Ikke alle som har en gullhaug like stor som det berget vi ser sør for byen, er rike. Rik er den som hvert øyeblikk i livet er i kontakt med kjærlighetens energi.
Og tiden opphører å eksistere. For i gledens land der nytelse oppstår av sann kjærlighet, er alt uendelig.
Kjærlighet er bare et ord, inntil vi bestemmer oss for å la den innta oss med all sin styrke.
Kjærlighet er bare et ord, inntil noen kommer for å gi den mening.
Ikke gi opp. Det pleier å være den siste nøkkelen på knippet som åpner døren.
Det var ikkje ofte ho hadde fri. Det var ikkje ofte eg hadde fri heller. Det var viktig å gi kvarandre litt rom. Livet var stridt nok som det var, om ein ikkje skulle nekta kvarandre å leva.
Hvis vi klarer å motstå fristelsen til å la andre definere hvem vi er, kan vi etter hvert klare å la solen som finnes i sjelen vår, skinne.
Spør en markblomst: " Føler du deg udugelig siden du ikke gjør annet enn å skape andre blomster lik deg selv?"
Og den vil svare: "Jeg er skjønn, og skjønnheten i seg selv er for meg god nok grunn til å leve."
Spør en elv: "Føler du deg unyttig siden du ikke gjør annet enn stadig å strømme i samme retning?"
Og den vil svare: " Jeg prøver ikke være nyttig, jeg prøver å være en elv."
Samvitet jagar oss som ein svolten ulv.
"Opp Oridongo" klarte jeg å fullføre med et nødskrik. En svak bok, til Ingvar Ambjørnsen å være.
Fortsetter med mursteinen "Balansekunst" av Rohinton Mistry. I tillegg skal "Syngja" av Lars Amund Vaage fullføres.
Kan tittelen bli mer skremmende? Bare ordet Svartedauen med undertittelen "en litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse" gjør at en kan få frysninger nedover ryggen, og med god grunn. Det var et helvete på jord.
Det er ikke så mange øyevitneberetninger til forløpet, til alle lidelsene, angsten og døden, for de fleste bukket under for pesten. Men noen er det, og andre historier fra de skremmende årene fra 1348 og utover i Europeisk historie.
Det dukket stadig opp epidemier av ulike slag i kjølvannet av den store pesten, og her forteller Ustvedt om den spede begynnelse til å forstå årsaken til Svartedauen "Rotte - loppe - menneske"
og andre mindre, men alvorlige epidemier. Eksperimenter og forsøk som ble fortatt viste at Rattus norvegicus (brun-rotte)ikke overførte pest i samme utstrekning som Rattus rattus(svart-rotte)
Jeg syntes det er en velskrevet bok, her fikk jeg et godt innblikk i katastrofeårene i Europa og i Norge, men også årene etter epidemien.
Kan tittelen bli mer skremmende? Bare ordet Svartedauen med undertittelen "en litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse" gjør at en kan få frysninger nedover ryggen, og med god grunn. Det var et helvete på jord.
Det er ikke så mange øyevitneberetninger til forløpet, til alle lidelsene, angsten og døden, for de fleste bukket under for pesten. Men noen er det, og andre historier fra de skremmende årene fra 1348 og utover i Europeisk historie.
Det dukket stadig opp epidemier av ulike slag i kjølvannet av den store pesten, og her forteller Ustvedt om den spede begynnelse til å forstå årsaken til Svartedauen "Rotte - loppe - menneske"
og andre mindre, men alvorlige epidemier.
Jeg syntes det er en velskrevet bok, her fikk jeg et godt innblikk i katastrofeårene i Europa og i Norge, men også årene etter epidemien.
[.....]..Slik er skrifta. Ho følgjer spor. Det finst spor i skrift som er viska ut andre stader. Det finst rester av det me såg, det me kjende, blant bokstavane.
Som tillegg til Mari sitt svar, kan jeg nevne at den vanligste formen for senil demens er Alzheimers sykdom. Denne alvorlige hjernesykdommen har fått navnet sitt etter legen som oppdaget sykdommen, han het nemlig Louis Alzheimer.
Jeg har som regel ingen problemer med å avbryte bøker jeg ikke liker. Jeg har alt for mange bøker jeg gjerne skulle ha lest til at jeg finner noen som helst fornuft i å tvinge meg gjennom noe jeg ikke liker. Men av og til hender det at det er bøker jeg er usikker på og derfor fortsetter, og det kan være noen bøker som jeg har hatt en spesiell grunn til å gjerne ville lese, og da skal det mer til før jeg gir opp.
Å legge bort en bok for en periode er noe jeg stadig vekk gjør.
Kjenner meg litt igjen her...;-)
Sei dine tankar høgt, og dei blir sette på prøve. Stemma avslører deg.
Den som ikkje vil hamna på ei hylla, kan skriva. Den som ikkje vil bu i bås, kan skriva sitt liv om. Den som ikkje vil bli ferdig utvikla, fastgrodd, stiv, kan omdefinera seg sjøv i skrift. Han kan skapa seg sjølv om.
Kva gjer ein ikkje for sine born? Det var ei tid då eg kunne gjera kva som helst for G. Ho fylte livet mitt heilt. Til dømes var eg med på unnfanginga.
[....],avstanden betyr ikkje noko når han stadig blir mindre.