Hadde en byråkrat skapt verden, ville vi ennå vært midt i syndfloden.
Jerzy Jurandot
Heggen
Jeg drømte i natt at heggen
blomstret for annen gang
min hånd hadde sovnet hos deg
og var dryssende full av små hvite blomster
plukket i søvne.
Jeg våknet og heggen sto naken
i høstens bleke morgen
du var gått og min hånd var knyttet
fast om drømte blomsterklaser.
Jeg tør ikke åpne hånden
den som har sovet hos deg
vil ikke vite om små hvite blad
ligger knust etter nattens drøm.
Den frosne heggen står ute
med sine svarte grener
men besk søt lukt av vår i den kalde høst
slår i mot meg at ennå en natt
vil det blomstre i min hånd.
Det er neimen ikke like enkelt å finne ei slik bok. Men jeg tror jeg vil anbefale deg å lese "Stjernetasten" av Benoîte Groult, det falt jeg for. Her kan du lese litt om boka hvis du vil.
Jeg er snart ferdig med første bok i serien "Nattens brød", nemlig "An-Magrit. Leser samtidig "Stalingrad" av Antony Beevor. I begge bøkene finner du menneskeskjebner, de fryser og sulter noe forferdelig.
Har så vidt tittet i Flannery O'Connors bok "Dommens dag - Noveller, og tror heller ikke dette er så lystig lesning.
Når disse er lest er det kanskje på tide med noe mer lystelige bøker.
Denne boka er etter min mening den mest uhyggelige av alle bøkene Paul Auster har skrevet. Det er sikkert minst 15 år siden jeg leste den. I går så jeg filmatiseringen av boka, og jeg har skrevet om den på bloggen min. Her er linken!
Når ideene er i krig, er det mennesker som blir drept.
Stanislaus Lec
Jeg har ingen andre planer i helga enn å sitte med nesa i ei bok, så jeg skal lese ferdig "Ta vare på mamma" som jeg har drevet med lenge, den fenget vel kanskje ikke helt derfor har den hele tiden blitt nedprioritert. Og jeg har mange bøker liggende som venter på å bli lest, så jeg er ikke redd for å gå tom i hvert fall :)
HVlLE
Ingen hvile er som hvilen
i et øyes klare blikk.
Du som ser på meg med mildhet
skjenker meg en trylledrikk
--
Alle natteredne syner
løses opp og svinner hen
la meg hvile i ditt øye
menneske, venninne, Venn !
Carl Keilhau
Å lære noe er en herlig nytelse, og å virkelig kunne noe er kilden til velbehag.
Å være et fullstendig Jeg er en kunst. Man kan og man er hva man vil. Man er i større eller mindre grad et Jeg, avhengig av hva man vil.
Livet skal ikke være en roman som er gitt oss, men en roman vi selv har skapt.
Mennesket består i sannheten. Oppgir det sannheten, oppgir det også seg selv. Den som forråder sannheten, forråder seg selv. Det er her ikke tale om løgn, men om å handle mot egen overbevisning.
Dypest sett er det å filosofere et kjærtegn, et vitnesbyrd om den inderligste kjærlighet til ettertanke, om den absolutte lystfølelse ved visdom.
Å fortrenge er å spille ditt livs Oscar-rolle hver eneste dag. Det er fryktelig slitsomt, og den eneste glede du har ved dagens slutt, er å oppsummere hvordan du klarte deg i dag.
Når du ikke har lyst på flere hverdager og du har brukt opp alle feriedagene dine, hva gjør du da? Hvor kan du flykte? Det er nettopp da vi blir deprimerte, vi med selvmordstanker og snublende i nervetråder, begynner å tenke på hvordan vi kan få til å gjøre en slutt på hverdagene. For når dagene suser ubønnhørlig mot deg som tomflasker på et samlebånd du ikke klare å stoppe, da blir du overveldet. Du er ikke kjapp nok, det hoper seg opp, du får det ikke unna, det blir bare flere og flere av dem, og ingen hører deg når du roper stopp! Det er for mye, jeg får det ikke til.
