Det er vanskelig å forstå seg på mennesker; hvem som er gal og hvem som er klok.
Gud hjelpe oss alle fra å bli gjennomskuet.

Knut Hamsun

Dette var kjedelig plankekjøring og altfor forutsigbart. Ingen overraskelser. Ganske kjedelige personer. Jeg skjønte tegninga veldig tidlig i boka, og etterforskerne brukte evigheter på å skjønne noe som helst. Ellers dag ut og dag inn i en etterforsker liv, og både jobben hennes og fritiden blir kjedelig å lese om (høre om - lydbok).

Dessverre har jeg to bøker til av samme forfatter liggende. Jeg skal prøve meg på neste bok for å se om den er bedre, men kommer neppe til å lese den ferdig hvis det er samme opplegget.

Jeg er ikke så flink til å merke meg navnet på oppleseren, så jeg har ikke noen tips om favoritter eller verstinger. Men det er mange ting som kan irritere. Jeg husker spesielt en gang da oppleseren leste helt overengasjert, og det greide jeg bare ikke å høre på. Jeg foretrekker at de leser helt nøytralt og ikke gjør seg til uansett hva innholdet er. Tolkningen vil jeg helst gjøre selv. Av og til irriterer det meg også litt hvis de har feil uttale av ord, f.eks. plasserer trykket feil e.l. og ordet forekommer ofte.

Ellers har jeg hørt ganske mange lydbøker som er helt greie, men jeg hører også mest når jeg reiser kollektivt. Ellers leser jeg som oftest selv, men det hender jeg hører ferdig ei bok etter at jeg har kommet heim hvis den er spennende.

Jeg ser at begge to har sine svake og sterke sider, begge lar rettferdigheten råde, om enn på ulike måter.

Husk at Valjean tok ikke livet til Javert når han hadde anledning til det.
For meg står Javert som en som er nidkjær, og som har et stort ønske om å lykkes i jobben sin. Det er det eneste i verden han kan og er seig og tålmodig.
Han kjente igjen Valjean og kunne ta tatt han men lot han gå. Jeg ser det som en gjenytelse. Men kunne han leve med å værte "utro" mot sin overbevisning og ekstreme oppfatninger i jobben sin? Nei, jeg tror ikke det. Derfor gjorde Javert det han gjorde. Han kunne nok ikke se seg selv i speilet og godta for seg selv at han ikke fikk fanget Valjean.

Jeg må med skam melde at jeg ikke har lest noen av Johan Borgens bøker. Takk til deg, Norah for at du skrev om både han og konas bøker, det pirrer min nysgjerrighet.
Tidligere har vi vært noen som har vært opptatt Johan Bojer's forfatterskap, og siden han skrev mange bøker dukker det enda opp uleste bøker på min vei, likeledes Gabriel Scott.
Disse avdøde forfatterne fra vår nære fortid har forfattet mange gode bøker som jeg ønsker at flere får lyst til å lese de.
Ser jeg har et par Borgen-bøker i bokhylla, ok, da blir det ikke lenge til jeg tar den fram.

Three things cannot be long hidden: the sun, the moon, and the truth.

Buddha

Den har jeg lest, jeg er enig med deg. "Skadet" ( engelsk originaltittel: "Damaged" ) av Cathy Glass tilhører samme kategori som de vi allerede har nevnt.

Så definitivt boken som allerede er blitt nevnt av to andre bokelskere i denne tråden - "Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl" av Jon Gangdal. Har lest den to ganger, og den har gjort et varig inntrykk.

Fantastiske bøker, utrolige beskrivelser av mennesker i sine miljøer. Beskrivelser om hvordan livet kunne endres totalt når hovedpersonen Jean Valjean, som ung mann tar et brød fra bakeren pga søsterens sultne barn og blir tatt for ugjerningen.
Han strir med en indre kamp etterhvert utover i fortellingen, og det synest jeg blir beskrevet på en fantastisk måte.
Hugo skrev bøkene i 1862 og blir lest og beundret den dag i dag, som den klassikeren den er.
Bøkene er blitt filmatisert opptil flere ganger, og det har blitt laget musikaler i flere land.
En storslått fortelling som fortjener en sekser på terningen

Nydelig kjærlighetshistorie fra Burma

Den tyske forfatteren Jan-Philipp Sendker (f. 1960) debuterte med romanen "The Art of Hearing Heartbeats" i 2002. Fra før av hadde han gitt ut en dokumentarbok om Kina ("Cracks in the Great Wall", som utkom i 2000). Romanen har blitt en bestselger i mange land, men likevel skulle det altså ta over ti år før boka ble oversatt til norsk. Hvorfor det har tatt så lang tid, skjønner jeg ikke helt. Sendker har for øvrig bakgrunn som journalist, og det er nok hans erfaringer fra tiden som Asia-korrespondent (1995 - 2000) som har inspirert ham til å skrive begge bøkene - både dokumentaren og debutromanen.

