Da er boka bestilt :)

Fredag leste jeg ferdig Vinden som legger øde, av Selva Almada. En kort, lettlest bok som ikke nådde helt opp for min del. Jeg har nå startet på Skygger, av Sara Strømberg. Krimdebut fra Sverige, utgitt i Norge i fjor. Hun vant Årets debut i Sverige for denne boka, og oppfølgeren vant Årets krim. Så her er det høye forventninger :) Jeg har lest ca 50 sider, og så langt, så bra. Fortsatt god helg, alle!

Til Lesesirkelen

Diskusjonstråd for Swanns kjærleik:

Leseperioden begynner fredag 23. august 2024 og varer i ca. 3 uker, evt. lenger om dere ønsker det

Da håper jeg at alle får raskt tak i boken, og kommer i gang med lesingen av "Swanns kjærleik».
Og så håper jeg på stort engasjement underveis i lesingen.

Ny runde med forslag til ny bok kommer i begynnelsen av oktober 2024.

Når dere er kommet i gang med lesingen og etter hvert begynner skriver innlegg her i tråden er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boken.

Lenke til hovudtråden

Ny tråd i Lesesirkelen: Diskusjonstråd til felleslesing av Swanns kjærleik av Marcel Proust

I sommer.
I omtalen din av Gunnar Larsens roman treffer du spikerhodet når du nevner endringer som har skjedd i kjønnsrollene siden 1932. Typisk er at fortelleren flere ganger sier han vil «eie» kjæresten sin. Verre er det vel at sønnen, syvåringen Stein, synes å bli så godt som oversett av faren som er blitt enkemann. Kjekt å kunne sende sønnen på sommeropphold på Hadeland, når en selv skal innlede en romanse!

Mellom linjene får Gunnar Larsen likevel gitt enkelte spark til sin helt. Særlig markant gjelder det den planlagte søndagsturen fra Skansebakken til Oppkuven i Oslomarka. Vår helt ignorerer flere ganger råd fra andre turgåere om at ruten han har valgt for Cecilie og seg selv vil ta mange timer. Selv i dag vil en slik fottur i følge Google Maps ta mellom ti og elleve timer tur-retur. De velger heldigvis å snu etter halvgått løp.

Nei, denne boka er nok ikke filosofisk på den måten som Sofies verden. Det var noen passasjer med religiøse tanker, men jeg vil ikke kalle det filosofisk.

Leseverdig men falmet klassiker?

Denne romanen fra 1932 har en melankolsk start. Hovedpersonen begynner sin fortelling bare én måned etter sin kones død. En intens forelskelse utgjør kjernen i historien, men den skyggelegges av kontroversielle temaer om utroskap og homofili. Mot slutten, side 113, merket jeg meg til og med en klar referanse til Sigmund Freud.

Nå om dagen hører vi gjerne om hvor attraktiv Oslo er blitt de siste årene, men Gunnar Larsen hyller byen slik den var en sommer og høst rundt 1930. Heldigvis, mye av det han beskriver med slik innlevelse og entusiasme finnes omtrent uforandret: Marka med Tryvann, villastrøket ved St. Hanshaugen, fjorden, stiene på Bygdøy. Noe derimot er forsvunnet: restaurant Skansen, ferjen Skarpsno-Oscarshall, Christiania Dampkjøkken i Torggata.

Gunnar Larsens vellykte debutroman fra 1932 har forlaget gjenutgitt mange ganger, seinest i 2022. Men skal en tro statistikken til Bokelskere.no, når boka ikke lenger fram til så mange nye lesere. Hva kan det komme av?

Til LESESIRKELEN: Neste bok i lesesirkelen blir Swanns kjærleik av Marcel Proust

som hadde 6 stemmer i valgtråden ved fristens utløp.

Resten av stemmene fordelte seg slik:

Lolita av Vladimir Nabokov som fikk 4 stemmer
Maud Martha av Gwendolyn Brooks som fikk 4 stemmer
Prosessen av Kafka som fikk 3 stemmer
Monsignor Quijote av Graham Greene som fikk 3 stemmer
Jane Eyre av Charlotte Brontë som fikk 3 stemmer

Da bruker vi en uke på å skaffe boken, og jeg lager en diskusjonstråd etter hvert.

en drivende rask, frysende ekkel historie, som stort sett unngår å gå i detalj på overgrepene, men holder leseren opptatt med å gruble på hvem, hva, hvor.

