Bokelskere.no

Første nedtur for min del i Fables-universet. Et "ventevolum" som jeg hadde klart meg fint uten. Jeg liker ikke hele "meta"-greiene, og historien står (IMHO) på stedet hvil. Det er ikke dårlig, men det er ikke helt min greie. Gleder meg uansett til nr.14

Meget interessant som en slags "tidskapsel" i mellomkrigstiden. Den er på sett og vis et innblikk i hvilket tankegods og hvilke holdninger som "gjaldt" på slutten av 30-tallet. Jeg har lest om romanen at den er med på å tydeliggjøre hvordan nazismen kunne vokse frem. Personlig er jeg ikke alltid så flink til å se disse sammenhengene, men heldigvis funket boken også godt som en snurrig liten "kriminalroman", uten at jeg skal lede noen til å tro at dette minner om Jo Nesbø eller Val McDermid på noen som helst slags måte.

Fantasy med mange slagsekvenser og "militære anliggender". Jeg likte den godt og gleder meg til å lese mer om Paksenarrion.

En slags novellesamling/konseptbok hvor man blir kjent med mange forskjellige folk som bor i den samme murboligen i Odda. Her må man bare applaudere kreativiteten og fantasien. Nesten hele følelsesregisteret er i sving i løpet av boken, og prosaen er fra øverste hylle. Egentlig er kanskje en femmer litt strengt, for det var bare et par av historiene jeg ikke likte. Anbefales på det sterkeste til de som (i likhet med meg, frem til nå i det minste) enda ikke har lest den.

Ja, Lid Larssen virker som en ekstremt energisk type. Var en annen person her om dagen som refererte til nøyaktig det samme intervjuet du nevner, så jeg tror nesten jeg må finne det frem :)

Original og spesiell fortelling med godt språk og godt driv. Vi følger Ellen, som har en mor som forsvinner flere uker om vinteren og overlater Ellen alene hjemme med ansvar for sin bror på 5 år. Etter hvert får noen snusen i dette og da begynner ting å balle på seg.

En bok det er litt vanskelig å plassere sjangermessig (noe som i mine øyne alltid er en god ting), men som antakelig kan treffe et ganske bredt spekter av folk, men dersom du er en av dem som ikke liker at det skjer litt "rare" eller overnaturlige saker, så er kanskje ikke dette noe for deg, men på en annen side så kanskje det er det allikevel.

Artig (hvis det er lov til å si) samling av minibiografier om noen av de kjipeste damene som har satt sine ben på denne kloden. Noen har man hørt om, som for eksempel Belle Gunness, men de fleste var helt ukjente for meg. Selv om grusomhetene som beskrives i boken er tidvis ganske så j*e, så er det hele lagt frem med en passelig "distanse" og med en letthet som gjør boken betydelig mindre dyster enn den egentlig er. Jeg ble underholdt.

Endelig får "Fly" litt tid i rampelyset. Gøy å bli mer kjent med en av karakterene som har vært i bakgrunnen hele veien. Og som serien i generelt har også dette nummeret nydelige illustrasjoner og gøyale og fantasifulle plott.

Det var en sann fryd å lese denne boken. Perfekt for dem som liker bøker i eventyrsjangeren (og da mener jeg eventyr som i det engelske uttrykket "adventure", og ikke for eksempel "Hans og Grete"). I mine øyne er det Vetle Lid Larssens aller beste bok til nå. 567 sider føles mer som 300, og Larssens finurlige språk kombinert med godt driv gjorde dette til en fest av en leseopplevelse.

En historisk roman (basert på faktiske hendelser) hvor vi følger en ambisiøs hoffastronom, hans ungarske samarbeidspartner og en mislykket norsk botaniker på ferden til Vardø, og hvor mye av spenningen ligger i spenningen og forholdene dem imellom.

Anbefales. Varmt.

Denne var en hard nøtt på så mange måter. En forteller som stort sett ikke var til å stole på. Flere hopp i tid, uten at du blir gjort klar over det, og for å toppe det hele er boken skrevet på "Hadelandsk". Til tross for (eller kansje pga.) dette, var "Kælven" en god leseopplevelse, og en fascinerende fortelling. Man blir utfordret mtp. hvordan man skal tolke verket, og etter å ha lest meg opp litt på Høghaug tror jeg ikke nødvendigvis at det er meningen man skal begripe, eller forstå boken på en spesiell måte, men snarere at din egen tolkning er med på å forme historien.
Så det er (som det ofte er når jeg leser bøker) en viss fare for at boken går litt over hodet på meg, men samtidig var det artig og interessant underveis. Jeg har lyst til å prøve å lese den på nytt senere, og gleder meg til en "oppfølger" som visstnok skal være litt mer lineær.

En strålende sakprosabok om en undersnakket historie fra andre verdenskrig. Sakprosa med et skjønnlitterært tilsnitt, faksjon, "basert på en sann historie". Alle beskrivelsene kan nok passe. Historien er fortalt på en slik måte at man underveis nesten glemmer at det er sakprosa, men samtidig husker stoffet enda bedre etter at man er ferdig å lese. Meget sterk debut, og en bok som passer for folk i alle aldre, men som kanskje aller best for ungdom.