Skyld kan defineres som den følelsen som oppstår av mangelen på evne til å leve opp til de mål vi har satt oss selv, bevisst eller ubevisst. Vi føler oss skyldige når vi ikke lykkes med det vi krever av oss selv. Hvis jeg føler meg skyldig for at en annen for eksempel føler seg sint, redd, ulykkelig, misforstått eller lei seg, bunner skylden antakelig i at jeg krever av meg selv at jeg ikke er en person som gjør andre sinte, lei seg osv. Våre krav til oss selv kan være helt urimelige, og det vi krever kan være fullstendig urealistisk å tro at noen skulle kunne klare. Slavedriveren i oss tar ikke hensyn til virkeligheten, men plager oss så fort vi ikke klarer det umulige. Straffen for vår maktesløshet heter skyldfølelse.
Skylden utfordrer vårt behov for å være elsket og det gjør oss sårbare. Det fører til at vi til og med handler mot vårt bedre vitende. Målet for disse handlingene og anstrengelsene er å lindre skyldfølelsene. Det er ingen grenser for hva vi gjør for å kunne føle oss som litt bedre mennesker. Vi arbeider uendelig mye, vi inviterer mennesker hjem til oss, vi hilser på andre når vi egentlig ikke har tid, vi mosjonerer, vi har storrengjøring, vi stresser, vi lover ... Alt dette gjør vi ikke fordi vi innerst inne vil, men for å slippe å kjenne oss dårlige. Skylden eller trusselen om skyld blir motoren i vår atferd. Vi kan til og med miste evnen til å føle etter hva vi innerst inne vil. I stedet blir drivkraften i vårt liv behovet for å føle oss dyktige og unngå å føle oss utilstrekkelige.
Det faktum at jeg føler meg underlegen faller ikke på noen andres ansvar. Det problemet finnes inni meg selv.
En ansvarsstøvsuger kan anklage de øvrige for at de aldri tar ansvar for noe, men så lenge ansvarsstøvsugeren fortsetter å støvsuge ansvar, finnes det ingen grunn til at noen andre skulle ta ansvar. Og det samme gjelder i det omvendte forholdet. Harriet Goldhor Lerner (1985) skriver at den eneste måten å løse en slik situasjon på, er å endre seg selv. Man kan rimeligvis aldri endre på et annet menneske, selv om man gjerne skulle ønske det. Ved å endre sin egen måte å forholde seg til andre på, forandres også deres måte å forholde seg til oss på automatisk. Stadig å forsøke å endre på en annen person innebærer at man mislykkes med å gjøre bruk av den makten man har, nemlig makten til å forandre seg selv. Den som er ansvarsstøvsuger kan gjøre seg selv en tjeneste og vende munnstykket mot seg selv iallefall en gang i blant.
Ordet empati kommer fra gresk og betyr "innlevelse". Det finnes ulike oppfatninger av hva empati virkelig innebærer. En del legger vekt på den indre, følelsesmessige forståelsen av hva andre føler, mens andre løfter frem den intellektuelle oppfatningen av en annen persons følelser. Generelt kan vi si at empati handler om den kunnskapen vi synes vi har om hva et annet menneske føler i visse anledninger.
Empati handler om å ane hva som beveger seg føelsesmessig i et annet menneske. Det betyr ikke at en empatisk person har en generelt hyggelig atferd. Den empatiske prosessen inneholder en følelsesmessig del, men også en kognitiv (kunnskapsmessig) der vi på et bevisst nivå trekker slutninger om hva andre kan tenkes å føle ut fra våre egne erfaringer om hva vi selv har følt i liknende situasjoner. Prosessen bygger på en kontinuerlig vekselvirkning mellom den emosjonelle og den kognitive delen av hjernen.
For å diskutere disse forbindelsene mellom den kognitive og den følelsesmessige delen videre, har de (Salovey og Mayer - min tilføyelse) (1995) konstruert tre nivåer som letter forståelsen for hvordan våre følelser tolkes og reguleres:
1. Det bevisste nivået
Den reguleringen som finner sted på dette nivået skjer utenfor individets intellekt på et nevrologisk nivå som er utilgjengelig for bevisstheten. Reguleringen er automatisert og trykket ned til det ubevisste, eller av andre grunner utilgjengelig.
2. Lavere bevisst nivå
Her er bevisstheten flytende og den finnes bare i periferien. Der kommer bevisstheten sannsynligvis ikke til å kunne vekkes opp igjen.
3. Høyere bevisst nivå
Et nivå som inneholder selvobservasjon med en viss holdbarhet. Det forutsetter oppmerksomhet, involverer tanker og kan ofte bli aktivert.