Eivind Vaksvik siterer Misbrukte barn av Gro Breidvik (side 172)
21:25, 17. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Når voksne har ansvar for å ta vare på barn skal de ikke bruke dem verken følelsesmessig, fysisk eller seksuelt. Barn skal i prinsippet ha ubetinget omsorg fra den voksne inntil de kan greie seg selv. Denne omsorgen skal ideelt sett være helt fri for betingelser. Barn skal ikke behøve å gjengjelde omsorgen på noe vis.
Eivind Vaksvik som svar til Tor Mjelde :
21:12, 17. desember 2012 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord, tråd 3
Halleluja:)!
Eivind Vaksvik siterer Misbrukte barn av Gro Breidvik (side 112)
19:36, 17. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
For den incestutsatte eleven kan problemene hope seg opp i religionstimene. Tradisjonelt har man formidlet til barn at de skal være lydige og snille. Det lydige barnet har problemer med å forstå at det er riktig å adlyde den voksne som tvinger barnet til ekle handlinger. Hva som er rett og hva som er galt blir snudd på hodet. Kan læreren virkelig mene at det er bra å være lydig ?. Da er kanskje heller ikke læreren til å stole på.
Vidunderlig og brutalt om livet blant nomadiske stammer i Afghanistan og Pakistan
Da jeg leste om forfatteren Jamil Ahmad (f. 1930) som debuterte som forfatter med boka "Vandrefalken" (eller "The Wandering Falcon" som er originaltittelen) i en alder av 78 år, at handlingen er lagt til "de ugjestmilde og forbudte grensetraktene mellom Pakistan og Afghanistan" samt at boka har vakt internasjonal oppsikt - ja, da måtte jeg rett og slett ha den! Jeg skjøv alt annet til side og leste den umiddelbart!
Jamil Ahmad har selv vært offentlig tjenestemann gjennom et langt liv i grenselandet mellom Pakistan og Afghanistan, kan jeg lese på bokas smussomslag. Han har dessuten tjenestegjort ved Pakistans ambassade i Kabul før og under den sovjetiske innmarsjen i 1979. Historiene som utgjør "Vandrefalken" skrev han for om lag 35 år siden, og det var en yngre bror av ham som overtalte ham til å utgi boka.
Vi befinner oss nordvest i Afghanistan på 1950-tallet. Frem til en millitær utpost, der det blåser så mye at det ikke er funnet tilrådelig for soldater å oppholde seg mer enn over kortere perioder (uten fare for å bli gal), kommer et ungt par og ber om et fristed. Kvinnen og hennes elsker har flyktet fra stammen sin, og de frykter for sine liv. Soldatene ønsker imidlertid ikke å gi dem et fristed, fordi de ikke kan gå mellom en mann og hans stammes lover. Husly kan de derimot tilby, og dette blir innledningen til et flerårig liv for paret ved utposten - inntil de en dag blir innhentet av stammens folk.
Mannen og kvinnen, som i mellomtiden har fått en sønn, flykter av gårde, men det er en fånyttes flukt. Til slutt gir de opp. For å spare kvinnen for lidelsene som vil komme, dreper mannen henne og venter på sin dom. Da stammens folk kommer, dreper de ham, men lar sønnen leve - overlatt til sin egen skjebne i ørkenen.
Skjebnen vil det slik at den lille gutten skal få leve. Boka er satt sammen av ni småhistorier - og gjennom alle følger vi den lille gutten, som vokser opp og blir en mann. Han får etter hvert navnet Tor Baz eller Vandrefalken. Det er et brutalt liv som skildres blant nomadene som lever mellom Afghanistan og Pakistan. Vi blir vitne til plydning og drap, tvangsgifte og kvinnemishandling, salg av kvinner til prostitusjon, slavehandel og det som hører med blant de rivaliserende stammene i dette området. Men det er også historier om ære og stolthet.
