Bokelskere.no

Jeg så deg i nabohuset¨
på bussen
og i kjøpesenteret

Vi gikk i samme gatene
Sang de samme sangene
og lo av de samme historiene

Jeg var hos deg
da du satt krumbøyd
og gråt over ditt syke barn
og da angsten rev i dag

Du trøstet meg
da sorgen ble for tung å bære
og da jeg følte meg
liten og hjelpeløs

Vi balanserte på de samme linene
fikk de samme verkende musklene
og den samme slitne ryggen

Vi reiste oss sammen
du og jeg
løftet hodet
rettet ryggen
og gikk ut i livet
sammen du og jeg

Våre veier skilles og møtes
skilles og møtes

Du er min søster
i evigheten
kjære kvinne

(Torill Sonja Gravdal)

Du vasker kvinne
Du vasker
har vasket
hadde vasket
vil eller skal vaske
ville eller skulle vaske
vil eller skal ha vasket
ville eller skulle ha vasket.

Datteren
datterens datter
moren
morens mor.

Ditt element er vann kvinne.
Vann skyller over hendene dine alltid
og glemmer dem.

Vask kvinne!
Timer dager år -
vask bort dine skitne spørsmål
om hvem som dømte
når dommen falt
og hvor lenge straffen skal være.

(Sidsel Mørck)

The small man turns to her.
"I take it English men don't have wrinkles."
"Only around their hearts," Tonie says.

It is morning. The village lies stunned in its newborn quiet.

Mornings he is gone by eight o'clock and returns twelve hours later; he is always leaving or coming back, plunging in and out like a needle through the cloth. He does not ask how the cloth weaves itself, but here it is, knitting itself out of silence, out of stasis.

It is raining when she gets off the train.She takes the bus the rest of the way, pressed up against the other passengers, the windows blank with condensation. The wet smells of skin and hair and cosmetics and shoe leather make a pattern in the silence, an extension into non-language, as though everyone here is trying to describe themselves in a way that words have never accounted for and never will.

This is the lesson, the sermon: that facts outlive emotions, and that knowledge is therefore more powerful than love. There are infinite things to know, but the capacity for love is just that, a capacity, a space that can hold so much and no more.

Foreldre gir barnet navn som om barnet aldri skal vokse opp. Du kan hete Bitten i barndommen, ikke som middelaldrende kvinne. Ja, kvinne. Gi barnet et barnslig navn? Som å plante en eik i en blomsterpotte.

Livet handler om sykluser, om forandring. Vi liker ikke forandring.Vi motsetter oss den fordi vi er redd for det ukjente. Men ingenting forblir uendret. Ved å godta forandringen når den er nødvendig, oppdager vi at en bedre verden åpner seg for oss.

Vet du,Max,vi har alle en vei å gå gjennom livet.Alle har hver sin. Noen krysser andre veier, andre går parallelt , og noen kommer aldri til å møtes. Vi er her for å lære av hverandre.

Men ingen erfaring i livet er bortkastet. Det er en mening med alt. Tenk på det som du har en bank du har inni deg, der du kan ta ut visdom når du trenger det som mest. En gang vil den banken være full av allslags gode og vonde erfaringer. Når livet blir vanskelig, og det blir det fordi ingen vei er uten hindringer, kan du ta ut ting derfra, som hjelper deg å takle det som skjer.

Hun smiler mye. Det er noe pussig med tannstillingen hennes, den presser seg mot midten, som om fortennene er et bål som resten av tennene prøver å varme seg på.

Så satte han seg på kontoret, som han kalte det, men som i grunnen bare var et kott hvor det var plass til en kopp kaffe, regnskap og ventetid.

I resepsjonen sitter en mann i en fluktstol og sover. Han ligner det som moren pleier å kalle en smørsanger. Håret hans er strøket baklengs i en glatt bølge som ligger over hodet som et lokk av lakris.

Wenn ich im nassen, immer noch nach Wischwasser, Essig und Kohlen riechenden Hausflur stand, war das Haus so, wie ich es mir als Kind immer gewünscht hatte: leer, und ich war unsichtbar, und Leben war eine Möglichkeit, für die ich mich entscheiden oder die ich fallen lassen konnte.

Jeg aksepterer at ikke alle mennesker er egnet til å være forelder,sa hun mer enn en gang. Det jeg ikke kan tilgi, og aldri vil forstå, er hvordan noen kan få seg til å skade sine egne barn.

Håp betyr at man håper selv når alt virker håpløst.

Hvis du ikke endrer retning, kan du havne der du er på vei hen.