Fornuften fortalte Chip at Doug snart ville la ham gå og at han med tiden til og med kunne komme seg unna Forbrukets Mareritt og finnet et toalett i en restaurant hvor han kunne ta ut fileten og fult og helt gjenvinne sine kritiske åndsevner - at det ville komme et øyeblikk da han ikke lenger stod blant dyr italiensk iskrem med lunken fisk i buksen, og at dette fremtidige øyeblikket ville bli et øyeblikk av usedvanlig lettelse - men enda var han inne i et tidligere, mye mindre trivelig øyeblikk, og fra det utsiktpunktet virket en ny hjerne som nettopp det han trengte.
Gjennom ukene som går ber jeg til Herren Gud om ikke å bli relgiøs. "Kjære Gud, la meg ikke bli kristen." Jeg ligger under dyna. Sløser jeg med energi ved å gå rundt og ikke tro på noe som ikke fins?
EI SLEKTSKRØNIKE
Eg skriv sjølvstendige setningar
for å berge meg gjennom generasjonane.
Eg skriv meg ein grusveg gjennom kosmos.
Der nye slekstsledd kan gå i orda
til ein anonym.
Spørje seg kven han var
som planta sæden sin
i jordskuggen
og lét linjene langs vegskulderen streife
ein fars kjærleik.