"Han forklarte hvordan stammen fra gammelt av var inndelt i de åtte berømte klanene, hver og en stolt og selvstendig. Iblant, når behovet oppsto, slo de seg sammen i forskjellige kombinasjoner for å opptre samstemt. Han snakket med stolthet om stammens kamper mot britene, kamper de var kommet fra med æren i behold, og samtidig med respekt og hengivenhet for motstanderne. Midt i denne detaljert fortellingen - noe av den var ytterst forvirrende for meg - kom det beskrivelser av noen stammetokt mot byfolk. Afridiene, hevdet han, og her rettet han skuldrene merkbart, hadde regelmessig vært på streiftog i Peshawar, og selve navnet på stammen deres hadde skapt frykt i denne store byen, som handelsmennene hadde gjort til en av de rikeste i Sentral-Asia. Han hevdet at stammen hans hadde nektet alle erobrerne av det indiske subkontinentet passasje gjennom det berømte Khyber-passet, og ikke sluppet røverbander igjennom før de hadde betalt for privilegiet med kontante penger." (fra kapittelet "Veiviseren", side 97, hvor Tor Baz opptrer som jeg-person.)
Underveis introduseres vi for den ene stammen etter den andre, som holder til i området. Noen av historiene har preg av å være basert på historisk korrekte hendelser, mens andre nærmest er mytiske i formen. Gjennom små og store glimt tegnes et bilde av samfunn som fungerer, og hvor det faktisk er moderne krav til respekt for grenseoverganger som er mest ødeleggende - ikke livet slik det leves blant stammene i området, uansett hvor ugjestmildt dette måtte fortone seg for utenforstående.
Det enestående ved denne romanen er både måten historiene er fortalt på og at de er fortalt innenfra, dvs. av en som har levd i området. Dessuten er dette stor litteratur! Mange av beskrivelsene røper stor innsikt i den menneskelige natur, og inderligheten i beskrivelsene er både sterke og rørende.
"Fateh Mohammad kom tilbake en ettermiddag. Familien fikk øye på ham da han var et stykke unna. Alle ville ut og se ham komme. Også han ønsket å skynde seg hjem etter det lange fraværet. Likevel kunne ingen åpent vise hvor ivrige de var, for det kunne føre til grove kommentarer eller sågar et rykte om lettsindighet. Derfor lot begge parter som om de var ganske likegyldige til hverandre, og det var først sent på kveld, da de var alene, at de kunne uttrykke sin glede over å være gjenforent." (side 138)
Jeg er ikke i tvil: her må det bli terningkast seks!
Eivind Vaksvik siterer Misbrukte barn av Gro Breidvik (side 95)
19:01, 17. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Barnehagen og skolen har en hovedoppgave når det gjelder å styrke barnas egenverd, bygge opp deres selvtillit og gi dem et positivt selvbilde.
Karin Jensen som svar til Lillevi :
09:54, 17. desember 2012* Diskusjon: Kva er den beste boka du las i 2012?
Den ligger på ønskelista mi, den hadde jeg helt glemt å se etter. Takk for at du minnet meg på den Lillevi.
En artig tittel som gjør at den virker som en solid bok.
Når jeg søker på den her inne med norsk tekst finnes den ikke, merkelig...
Det er enkeltstående bøker, så du kan bare velge hvilken du vil begynne med.
Karin Jensen siterer Turen med Charley av John Steinbeck (side 105)
18:25, 16. desember 2012* Ingen har det som favoritt.
Det ligger i kalkunens natur å stimle sammen om kvelden. Å kjenne dem er ikke å beundre dem, for de er forfengelige og hysteriske. De klumper seg sammen, så de blir et lett bytte, og på den minste vink får de panikk. De får alle de sykdommer som annet fjækre har, pluss noen som de selv har oppfunnet. Kalkuner må tilhøre de manio-depresive typer, for det ene øyeblikket buldrer de med blussende hakelapper, slår hjul med halene og feier med vingene i elskovssyk praleri, og i det neste stimler de sammen, feige og vettskremte.
