Han [Steve Jobs] mente alle burde eie en iPad. Bare ikke hans egne barn.
På mange måter er vi digitale prøvekaniner i et gigantisk forsøk, som vi ikke helt aner rekkevidden av.
En enkel, interessant og lettlest bok om skjermavhengigheten som samfunnet har blitt en del av og hva vi kan gjøre med den. Boken er inne på mye nødvendig informasjon rundt skjermbruk og hva som ikke er bra med avhengigheten den så fort skaper. Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle viser også til noe som faktisk kan være bra med skjerm. Så han maler ikke et totalt mørkt bilde av dette. Det er som han sier: Skjerm har kommet for å bli. Vår oppgave er da å forvalte skjermen på en god måte.
Hjelle er ikke noe særlig inne på det blåe lysets negative virkning på helsen, bortsett fra at det kan forstyrre søvnkvaliteten. Her kunne Hjelle skrevet en del mer og hvordan man kan beskytte seg mot dette lyset, f.eks. ved hjelp av blålysbriller. Han nevner for såvidt et rødt filter man kan bruke på skjermen, men om han sikter til "Night mode" innstillingen eller et rødt filter som beskytter enda mer enn det "night mode" filteret, det kommer ikke tydelig fram.
Boken er ellers informativ og interessant lesing, spesielt med tanke på de sterke restriksjoner disse teknogigantene som Steve Jobs og Bill Gates la på sine barn med tanke på skjerm, samt en stor andel foreldre av barn som jobber med dette i Silicon Valley. Forfatteren er også inne på de mentale og psykiske sidene ved skjermbruk, hvordan skjermen har blitt en tidstyv og hvordan vi fort kan bli offer for digital demens. Avslutningsvis får vi en enkel og grei oversikt med veien ut av skjermavhengighet. Er du ute etter noe lettlest om skjermbruk så er dette boken for deg! En givende bok til alle der ute som mer eller mindre er opptatt av helsen sin og andres.
Denne pensumboken i matematikk for grunnskolelærere forventer ganske mye av en lærerstudent, spesielt hvis det er lenge siden man har gått på skole og blitt undervist i matematikk. For meg som tar matematikk som årsstudium og som ikke følte jeg fikk til matematikken på grunnskole og videregående og nå mange år senere skal ta opp dette, så blir det mye å sette seg inn i og meste parten bli litt for høytsvevende og dårlig forklart for en som kunne trengt en steg for steg introduksjon til de mer avanserte regneartene.
Boken tar forgitt at man kan det meste. Selvfølgelig, en som går rett fra videregående, har hatt god greie på matematikk derfra kan ha en fordel hvis de har denne som pensumbok i en eventuell påfølgende lærerstudie, men utenom det så er dette ganske så vanskelig. Heldigvis er studiene noe tilpasset og didaktisk fokusert og så langt har jeg kunnet fokusere på de laveste trinnene.
Boken innholder også litt i overkant av et utvalg av oppgaver og kunne med fordrel brukt noe mer tid på å forklare utregninger, hvorfor og hvordan svarene blir som de blir. En slik relasjonell forståelse til matematikken blir også pushet på i studiene og da er det rart at man ikke legger mer til rette for det i lærerpensum i matematikkfaget. Jeg kom meg allikevel gjennom boken og fikk gjenopplivet noen gamle matematikk kunskaper som lå nedgravd i dypet av hjernebarken.
Det er ikke alltid hvor mye tid du bruker med noen som er avgjørende for relasjonen, men hvordan dere bruker tiden sammen.
Dess nærere relasjon, dess mer forstyrrer nærværet av mobiltelefonen.
Det er så fort gjort å dra med seg gamle vaner, uten å sette spørsmålstegn ved hvorfor vi gjør som vi gjør.