Nyaste utgåve av Mary Shelleys Frankenstein vart utgitt på Skald forlag i 2016 i ei omsetting av Øystein Vidnes. Boka er framleis å få frå forlaget eller i bokhandelen.

Jeg likte konseptet med å kunne leie en bokhandel for 2 uker hvor du i løpet av disse ukene kunne sette ditt personlige preg på butikken, og fremheve de bøkene du selv liker og vil at andre skal oppdage. Det ble det dessverre svært lite av og kulissene kunne vært hva som helst og i stedet fikk vi en hovedperson, som etter å ha tilbrakt et par netter (og dager) med en kjekkas som hadde leid butikken de samme ukene som henne,lurte på hvorfor denne begynte å trekke seg unna og holde hemmeligheter for henne.
En feelgood bør selvfølgelig ha en kjærlighetsshistorie, men denne fremstod ikke særlig troverdig og jeg personlig ville hatt noe mer om butikken,bøkene, samtaler med kunder osv. Jeg skulle ønske at forfatteren gjorde litt mer ut av det kule konseptet hun satte i gang.

En helt grei fortelling å lytte til en sensommerdag, men ikke noe mer.

Dette er første bok i en ny serie, selv kommer jeg ikke til å følge den videre, men det kan se ut til at en av bøkene går for seg rundt juletider.

«1978; St Andrews i Skottland
Klokken fire om morgenen i svarteste desember. Fire uklare skikkelser vaklet gjennom snødrevet og den sure, nordøstlige vind som strøk over Nordsjøen fra Sibir. De åtte snublende føttene gruppen Laddies fi' Kircaldy fulgte sin faste og velkjente snarvei over Hallow Hill til Fife Park, den mest moderne av studentkasernene ved St Andrews-universitetet, der de evig uredde sengene deres gjespet en velkomsthilsen med laken og tepper hengen et som slappe tunger.»

Romanen Ekko i det fjerne er den første boken av Val McDermid jeg har lest. Val McDermid er en kjent og prisbelønnet forfatter fra Skottland. Det er helt tilfeldig at jeg valgte Ekko det fjerne som er den første i en serie på seks, Karen Pirie - serien, som er navnet på en etterforsker. Etterforskeren har en liten rolle i romanen som ble utgitt i 2003 og på norsk i 2004.

Ekko det fjerne er på 442 sider. Det eneste ankepunktet er at jeg synes den kunne vært kortet ned med 50 sider. Jeg leser at de neste to bøkene i serien er på hhv 380 og 350, og det lover bra.

For ja, jeg skal i hvert fall lese bok to og tre i serien. For jeg synes Ekko i det fjerne var en veldig god og spennende bok. Det var for meg en kvalitetsforskjell på denne sammenlignet med boken til Liza Marklunds bok Polarsirkelen som jeg synes var god.

Jeg fattet relativt tidlig mistanke til hvem som hadde drept Rosie. Samtidig ble jeg innimellom i tvil. For handlingen i Ekko i det fjerne var i langt på vei uforutsigelig. Det var mange overraskelser, og innimellom ble jeg skikkelig skremt. Det skjer mye uten at handlingen er heseblesende. Det er mange nok personer med ulik personlighet til at fortellingen aldri ble kjedelig. Dersom de andre bøkene hun har skrevet holder samme kvalitet har jeg mye å glede meg til.

Forlagets omtale:

«Ekko i det fjerne, er en frittstående psykologisk thriller. Vi møter de fire vennene Ziggy, Alex, Mondo og Weird. De er studenter i den vesle skotske byen St Andrews, de er barndomsvenner og henger alltid sammen. Men en iskald vinternatt i 1978 tar uskylden deres brått slutt. I snødrevet på vei hjem fra en kveld på puben og på fest snubler de bokstavlig talt i Rosie. Rosie jobber på puben, hun er søt og morsom og sexy. Både Alex og Mondo har prøvd seg på henne, og begge har fått ertende avslag på flørten. Rosie er ikke interessert. Rosie har allerede en kar, men det skal ingen vite om.
Val McDermid er en intrigemaker av rang. Ingen kan som henne servere et mysterium proppfullt av gåter og løse tråder, for så på siste side å samle hele knippet trygt i hånden. Det er i oppklaringen at Val McDermid lar oss føle mesterkloen - hver eneste gang!»

Mona føler seg misforstått og sviktet, av alle egentlig, er hun urimelig? eller dum?