VÅR BESTE DAG

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag.

Solen løfter sin trompet mot munnen .

Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag.

Denne dag kan bli vår beste dag.

Stien som vi gikk i går er like ny.

Hemmelig som ved vårt første morgengry.

Mangt skal vi møte, og mangt skal vi mestre.

Dagen i dag, den kan bli vår beste dag.

--

Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag.

Hør maneten stemmer sine strenger.

Løfterik er tonen i et fiskevak.

Denne dag kan bli vår beste dag.

Fjorden vår er like ny og blå og blank.

Blikket ditt er fritt og ryggen like rank.

Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre.

Dagen i dag den kan bli vår beste dag.

--

Kom og lytt til mørket når vår dag er gått.

Natten nynner over fjerne åser.

Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått.

Mer kan hende enn vi har forstått.

Månen over tun og tak er like ny.

Men er stille om vårt neste morgengry.

Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre.

Dagen i morgen kan bli vår beste dag.

Erik Bye

Helt enig i at kommentarene til andre bokelskere i profilen er mye viktigere å lese enn stjerner gitt til andre. Det blir mer rotete når de opptar plassen for kommentarene.
Faktisk så synest jeg det er mer tungvint å finne fram nå enn det var før, men det kommer vel justeringer etterhvert som gode tips kommer inn.
Kanskje begynne med å minske skrifstørrelsen

Jeg ønsker og maser fremdeles om at de manuelt innlagte bøker kan samles slik at vi kan søke på de.
Det hadde vært en forbedring det :)

Det ligger vekst i store minner.

Henrik Ibsen

Hvis pyramidene var blitt planlagt i våre dager av en offentlig byggekomite, ville nok dokumentstabelen blitt enda høyere enn selve byggverket.

L.A.

Stjernene du har mistet kommer nok tilbake. De ca 250 stjernene jeg mistet i går, kom tilbake i dag.

JEG VET EN VIND

Jeg vet en vind

så mild en vind

med jentelatter i sitt brus

og solstreif over havnens hus

og banjoklang og klink i krus

og brennevin og snus.

Jeg vet en vind, så blid en bør

fra sør, fra sør, fra sør.

...

Jeg vet en vind,

så vill en vind

som spjæler seil og flerrer flagg

og stuer syn for tind og tagg

og isner blad til angst og agg

og gir oss gråe plagg.

Jeg vet en vind, en gammel gjest

fra vest, fra vest, fra vest.

Jeg vet en vind

så hvit en vind

kom skjerm ditt lys

mot føyk og fonn

og vernalt liv med ild og ånd.

Kom kjære, gi meg munn og hånd,

vi sover tryggest sånn.

Jeg vet en vind, den er vår bror

fra nord, fra nord, fra nord.

--

Jeg vet en vind,

så vek en vind som vekker oss med sakte skritt

og risser sine vemod snitt

i treets bark og hjertet mitt

og kanskje også ditt.

Jeg vet en vind

fra øst, fra øst.

Vet du en sang til trøst ?.

Erik Bye

Mesterlig om lengsler og savn

Virginia Woolf (f. 1892 d. 1941 - hun tok sitt eget liv) rakk å utgi 17 bøker mens hun levde, men ytterligere fem bøker ble utgitt etter hennes død, dersom jeg kan stole på opplysningene som er oppført på Wikipedia. Kun syv av hennes bøker skal være oversatt til norsk. Mens hun levde var hun et signifikant medlem av the Bloomsbury Group, en britisk gruppe som besto av forfattere, intellektuelle, filosofer og kunstnere, og som virket i London i mellomkrigstiden. På mange måter var medlemmene av denne gruppen forut for sin tid hva gjaldt spørsmål som feminisme, passifisme og seksualitet.

