Mennesker med et tvangsmessig behov for kontroll, søker seg ofte til ledende posisjoner i samfunnet. Makten synest å dra dem til seg som en magnet.. Det finnes sjefer der underordnede har store vanskeligheter, sjefene vil sette sitt avtrykk på alt, også på den mest ubetydelige detalj. De underordnede får ikke ta noen som helst selvstendig beslutning, alt skal rapporteres til sjefen og stå under hans kontroll. Derfor ansetter slike sjefer personer som er svakere enn dem selv for at de underordnede ikke på noe stadium skal true deres særstilling.

Dersom foreldrene ikke har kunnet se følelsene og behovene hos barnet sitt, kan heller ikke barnet se dem. Dersom foreldrene har formidlet likegyldighet til barnet, vokser barnet opp til å bli et individ som også er likegyldig til barnet i seg.

Dersom man ikke selv kan kjenne at man er verdifull, kan man heller ikke forstå at noen annen har behov for å bli satt pris på.

Dersom man ikke kan stole på sine egne foreldre, fører det lett til at man ikke kan stole på noe i hele verden, siden foreldreskapet for barnet er en prototype av "verden"

" Du skal ikke føle" er trolig en av de mest destruktive regler et menneske kan følge.

Dersom vi ikke er oss bevisst våre egne følelser og behov, kan vi kun styres av andres følelser og behov. Vi mister vår frihet og forsøker desperat å prestere liv istedenfor å leve det.

Fortsettelse

Hun har noe hun ikke
vil vise ham, og likevel
vil, som ikke han har.
Og denne deiligheten i hennes
sanser og i hennes
gjemsel, som ikke han har.

Han har sin plutselige
vilje til favntak og sin omsorg
og sine krefter til adgang.
Ugjendrivelig vet han
å presse sitt søkende overmot
inn i hennes villige varme.

Sensommerkveld

Det er en lettelse, sa Johannes
å være kommet til endelig
uklarhet om meningen
med vårt liv.

Og en proper padde,
som i sin tungnemhet
åndet med halve
buken i mot oss, sa ingenting.

Som øyer av stillhet vitner stirringen på en bokside om at vi alle har et behov for å hvile, for å ignorere lys og lyd og gå inn på vår egen private kino. Det å lese blir en konsentrasjonsakt, en miniandakt, et privat tilfluktssted man oppsøker.

Hensikten er verken å være spesielt dypsindig eller å nå ned til skjulte mystiske dyp, men ganske enkelt å finne ro og samling i å iaktta verden: verdens dufter, lys, smak, forandringer. Det gjelder å se det man omgis av, uten at det blir slukt av impulser innenfra. Poenget er å la tanker og forestillinger komme, men også fare.

De fleste har, mer eller mindre bevisst, skapt seg sitt eget musikalske apotek. Der finner man medisin mot livsglede og tingenes langsomme forfall. Piller i sambarytmer eller afro-brasiliansk musikk. Beroligende midler i koralenes stramme majestet. Uten musikk ville vi knapt nok overleve. Hvis ikke musikken fantes, ville verden vært tom og taus, kanskje til og med meningsløs.

På engelsk finnes det to ord for ensomhet. Det ene er solitude, og betyr blant annet den selvvalgte eller gode ensomheten. I slik ensomhet kan man føre dialoger med seg selv; der får man mulighet til å hente seg inn. Loneliness, derimot, er et ord som har mer å gjøre med å være utenfor; man har ingen venner, ingen å omgås.

Antakelig er det viktigere enn noen gang å unne seg selv noen timer fri, verne om sin rett til ikke å være nyttig, til ikke å utrette noe, til å se på skogen, betrakte folk som går forbi et vindu eller la en vennskapelig samtale forbli dvelende - uten å komme fram til noe som helst.

Det hænder virkelig, at en liten by hænger sammen i en bestemt sak og blir som et eneste væsen. Den faar sit ansigt, sit minespil ut mot den samme kant. Den lille by trænger den ene dag noget fælles at se op til, og den anden nogen at la kaldfliren gaa ut over. Hvad skal man ellers snakke om, naar man stikker over til hinanden?

Diktet er et følelsesutbrudd i likhet med gråt og latter. Begge deler befrir oss for en spenning eller trykk.

~ Arnulf Øverland

Poesien leger alle sårene som forstanden etterlater.

~ Novalis

Ingen burde etter min mening lese dikt eller se på bilder eller statuer, som ikke er i stand til å finne en hel del mer i dem enn dikteren eller kunstneren faktisk har uttrykt.

~ Nathaniel Hawthorne

Ikke ethvert dikt som vi har lest, men det vi vender tilbake til med den største glede, inneholder den virkelige kraft og har krav på navnet essensiell poesi.

~ Samuel Taylor Coleridge