En noe under middels selvhjelpsbok om å prioritere riktig og ta rette valg og dermed spare tid og få tid til mer av det som er av verdi. Thunem-Saanum kommer med flere gode og velmenende råd, men mange av disse kan man lese seg til andre steder også og de fleste er ganske logiske. På en måte er det greit å ha de samlet i en bok som denne, men på en annen måte føles det som repetisjon av ting man har hørt og lest før. Selvfølgelig har boken noen idér som ikke har vært så langt i pannebrasken som de burde. På den andre siden ser jeg for meg at boken gjelder mest for de som leter etter suksessoppskriften i jobb og bedriftsammenhenger, samtidig som den også berører noen generelle områder på hjemmebane.
I tillegg ser jeg at boken kanskje ikke er like relevant for meg som for mange andre som kanksje stresser seg gjennom dagen for å rekke alt mer enn meg selvom jeg har nok å gjøre. Den har allikevel noen gode tips som jeg godt kan implementere i mitt liv, men det hele blir lagt fram på en ganske alminnelig og til tider kjedelig selvhjelpsstil.
Tittelen på boken (Tid til alt) er også missvisende og du får absolutt ikke tid til alt etter å ha lest boken, kanskje tid til litt mer av det som betyr noe men ikke så mye mer. Jeg har trua på at forfatterens foredrag kunne fenget noe mer enn boken, en bok som med fordel kunne vært kortet ned en del. Ta deg heller et vinterbad og les den nyere boken hennes om vinterbading, kanskje det gir dagen din mer engeri og fokus og tid til mer?
I de sakene jeg har hatt mulighet for å kontrollere de siste årene, har avisrapportene aldri vært noe annet enn fiksjonslitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser.
Boken gir et lite historisk tilbakeblikk på medisinens historie, både rundt de etiske sidene, kunnskaps og omsorgssidene. Trond Berg Eriksen nevner stadig Hippokrates, den moderne legekunstens far, samt Aristoteles og Platon. Han holder heller ikke skjult den rolle kristendommen har spilt når det kommer til medisin og det å ta vare på de syke og skrøpelige i samfunnet. Forfatteren gir også noen små glimt i hvordan ting til tider gikk galt og hva f.eks. væromslag ble ansett å kunne gjøre med helsen.
Berg Eriksen ser ut til å være ganske positiv, i hvert fall noe nøytral til kristendommen, men når han kanskje er på det mest positive så kan det plutselig se ut som en liten vending til at han kaller Det nye testamentet for myter, samt at han sidestiller en av Jesu lignelser som en myte. Han kan bl.a. nevne slikt som: ”Den kristne mytologien trekker mennesket ut av seg selv og inn i en stor verden. Kristendommens fortellinger og bilder gjorde verden større og mer forunderlig.”(s.190) Hva han nå enn mener med det. Berg Eriksen er også inne i filosofiske, abstrakte og tvetydige tankebaner som gir lite mening for meg som leser, men så kan det plutselig snu og interessante fenomener dukker opp, slik som hans kritikk mot Sigmund Freud. Boken tar også interessant frem hvilke forhold romere og grekere hadde ovenfor de svake og vanskapte i samfunnet, dvs. et rimelig dårlig forhold, der kristendommen kom inn som et friskt og hjelpende pust med menneskeverd i bagasjen. Grekere og romere var heller ikke barmhjertige når det kom til uønskede barn.
I tillegg til å mytologisere det kristne verdensbildet og ha en forkjærlighet for Dantes fortellinger, selv om forfatteren trekker fram de positive sidene ved det kristne verdensbildet med tanke på moral og medisin, kan jeg heller ikke si meg enig i det boken bl.a. formidler om at de aller fleste sykdommer og ulykker rammer blindt. Det kan stemme for dem som ikke har innsikt i hva som forårsaker eller kan forårsake forskjellige sykdommer, men det kommer sjelden som en overraskelse hos dem som er noe belest rundt områder som har med helhetlig helse å gjøre. Det med ulykker kan selvfølgelig noe oftere ramme blindt, spesielt hvis man ikke er forsiktig.