Eivind Vaksvik siterer Misbrukte barn av Gro Breidvik (side 71)
11:52, 16. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Når et barn over år blir utsatt for incest, kan det lære seg å bruker dissosiasjon bevisst for å holde ut overgrepene. Barnet "kopler fra" og opplever at det er "utenfor" overgrepssituasjonen slik det er skildret i "Huset med en blinde glassveranda" i triologien om Tora av Herbjørg Wassmo:
Tora gjenkjenner lydene som går forut for knirket i døren. Hun vet hvem som kommer og hun vet at lydene er innledning til et nytt overgrep. Vanligvis rekker hun å gå mentalt ut av situasjonen, men "En kveld kom knirket i døra så brått at hun ikke fikk tid til å forlate kroppen og l atankene fritt løpe ut av vinduet. Tora var nødt til å følge med, kjenne alt som skjedde med henne" (Wassmo, 1990)
Eivind Vaksvik siterer Misbrukte barn av Gro Breidvik (side 64)
11:24, 16. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Hvordan kan vi vite at barnas reaksjoner er en følge av noe de personlig har opplevd, og ikke reaksjoner av noe de har sett på TV ?. På TV er det ikke lukt eller smak, så når lukt eller smak får barnet tilå reagere på en avvikende måte er det fordi det vekker personlige minner.
Eivind Vaksvik siterer Misbrukte barn av Gro Breidvik (side 64)
11:15, 16. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Når barnet opplever at den virkelighet det opplever ikke er andres virkelighet, blir barnet bærer av en katastrofe.
Eivind Vaksvik siterer Misbrukte barn av Gro Breidvik (side 57)
10:45, 16. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Barn som er utsatt for seksuelle overgrep i tidlig barndom husker overgrepet med sine sanser. Lukt av kjønn, smak av kropp, lyd av stemme og uønsket berøring og bevegelse er ordløs hukommelse barnet bærer med seg.
Eivind Vaksvik siterer Misbrukte barn av Gro Breidvik (side 47)
10:18, 16. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Et typisk trekk ved barneovergripere er at de hårdnakket nekter å ha begått overgrepene. Handlingene må nærmest være observert om de skal innrømme forbrytelsene. Det er derfor uhyre vanskelig å få en barneovergriper dømt i en rettssak. Et felles trekk som gjør at de sjelden blir domfelt, er at overgriperne ikke etterlater seg merker på barnas kropp.
Karin Jensen som svar til V. Hulback :
15:23, 15. desember 2012 Diskusjon: Lesehelgen 14-16 desember
Jeg leser en reiseskildring av John Steinbeck. Han dra Amerika på kryss og tvers sammen med hunden Charley i bo-bilen som han har døpt Rocinante.
Boka heter "Turen med Charley".
Har også begynt på "Irr! Grønt!" av Dag Solstad, nok ei bok om en ung lærer som helt sikkert støter på utfordringer i Oslo.
Ja, jeg vet at Eikemo flere ganger har uttrykt sin begeistring for Jakob Sande. Synes han er flink til å tolke Sandes mange tekster. Artig at du nevner Eksingadalen, der har jeg fisket ørret flere ganger opp gjennom årene, sammen med min far og min bror.
Eivind Vaksvik som svar til V. Hulback :
21:11, 14. desember 2012 Diskusjon: Lesehelgen 14-16 desember
Lesing må langt på vei vike for julegaveshopping denne helgen ;-)
Hvis jeg ikke husker feil, så reiste Eikemo for en del år tilbake rundtom i landet med en forestilling bygget på Sandes tekster.
Karin Jensen som svar til McHempett :
09:37, 14. desember 2012 Diskusjon: Kva er den beste boka du las i 2012?
Jeg har lest flere gode bøker i år, ingen av de er nye, men hva gjør vel det.
Her er en liten liste over de som har gledet meg. Kunne gladelig ha tatt med flere, så det blir en mini-liste over gode bøker i ulike sjangere.
Anthony Bourdain - Kokkejævler
Charles Dickens - Dombey og sønn
Benoite Groult - Stjernetasten
Henryk Sienkiewicz - Quo vadis
berilia som svar til Caroline H Heitmann :
17:43, 13. desember 2012 Diskusjon: Norli har julekalender der du kan vinne mat og bøker for 100.000 kroner (reklame fra Norli-ansatt)
Først i dag, 13. desember, fikk jeg min første epost fra Norli, og da gidder jeg ikke. Da er det liksom for sent.
Eivind Vaksvik siterer Misbrukte barn av Gro Breidvik (side 39)
23:28, 12. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Det er av stor betydning at gutter som er utsatt for familievold og lever i et voldelig miljø blir gitt hjelp. De kan bli en fare for andre barn ved selv å være voldelige og fordi de kan begynne å forgripe seg seksuelt på andre barn, og senere i livet, på andre mennesker.
Sist sett