Blant Virginia Woolfs mest kjente romaner inngår "Mrs. Dalloway" (utkom i 1925), "Til fyret" (1927), "Orlando" (1928) og "Et eget rom" (1929). Hennes måte å skrive på - gjerne betegnet som "stream of conciousness" - vakte stor oppsikt den gangen, fordi dette brøt med den tradisjonelle fortellerstilen som hadde en begynnelse, et kronologisk hendelsesforløp (dvs. handling) og en avslutning. "Romanen handlet jo ikke om noen ting", mente man. "Stream og conciousness" kjennetegnes ved beskrivelse av en konstant strøm av tanker og følelser som foregår inne i et menneske - en bevissthetsstrøm eller mer moderne omtalt som "den indre dialogen" alle mennesker har gående med seg selv. På den måten fjerner man seg på sett og vis fra en oppfatning om at det finnes en objektiv ytre sannhet, idet dette fremstår som høyst subjektivt alt etter hvilket perspektiv man tar. Spenningene i fortellingen bygges dermed mer opp på et indre plan, mens den ytre handling blir mindre vesentlig.

I "Til fyret" - en roman som er delt i tre deler: "Vinduet" (foregår over noen timer), "Tiden går" (10 år senere) og "Fyret" (noen timer senere) - møter vi ekteparet Ramsay, deres åtte barn og en hel del venner og bekjente som er innlosjert hos dem mens de befinner seg på sitt sommersted ved Cornwall. Mr. Ramsey er forfatter og hele hans verden sirkler rundt hans ego. Omverdenen oppfatter ham som tyrannisk, der han når som helst kan fyke opp i et forferdelig sinne, og særlig sønnen James lider under dette. James er sterkt knyttet til sin mor, og hele hans tilværelse er i grunnen preget av ett eneste ønske: å komme ut til fyret. Dette avfeier faren og dermed er den saken ute av verden.

Kvinnene er stort sett objekter for mennenes behov, og alt handler om ynde og skjønnhet. Sånn sett kommer den unge ugifte kunstneren Lily Briscoe sørgelig til kort, for ikke er hun noe syn for øyet ("skrinn peppermø") og ikke er det egentlig noen som tar kunsten hennes særlig alvorlig. Alt handler om mennene og dyrkingen av deres fortreffelighet.

"Om Shakespeare aldri hadde eksistert, spurte han (Mr. Ramsay - min tilføyelse) seg selv, ville verden da ha sett svært annerledes ut enn i dag? Er sivilisasjonens utvikling avhengig av store menn? Er gjennomsnittsmenneskets kår bedre nå enn på faraoenes tid? Er forresten, spurte han seg selv, gjennomsnittsmenneskets kår noe mål på hvor langt sivilisasjonen er kommet? Kanskje ikke. Kanskje er eksistensen av en slaveklasse en betingelse for det gode liv. Heisføreren på undergrunnen en evig nødvendighet. Tanken vekket ubehag. Han gjorde et kast med hodet. For å slippe bort fra den, ville han bestride gyldigheten av å tillegge kunsten så stor betydning. Han ville hevde at verden er til for gjennomsnittsmennesket; at kunsten bare er overfladisk pynt på den menneskelige tilværelse, ikke uttrykk for den. Heller ikke Shakespeare er av vital betydning i så måte. Uviss på hva han egentlig ville oppnå med å rakke ned på Shakespeare og forsvare mannen som for evig og alltid står i heisdøren, rev han et blad av hekken. Alt dette skulle serveres for de unge menn i Cardiff neste måned, tenkte han; her, på terrassen, gikk han bare og samlet slikt som kom i hans vei ..." (side 47)

Men om Mrs. Ramsay tilsynelatende er unnseelig utover å være blendende vakker og alltid strikkende på en eller annen strømpe, så trekker hun umerkelig i trådene i kulissene. Det gjelder bare ikke å konkurrere synlig om den oppmerksomhet ektemannen så og si har eneretten på. Mrs. Ramsay gjør seg absolutt dypsindige tanker om livet - tanker som er fullstendig utilgjengelig for hennes mann - først og fremst fordi han aldri har vist noen interesse for det, og dernest fordi hun for lengst har sluttet å elske ham og derfor ikke ønsker å ha ham delaktig i sitt indre liv.

