetisk-grusom skildring av fransk okkupasjon av Algerie

Algeriske Fatima-Zohra Imalayen, bedre kjent under psevdonymet Assia Djebar (f. 1936) er både forfatter, oversetter og filmskaper, og i følge Wikipedia betraktes hun som en av Nord-Afrikas mest kjente og innflytelsesrike forfattere. I årenes løp har hun utgitt 17 bøker - den første i 1957 - og hun er flere ganger nominert til Nobels litteraturpris. "L´Amour, la fantasia" ("Kjærligheten, krigen" på norsk) utkom i 1985.

Det er ikke lett å skulle gi en samlende beskrivelse av denne boka, som - slik tittelen antyder - gir et mangefascettert bilde av Frankrikes erobring av Algerie i 1830 og tiden som fulgte under det som til slutt skulle bli 130 års okkupasjon. Boka inneholder mange ulike fortellerstemmer - i begynnelsen i første rekke seierherrenes historie i forbindelse med selve okkupasjonen, som endte i et blodbad uten sidestykke, og hvor soldatene i stedet for å opptre som verdige seierherrer, endte med å plyndre byen. Deres syn på de innfødte var at det dreide seg om barbarere. Etter hvert som handlingen skrider frem, er man som leser imidlertid overhode ikke i tvil om hvem som var de egentlige barbarerne ...

"Kjærligheten, krigen", som etter hvert fortelles av algeriske kvinner som ble ofre for franskmennenes okkupasjon, viser hvordan historien og alt som skjedde så ut fra de beseiredes side. Et høyt utviklet samfunn ble brutt ned og gikk til grunne pga. okkupasjonen, og alle forsøk på å ivareta egen verdighet ble slått hardt ned på. Dette er en bok som beskriver kvinnenes kamp og lidelse, og det gjøres i et poetisk språk som imponerer. Fordi jeg selv ikke kjenner særlig til denne delen av historien, fant jeg det noen ganger litt vanskelig å henge med i svingene, men etter hvert skjønte jeg bokas system og rytme. Blant annet at jeg-personen i boka faktisk er forfatteren selv og hennes egen historie ...

"Det var femten år siden El-Djezair var falt i hendene på de Vantro. Oran hadde fulgt etter, utlevert gjennom beyens svik. Blida, ved foten av Atlas, lå for nær og hadde ikke kunnet motstå fiendens angrep; to ganger var den blitt tømt for maurere som flyktet fra den franske hæren, på samme måte som Médéa-la-haute, der Emiren flere ganger hadde hatt sete sammen med løytnantene sine og dit han for øvrig hadde innkalt høvdingene for fjellene omkring. I det fjerne hadde Constantine, "lidenskapenes by", forsvart seg hus for hus under det andre angrepet, så ble den utlevert til frenetisk plyndring mens bey Ahmed fortsatte motstandskampen i Aurés." (side 65)

Bokas orginalitet, den spesielle vinklingen og det nærmest poetiske språket gjør at jeg er i tvil om jeg skal gi terningkast fem eller seks. Den har nemlig utvilsomt kvaliteter som litterær klassiker, og er en bok man kan lese flere ganger og oppdage nye sider ved. Jeg slet litt med å komme gjennom den til tider, men det sier nok mer om mine manglende kunnskaper på området og heller mindre om bokas kvaliteter. Ut fra en helhetsvurdering av den er jeg kommet til at det må bli terningkast seks. Dette er en spennende og interessant forfatter jeg kommer til å følge med stor interesse i tiden fremover! Og jeg er ganske sikker på at hun en dag kommer til å få Nobels litteraturpris!

Hvilken bok, denne falt jeg for. Humoren og alvoret går hånd i hånd i boka.
"Førr ei dame" Alice er, med sin direkte tale om alt og alle, hun er skarp men samtidig forståelsesfull. Ja, hele boka er full av så mye av livets fasetter, og det gjorde at jeg ble betatt av historiene.
Skjebnegudinnen Moira følger henne hele livet.
Dette er en av de få nyere bøker jeg har lest i år, og den satt gitt!

Jeg går opp en karakter, og gir boka en femmer

Lærdom uten tenknng er spilt arbeide, tenkning uten lærdom er farlig.

Kinesisk ordtak

Å VESTLAND, VESTLAND

Å Vestland,Vestland, når eg ser deg slik,

med fagre fjell og fjord og tronge vik.

Det stig i all si venleik stort og vilt,

og atter møter meg so mjukt og mildt.

--

Å gleda strøymer i meg still og stor,

med glans av bjørkeli og blåe fjord.

Og i meg sjølv eg kjenner dypter av

den stille skogen og det store hav.

--

Min lette båt ein solblank kveld eg ror,

sjå fjell og himmel sym på stille fjord,

og djupe dalen med sitt grøne fang

som skin av lauv og blom frå li og vang.

--

Sjå skuggane som kliv dei kvasse fjell,

lik dagsens timer tøyer seg mot kveld.

Det sveiper seg om tind og tronge dal,

eit draumeslør av sumarnatti sval.

Tore Ørjasæter