Alt i alt en helt middels bok som kanskje er best egnet for dem med omsorgsyrker, men en bok som kunne vært enda mer spennende, tydeligere og interessant formidlet og skrevet. Boken har heller ikke noen konkrete kildehenvisninger å komme med, så leseren må nesten ta noe med en klype salt, men samtidig er mye av det Berg Eriksen skriver, hans egne betraktninger rundt emnet. Boken blir en slags essaysamling, noe som heller ikke er helt min favorittsjanger. Berg Eriksen er professor i idèhistorie så han kan ha en viss faglig tyngde på flere av områdene han skriver om, men skriveriene kunne vært litt mer forståelig fremstilt. Noen ganger må man stoppe opp og tenke; hva mener han egentlig?
Det er nok skrevet en del bøker om ordene Jesus uttalte fra korset siden denne boken ble skrevet. Edvard Kjelle skriver om dette på en god og oppmuntrende måte til ettertanke. Innimellom kan lutheranere være ganske sneversynte med tanke på hvem de velger å sitere, når det som regel går i lutheranere, men her kan Kjelle nevne bl.a. C.H. Spurgeon, J.C. Ryle og William Booth. Han får også frem historier fra virkeligheten, samt ordenes dypere betydning, og hvordan alle ordene hadde en profetisk kilde i det gamle testamentet. Forfatteren gjør også flid i å ikke overåndeliggjøre Jesu Ord, samtidig som han også tar frem det rent åndelige fokuset, som mye av Jesu ord også hadde. En oppmuntrende bok om Jesu siste timer på korset.
Jeg hadde ganske store forhåpninger til denne her, men dessverre ble de ikke helt innfridd. Første del av boken var helt grei og innimellom var det gode råd og fremgangsmåter for å forhindre depressjon hos barn. Jeg ser også at Seligman er engasjert og god på sitt felt, men boken kommer til kort hos meg først og fremst fordi den har så mange skjemaer og oppgaver man skal holde styr på, samtidig som den er på engelsk og blir dermed noe tidkrevende og vanskelig å tilpasse egne barn, selvom det sikkert er mulig.
En annen grunn til at boken kanskje ikke falt helt i smak hos meg er at jeg hadde det som en kveldsbok som jeg brukte noe lengre tid på å lese enn vanligvis, og dermed kunne endel av bokens sammenheng lettere gå i glemmeboka og dermed redusere noe av det meningsfylte den kunne ha bidratt med for min del. Jeg synes også boken har endel repetisjon og lite nytt etterhvert som man kommer lenger ut i den.
Boken har også litt for mange historier den forteller, og så er det vanskelig å helt skille mellom hva som er sanne historier og hva som kun er oppdiktet.
Boken kan selvfølgelig fungere for noen som ønsker å sette bokens innhold i praksis, men det ble litt mye greier for min del. Allikevel er temaet viktig: det å jobbe mot at barn møter en optimistisk framtid og ikke en pessimistisk og depressiv framtid.
Jeg sier ofte til ektefeller: Dere kan i hvert fall være ganske alminnelig høflige mot hverandre, hilse på hverandre, med en hilsen, som i hvert fall ville svare ti det dere ville møte et hvilket som helst menneske med i dagens løp.
En enkel og grei bok om viktige elementer som bør være tilstede i ethvert ekteskap for at ekteskapet skal fungere. Gordon Johnsen, som var psykiater, forkynner og grunnlegger av Modum bad, går inn på områder som Åpenhet, Tillitt, Nærhet, Ømhet, Trygghet og Tilgivelse som essensielle deler i et velfungerende ekteskap, i denne korte boken, som kan være fin å lese for dem som ikke har så god tid til å lese sånn ellers.
Boken er noe gammel og skrivestilen kan vitne noe om det, men tross det er poengene som blir tatt fram aktuelle i dag også, både med tanke på ekteskap og forhold ellers i livet. Johnsen bærer med seg mye livsvisdom og erfaring fra sin lege- og psykiatripraksis. Kjenner du at du trenger noen ekstra vitaminer i ekteskapet, så kan denne boken være en god begynnelse.
