Jeg må si meg enig med deg, Krira. Og med Julie under her som skriver at layouten er litt vel "luftig". Det var det første som slo meg også. "Bokhyllen" som bøkene våre vises i er heller ikke særlig sjarmerende - det tok ganske mange minutter før jeg i det hele tatt så at det skulle være en bokylle.
Men for å vende det om til noe positivt. Dere som har vært her inne og tittet litt mer enn meg: Ser dere noen forbedringer?
Jeg synes ofte det er fint med en litt åpen slutt. Da kan jeg jo selv "bestemme" hvordan det går. Da får jeg det som jeg vil:)
Det jeg husker best fra slutten er etterordet der forfatteren trekker paralleller til sin egen oppvekst med en svart barnepike. Husker ikke helt formuleringene hennes, men det gikk rett i hjertet.
Jeg tror nok du forstod veldig godt fra mitt HÆ? at jeg a: ikke likte boken og b: ikke forstod hvorfor den var inkludert på listen. Det var et "kraftuttrykk" jeg brukte for å få frem nettopp disse to poengene.
At du spør hvorfor jeg ikke likte den, var helt på sin plass. Jeg forsøkte å svare, og jeg tar mer enn gjerne imot innlegg fra brukere som er uenig med meg. Det er sånt det blir (som du skrev over) "spennende og fruktbare" diskusjoner av. Men jeg synes ikke det blir særlig vellykkede diskusjoner når en part ikke har lest den aktuelle boken. "Hvorfor det?", vil du kanskje spørre. Vel, det er fordi:
Uten samme plattform diskuterer man bare forbi hverandre.
Du har ingen bakgrunn for å si deg enig eller uenig med meg. Og jeg får ikke vite noe om hva en annen likte/ikke likte ved den. Og det er jo det jeg ønsker!
Diskusjonen sporer av. Jeg ønsket at tråden skulle handle om boken - du har gjort den om til en diskusjon om kanonisert litteratur generelt. Det er en diskusjon for tråder som ligger under "Om litt av hvert". Ta den gjerne om du vil.
Jeg har ikke selv sett filmen, men kan godt se for meg at historien egner seg bedre på lerret enn i bokform. Mens jeg leste hadde jeg følelsen av at jeg hadde et manus mellom hendene. Samme følelse hadde jeg med Hodejegerne av Jo Nesbø. Heller ikke den boken syntes jeg var allverden, men filmen likte jeg betydelig bedre.
At den elendige oversettelsen forringet leseopplevelsen min er utvilsomt. Men jeg kommer ikke til å lese den en gang til på engelsk for å se om jeg liker den bedre:)
Selvfølgelig spiller det en rolle om du har lest den. Hvis du ikke har det, kan jo ikke du vite om du er enig i min analyse av boken eller ei. Eller pleier du å diskutere alle bøker på generelt grunnlag?
Les boken. Så kan vi ta diskusjonen i etterkant:)
Hva var det du syntes var frustrerende ?
Les denne boken på engelsk! Jeg mistenker den norske oversettelsen for å være et lite hån mot orginalen. Og i denne boken er språket viktig! Jeg har ikke selv en engelsk utgave her til å sammenlikne med, men setninger som "Og hva var det jeg sa, du skal ikke ta Guds navn forfengelig" fikk meg til å tenke at det kanskje hadde gått litt raskt i svingene.
Leser den selv nå - for første gang. Og jeg forstår din anbefaling. Men med tanke på at Charlotte K skriver at hun ikke ønsker noe som er for innviklet, så stusset jeg litt over forslaget.
Ut ifra hvilke bøker du har i biblioteket ditt vil jeg anbefale deg å forsøke Isabelle Allendes "Åndenes hus".
Den er jo litt innviklet da:) Himmel så mange mennesker!
Når jeg gir en bok terningkast 1 er ikke det fordi den har skjønnhetsfeil. Det er fordi jeg ikke finner noe positivt ved den i det hele tatt. Og det er ikke særlig sjarmerende.
Har du lest den selv? Og i så fall hvilke utgave?
Det skjer noen ganger (heldigvis ganske sjelden) at jeg føler at jeg har kastet bort tiden min ved å lese en bok. Dette var en av de gangene. To timer av livet mitt jeg aldri får igjen. Takk himmel for at boken var kort!
Hva jeg mislikte? Hjelp, hvor skal jeg begynne?
* Plottet er mer usannsynlig enn en Mission Impossible film.
* Det brukes tilnærmet ingen plass på å etablere personene - noe som medførte at jeg var totalt uengasjert.
* Spenningskurven er ingen kurve - den er flat. Eller kanskje det er en lite topp til å begynne med (noe som blir helt feil i en spenningsroman).
* Det er ingen spenning rundt hvem skurken er. Det avsløres tidlig og det er ingen overraskelsesmomenter mot slutten.
Både Moby Dick og Store forventinger har (som alle klassikere) noe tidløst eller allment gyldig ved seg som gjør at de holder seg gjennom generasjoner. Det er jo det som gjør at de leses igjen og igjen. Denne har etter min mening ingenting som andre senere romaner i sjangeren ikke har.
Den var fin:) Og så heter det vel også egentlig særdelingsfeil.
Hehe. Lenge leve Donald Pocket:)
Den er sikkert bedre på engelsk. Men jeg er redd orginalspråket ikke kan redde det elendige plottet.
Nå forstår jeg enda mindre.
Nei, overhodet ikke. Etter min mening er dette en suppe som hvem som helst kunne kokt sammen. Mulig den har fått en slags kultstatus fordi den var den første spenningsromanenen i spionsjangeren(?), men jeg tror ikke det hadde vært særlig håp for den dersom noen hadde forsøkt å få den utgitt i dag.
Nå skal det også sies at jeg synes Fritt Forlag har gjort en særdeles dårlig jobb her. Det er ordelingsfeil, skrivefeil, manglende komma og punktum gjennom hele boken. Utrolig irriterende!
På coveret står det at boken er på The Guardians liste over tidenes 100 største romaner. Hæ?
Det må ha vært en spesiell setting. Der skulle jeg gjerne vært:)