"Hvorfor se så mørkt på livet? sa han. Det er meningsløst. For det var pussig; og hun trodde faktisk at det var tilfelle: at han, med alt sitt tungsinn og all sin fortvilelse, i det store og hele var lykkeligere og mer fortrøstningsfull enn hun var. Mindre utsatt for menneskelige bekymringer - kanskje det var derfor. Han hadde alltid sitt arbeid å falle tilbake på. Ikke at hun var "pessimist", som han anklaget henne for å være. Men hun så på livet - og en liten strimmel av tid viste seg for hennes indre blikk, hennes femti år. Der var det - livet. Livet, tenkte hun, men tenkte ikke tanken til ende. Hun betraktet livet, for hun hadde en tydelig forestilling om det, som noe virkelig, noe personlig, som hun verken delte med sine barn eller sin mann. Det pågikk en slags dragkamp mellom henne og livet, der hun hele tiden prøvde å få overtaket, og livet gjorde det samme; og iblant parlamenterte de (når hun satt alene); hun husket at det hadde vært store forsoningsscener; men stort sett måtte hun, merkelig nok, innrømme at hun oppfattet dette hun kalte livet som noe grusomt, fiendtlig, som ikke nølte med å kaste seg over en hvis en gav det en sjanse."(side 63)

Holdningene til kvinnenes bidrag i selskapslivet kommer svært tydelig til uttrykk i Mr. Tanleys tanker idet han entrer arenaen på side 88:

"Han aktet ikke å la de tåpelige kvinnene sitte der og snakke nedlatende til ham. Han hadde sittet og lest på rommet sitt, og var kommet ned, og nå syntes han alt virket tåpelig, overfladisk, uvesentlig. Hvorfor kledde de seg om? Han var kommet ned i vanlig klær. Han hadde ingen selskapsklær. "En får nesten aldri noe av interesse i posten" - sånt noe sa de bestandig. De fikk menn til å si det også. Det var forresten sant, tenkte han. Det skjedde dem aldri noe av interesse. Året rundt gjorde de ikke annet enn å snakke, snakke, snakke, spise, spise, spise. Det var kvinnenes skyld. Kvinnene gjorde sivilisert samvær umulig med sin "sjarm" og sine tåpeligheter."

Mrs. Ramsay forsøker å leke Kirsten Giftekniv mellom Lily og Mr. Tanley, heldigvis (!) uten å lykkes. De to representerer to ytterligheter som ikke lar seg forene i datidens England.

I del to - "Tiden går" - er Mrs. Ramsey død, og etter hvert dør også to av barna (en i krigen og en i barsel). Lily er atter tilbake på landstedet, og det bygger opp til en spenning mellom henne og Mr. Ramsey. Hun blir dessuten vitne til at sønnen James, som nå er nesten voksen, higer etter sin fars anerkjennelse uten å få det.

Del tre - "Fyret" - handler talende nok om at det kanskje omsider skal bli noe av turen ut til fyret ... Dessuten står forsoning sentralt.

"Til fyret" er av mange betegnet som en av 1900-tallets viktigste romaner, selv om den nesten ikke har noen ytre handling. Her borres det derimot dypt inn i sinnene til romanpersonene. I en artikkel ført i pennen av Hilde Bruvik og Marta Norheim på NRKs nettsider den 08.04.2010, er litteraturviter Annka Ryall sitert:

"Det er en roman som, når du har lest den en gang, så sitter den i hodet for alltid. Det er også en roman man kan ta opp når som helst og lese om igjen, og som endrer seg i forhold til hvor man selv står i livet. Jeg tror kanskje man må være voksen, og ha opplevt et tap, for å skjønne hva romanen handler om, sier litteraturviter Annka Ryall, som skriver bok om Virginia Woolf på norsk."

Kan man si at Virginia Woolf og hennes roman "Til fyret" har aktualitet den dag i dag? Hva kan en slik roman gi oss, utover å fortelle om hvordan man så på kvinnerollen og mannsrollen for nesten 100 år siden? For det første er romanen meget vakkert skrevet, tidvis nesten lyrisk. Bare dette i seg selv gjør romanen til en nytelse å lese.

"Våren, uten et blad å kaste, naken og lysende som en jomfru, striks i sin kyskhet, hånsk i sin renhet, la seg over markene, storøyd og årvåken og fullstendig likeglad med hva tilskuerne måtte tenke og gjøre." (side 133)

Dernest er det interessant hvordan forfatteren fanger opp små nyanser i stemningsskifter, og klarer å beskrive dette uten de helt store faktene. Dette i en tid hvor man helst holdt sine følelser for seg selv. Hun viser en dyp psykologisk innsikt i sine personskildringer, noe som gir persongalleriet en dybde og en troverdighet som er imponerende. Jeg vil påstå at dette er en kunstart som det er sjelden å finne blant dagens forfattere. Gjennom filmer som "The Hours" og ikke minst det faktum at forfatteren tok sitt eget liv, er det ikke vanskelig å forestille seg hvordan hennes depresjoner må ha innvirket på temaene hun var opptatt av og skrev om. Spenningsfeltet mellom døden og livet er tilstede i bøkene hennes, og hun var nok en som visste hva det innebar å være langt nede og ikke øyne noe håp. Min interesse for å grave videre i Virginia Woolfs forfatterskap er i ferd med å våkne for alvor! "Til fyret" fortjener etter mitt skjønn terningkast seks!