Å bryte en dårlig vane er som å rive opp en kraftig eik med roten. Jobben med å etablere en god vane er som å pleie en skjør plante en dag om gangen.
Endringer som synes små og uviktige til å begynne med, kan lede til overraskende resultater hvis du er villig til å holde fast ved dem over tid.
Jeg er ikke så veldig stor fan av selvhjelpsbøker, selvom de sikkert kan hjelpe noen, men denne falt faktisk ganske godt i smak. James Clear deler med oss hvordan mange små vaner kan ha stor betydning i livet vårt. Boken kan være en hjelp til å prioritere riktig, til å kutte ut dårlige vaner og gi rom for de gode og bedre vanene, selv de små. Clear kommer med fire lover som han bygger sine teorier på: Gjør det synlig, gjør det fristende, gjør det lett, og gjøre det tilfredsstillende. Han påpeker hvordan det å gjøre valg som er 1 prosent bedre eller 1 prosent verre, kan synes å være ubetydelig der og da, men så påpeker han at når øyeblikkene summeres gjennom et helt liv, kan det utgjøre forskjellen mellom hvem du er og den du kan bli. Så det å oppnå det man ønsker er et resultat av daglige vaner, ikke av en endring du gjør én gang i ditt liv.
Boken viser oss også hvor sterk vanens makt egentlig er og hvor vanskelig det kan være å bare rive seg løs fra den. For å klare det så kan det være lurt å følge de fire lovene som Clear viser til.
Selvfølgelig innholder boken også noen selvhjelps klisjér men i det store og hele er dette en god bok å ta med seg videre inn i livets utfordringer og vaner.
Konklusjonen er at dersom spelaren forstår reglane i Dragonbox, er det likevel ikkje sjølvsagt at kunnskapen blir overført til arbeid med likninger med papir og blyant, sidan det er andre uttrykksformer og representasjonar i Dragonbox enn i formalspråket som vert nytta i algebra i skulen.
Digitalisering av fag er ikke det jeg brenner mest for, selvom jeg synes det kan være innenfor med noe som en variasjon i undervisningen. Boken tar oss inn i matematikkens verden der de digitale hjelpemidlene blir tatt fram som redskap for elevenes læring.
I utgangspunktet er boken kjedelig og gav meg ikke så mye, selvom den er endel av penusmet (sidepensum) i matematikkstudiene jeg tar. Det hjelper heller ikke når store deler av boken er på nynorsk og at det presenteres og prates om verktøy som jeg selv ikke har vært borti, og det på en noe uinteressant måte, men det kan jo ha med det å gjøre at matematikk ikke akkurat er mitt favorittfag. Det positive er at man kan hente noen digitale tips hvis det skulle blitt aktuelt.
Den vitenskapelige og forskningsbiten hvordan elevene tar nytte av matematikk på en digital platform er også tynn. Ved den ene anledningen innrømmes det delvis at dette ikke er til så stor gagn for elevenes læring (med tanke på Dragonbox), men at de stort sett kun kan lære å gjøre det bra i det gitte spillet eller programmet som de blir trent i. Men det ser ut som forfatterne mener at det digitale er kommet for å bli og dermed bør man gjøre det beste ut av det. En annen studie boken bygger på baserer seg på intervjuer av kun fire lærere, noe som er i tynneste laget for å kunne få troverdige vitenskapelige resultater.
Alt i alt innholdt boken noe småtteri man kan ta med seg, men ikke det helt store for min del. Kanskje den passer bedre for noen som har den digitale interessen innenfor matematikkfaget.
Denne leste jeg for elevene i førsteklasse som jeg er lærer for. Boken var helt grei, men man merket at boken er oversatt fra tysk og innholder et litt annerledes skolesystem en oss i Norge. Hovedpersonen Frans begynner i førsteklasse som 7åring, når det vanlige i Norge er at man er 5 og 6år. Her kunne jo oversetteren/forlaget kanskje søkt om tillatelse til å forandre litt på dette for å tilpasse det det norske. Ellers en grei bok som tar for seg temaer som mobbing og det å begynne på skolen.