Fotballagenten skriver med et humør og en fortellerglede som smitter over. Og har man kjennskap til mannen fra før er det lett å kjenne ham igjen i teksten. En bok full av morsomme røverhistorier, som i tillegg føles ekstra autentisk pga. mannen som står bak. Anbefales til alle med en viss interesse for norsk fotball og/eller agentvirksomhet.

Jeg koste meg fra start til slutt.

Dette er den morsomste boken jeg har lest i år. Ikke at det trenger å si så mye, da morsomme skjønnlitterære bøker ikke akkurat er det man oftest støter på, men denne var av og til så gøy at tårene trillet.

Bokens hovedperson, Lars, er en mann på 30 år som i hele sitt voksne liv har sittet på barnerommet og spilt spill på datasmaskinen sin. Da foreldrene finner ut at de skal skille seg må plutselig Lars finne seg i å bli voksen.

Boken er en slags "fisk-ut-av-vannet"-historie, hvor Lars' mangel på sosiale antenner kombinert med hans mangel på filter og hans fryktløshet bunner ut i en mengde morsomme situasjoner.

Trenger du et avbrekk fra de alvorstunge og tungfordøyelige "store" romanene, så er dette en perfekt bok i mine øyne.

Sjarmerende og tidvis svært underholdende "krim". Jeg skriver krim i anførselstegn, fordi det er mer å regne som en slags parodi, eller en lek med sjangeren. Ali koser seg med velkjente krim-klisjéer samtidig som man helt klart kan kjenne igjen komikeren og hans vidd og vittigheter i teksten. Denne boken har fått både ris og ros, og personlig tror jeg det er et minstekrav at du setter pris på Zahid Alis form for humor om denne boken skal falle i smak. Dette er på ingen måte noen hardkokt krim for feinschmeckere, men heller en underholdende røverhistorie med en vaskekostesvingende arbeidskar som superdetektiv i hovedrollen.

Jeg synes "Tampa" var en kanongod bok, og hadde derfor store forventninger til denne. Dessverre når ikke denne helt opp til de samme høydene, men noen av de samme kvalitetene har den helt klart. Da tenker jeg mest på de språklige kvalitetene, og drivet som skapes utover i boken (et av problemene var at starten gikk litt treigt). Historien om Hazel er god, men historien om Jasper fremstår litt ufullendt og hadde mye mer potensiale. Men kort oppsummert er "Made for love" en tidvis veldig morsom, smått absurd fortelling, som fint kunne vært en del av tv-serieuniverset til "Black mirror".

Dette er en vanskelig bok å beskrive, men i mine øyne (og i mitt sinn) er den et slags familieportrett med en ramme av mystikk tatt av en fotograf med lun og god humor, samt en sunn interesse for populærkultur. Jeg raste gjennom boken (i min verden er det en sjeldenhet å lese en roman på under en uke), så det er ingen tvil om at jeg ble underholdt.

I likhet med forrige bok av Veie-Rosvoll ("Tonefall") kan man virkelig merke skrivegleden og skapergleden i dette verket. Det er en passasje i boken som tar for seg filmografien til Sigmund Thorngård hvor dette virkelig skinner igjennom, og som i stor grad bidrar til å gjøre dette universet "ekte" for meg som leser, og som i tillegg får meg til å tenke på forfatteren som en slags litterær variant av Sir John Johns fra "The Dukes of Stratosphear". I tillegg er det en del "påskeegg" her for dem som har lest "Tonefall", som i alle fall jeg satte stor pris på.

Og den slutten da...

Følger opp "A Deadly Education" på en fortreffelig måte, og jeg gleder meg til å lese den siste boken i trilogien. Synes Novik har kokt i hop en fantasybok litt til side for det "typiske", og at hun i tillegg skriver godt og tidvis humoristisk selv om handlingen til tider er ganske så dyster. Selv om denne serien er veldig annerledes fra de andre bøkene hennes, vil nok språket og stilen gjøre at man kan nikke gjenkjennende også til disse bøkene (om man har lest Novik før).

Det er fortsatt som et slags Harry Potter-univers, men med elever som går med chokere og sort neglelakk (i overført betydning). El, som er hovedpersonen her, er en karakter man etter hvert blir glad i. Og man setter pris på hennes sarkastiske og galgenhumoristiske vesen. Og bare så du er advart; om du leser denne boken så er du omtrent "nødt" til å lese den siste.

Spenningsroman for folk med sans for det paranormale. Synes boken har et godt driv, gode karakterer og fine miljøskildringer (som også bidrar til at man setter pris på at handlingen er lagt til en liten plass i Trøndelag). Bare lokaliseringen og miljøet i seg selv gjør at denne boken skiller seg litt ut fra andre ungdomsbøker, lagt til hovedstaden (ikke at det er noe galt i det, men forandring fryder).

Infantilt og jævlig, men tidvis hysterisk morsomt. Det er ikke stor litteratur i det hele tatt, men for noen kan boken sikkert funke som et avbrekk mellom to store romaner av litterære giganter (eller bare mellom to "vanlige" bøker.
Det er en særs lettlest, om enn grotesk, voldelig og ellers usmakelig liten bok som tar for seg to brødres tur til sin legendariske onkel (legendarisk pga. hans egne fordums eskapader). Underveis tar de knekken på diverse folk, på meget varierte måter.

Kort bokomtale: Søppel, men ganske fornøyelig søppel.