Er det slik at de bøkene en har lagt inn manuelt fremdeles ikke kan søkes på? Tror det er ganske mange som har de samme bøkene i hyllene uten at vi vet om hverandre.

Karisma i politikk er som potens i senga, enten har man det, eller så har man det ikke. Lære det kan man ikke under noen omstendigheter.

Burt Billings

Det oppstår vel noen feil nå i begynnelsen. Jeg får "serverfeil" når jeg skal inn å lese de siste meldingene fra i dag og får derfor ikke svart.
Håper alfabetet kommer tilbake slik at en kan søke på bokstav i egne og andres bokhyller etter bestemte bøker ;)
Jeg ønsker også å finne igjen den siden om hvilke bøker de jeg følger leser, den gamle "Hva skjer".

HAUST

Det er haust. Det ruskar ute

med regn og kalde vind.

Småfuglen syng mot rute

og ville gjerne inn.

Men under omnen god,

der ligg på sekkjepute

han gamle Mons i ro.

--

Der ligg han trygg og drøymer

og blinkar stilt og smått

og alt i verdi gløymer.

og hev det varmt og godt..

Og seier ingen ting,

men liksom inn seg gøymer

med rova sveipt ikring.

--

Som silkenøste fine

han ligg i mjuke skinn

med svevn i kvar den mine

og alle klørne inn.

Og glyrer likesæl

med kloke augo sine.

og murrar smått og mel.

--

Skal vite kor du vankar

i blide draumar no ?

Kan hende dine

seg svær lint til ro

i gamal minne krins,

som stilt i hop seg sankar

frå den tid du var prins?.

Venaste prins i verdi

du gjekk i skogen grøn

med gullhår yver herdi

og ung og kjeik og kjøn,

og tenkte på den møy

som gjekk og henta bæri

so vide under øy.

Då kom den trollheks blide

med sving og sveiv og svins

fra trollheimen vide

og såg den vene prins.

Men skremd han frå ho skvatt

Då las ho trollbøn stride

og gjorde han til katt.

Sidan so vidt han flakkar

igjennom skog og skar,

langt yver berg og bakker

og kjem til okkons gard.

Her kan i ro han døy.

Her vil han kvila stakkar,

og tenkja på den møy.

Å hu! Det ruskar ute

med regnvind sur og grå

småfuglen flyg mot rute

og liksom bankar på.

Men under omnen god

du Mons på sekkjepute

skal drøyme longt i ro.

Fra "Haugtussa" av Arne Garborg

ALVELAND

Det stig av hav eit alveland

med tind og mo

det kviler klårt mot himmelrand

i kveldblå ro.

--

Eg såg det tidt som sveipt i eim

bak havdis grå;

det er ein huld, ein heilag heim

me ei kan nå.

--

Ho søv , den fine tinderad

i draumebann;

men so ei stund ved soleglad

ho kjem i brann.

--

Men av han døyr, den bleike brann,

som slokna glo,

og klårt som fyrr ligg alveland

i kveldblå ro.

--

En lengta tidt på trøytte veg,

der ut til fred.

men landet fyrst kan syna seg

når sol gjeng ned.

Fra "Haugtussa" av Arne Garborg.

Jeg lurer på det samme, selv har jeg mistet ca 250 stjerner..

Er ditt problem løst nå da, eller?

Dette ser veldig bra ut!

Jeg får imidlertid ikke søkt opp nye bøker. Det skjer absolutt ingenting når jeg prøver å søke opp nye bøker - verken på tittel eller forfatter ....

Hos meg går det greit. Når du klikker på boka, og helt til høyre står det lesedato med blå skrift, klikk der.