I "Kunsten å høre hjerteslag" møter vi Julia. Hennes far Tin Win, en meget vellykket New York-advokat, forsvant helt sporløst for om lag fire år siden. Ingen har hørt noe fra ham siden. Da Julia kommer over et uavsendt kjærlighetsbrev fra hennes far til en ukjent burmesisk kvinne ved navn Mi Mi, bestemmer hun seg for å reise til Burma for å lete etter faren sin. Det eneste hun vet er at faren opprinnelig kom fra den lille landsbyen Kalaw, som ligger midt i hjertet av Burma. Dessuten vet hun at moren hennes er bitter på faren, som aldri elsket henne på den riktige måten. Hadde han rett og slett en annen?

I Kalaw møter Julia en mann - U Ba - på et tehus. Han hevder at han kjenner hennes far, og inviterer henne til å høre farens historie. Med forventning om at hun snart skal få treffe sin far, setter Julia seg ned og lytter til historien som denne fremmede mannen forteller. Etter hvert som historien vokser frem, skjønner Julia at hun aldri egentlig har kjent sin far. Ikke bare handler det om en mann som ble blind i ung alder (for senere å få synet tilbake), men det handler også om vakker og inderlig kjærlighet mellom to mennesker - den ene blind og den andre med forkrøplete bein - som en gang håpet at det skulle bli dem, men hvor skjebnen og tilfeldighetene førte til at de ble skilt fra hverandre med et helt verdenshav. Uten at kjærligheten på noen måte tok slutt, uansett hvor usle kår den fikk i et halvt århundre ...

Hvem er denne U Ba, som ikke bare kjenner farens innerste hemmeligheter, men åpenbart også Mi Mis´? Og hva har skjedd med faren og Mi Mi etter at han kom til Burma?

Både bokas tittel og innholdet, slik jeg har beskrevet det, kan gi et inntrykk av at dette er en banal historie av ypperste "bestselger-merke". Her har man både en rammehistorie og en "roman i romanen", en noe forslitt og velbrukt lest mange bestselgere er smidd over for tiden. Jeg vil imidlertid påpeke at denne romanen ikke er helt slik. Kanskje har dette først og fremst noe å gjøre med at det hele tiden er romanen i romanen som får mest oppmerksomhet - det er denne som uten tvil er historien.

Julia er verken dessillusjonert i sitt eget ekteskap eller søker etter en dypere mening med tilværelsen. Hun vil bare finne faren sin. Punktum. Og på veien får hun med seg en av de nydeligste kjærlighetshistorier jeg har lest om på lenge. Det er en type kjærlighet man nesten ikke finner i vår del av verden lenger, og som er så ekte og uegennyttig som det går an å bli. Alt er beskrevet så enkelt og vart, så ømt og gjennomskinnelig og så vakkert - totalt befridd for klisjéer - at bokas stemning ble sittende i kroppen lenge etter at jeg var ferdig med den. Det er rett og slett forunderlig at den er skrevet av en vestlig mann, fordi jeg opplever fortellerstilen som nokså typisk asiatisk på et vis.

Ja, jeg ble begeistret, selv om boka ikke kan sies å være et litterært storverk. Den er imidlertid godt skrevet og hever seg godt over de vanlige bestselgerne. Der jeg for eksempel opplever at bestselgere generelt er slappe på slutten eller at det blir vel mange tilfeldigheter som plutselig "stemmer" til slutt, som om forfatteren bare ønsker å bli ferdig i full fart og tyr til lettvintheter, der er slutten i "Kunsten å høre hjerteslag" full av overraskelser! Hvilken lykke det må være for en filmskaper å få tak i denne historien! Jeg er ikke i tvil om denne boka fortjener terningkast fem.

En spennende tanke. Jeg kan ellers opplyse om at hvis du skriver "Bokelskere" i Facebook søkefeltet, får du opp bokelskere.no sin Facebook side som øverste treff. Der blir det også nevnt hvor mange av dine FB venner som liker bokelskere.no på Facebook.