Bokelskere.no

We're not playing to win, we're playing to play.

We're all different and we're all imperfect, and the imperfections are what makes each of us and our work interesting. We create pieces reflective of who we are, and if insecurity is part of who we are, then our work will have a greater degree of truth in it as a result.

(...)la psicoanalisi era come il fumo, non bastava non praticarla, bisognava anche proteggersi da chi la praticava.

To live as an artist is a way of being in the world.

Hvor ofte hadde hun ikke tenkt at det å gå i skogen, var som om å gå i et kirkerom.

Det fantes ikke rettferdighet i verden. Men gode krefter fantes det. I dypet av alle mennesker.

Un uomo che contempla i limiti della propria esistenza non è malato, è semplicemente vivo.

"Il prossimo mese faccio sessantaquattro anni. Ho vissuto tanto, qualcosa l'ho capita, qualcun'altra no. Per esempio ho capito che l'intelligenza è sopravvalutata, come la stupidità sottovalutata, che bene e male esistono veramente, che l'uomo puo perdere tempo prezioso in mille modi stupidi, il più stupido di tutti è giudicare gli altri, perché è troppo facile, perché non serve né a noi né gli altri."

Some years ago I was asked to contribute to a collection of six-word "stories", along the lines of Hemingway's masterpiece - one of the best things he ever wrote: "For sale: baby shoes, never worn." My contribution to the volume may seem facetious, but it contains a serious and bitter truth: "Should have lived more, written less."

Art is a constant effort to strike past the mere daily doings of humankind in order to arrive at, or at least to approach as closely as possible to, the essence of what it is, simply, to be.

Alle mennesker kommer inn i denne verden som ubeskrevne blad, Yona, sa han rolig. Identiteten din er ikke ¨fastlagt ved fødselen. Det eneste som betyr noe, er hvem og hva vi velger å gjøre oss til, hva vi velger å gjøre med livet vårt.

Vi er alle forbundet med hverandre,Yona. Du vet det nå. Og når skjebner først vikles inn i hverandre, er de lenket sammen for alltid. Livet er sirkler som spinner rundt over hele verden, og når det er meningen at de skal krysse hverandre igjen, skjer det. Det er ingenting vi kan gjøre for å hindre det.

If Baudelaire is correct, then in a sense childhood never ends, but exists in us not merely as a memory or complex of memories, but as an essential part of what we intrinsically are. Every artist knows the truth of this since, for the artist, childhood and the childhood conception of things is a deep source of what used to be called inspiration, if for no other reason than that it was as children that we first apprehended the world as mystery. The process of growing up is, sadly, a process of turning the mysterious into the mundane.

Hur kan man drömma när livet bara börjat sa jag. Drömmar är väl någon sorts bearbetning av erfarenheter.

Jag hade glömt hur förlåtande en skog kan vara. Hur trösterikt träden drar sina händer över en ledsen janakipporygg.

De siste milene satt vi stille og så snøen falle mot ruta. Det var ingen ubehagelig stillhet. Det var bare den slags stillhet som ikke orker å lete etter nye ord.

Snilleella var husmor og likte å gi klemmer. Hver dag når vi hoppet ut av skoletaxien utenfor gården deres tok hun imot oss på trammen.Roger gled unna armene hennes men jeg ble stående så lenge jeg kunne. Snilleella hadde alltid blomstrete frakkeforkle. Hun luktet luxsåpe og bolledeig.