Bokelskere.no

Jeg holder på med denne boka nå, og selv om jeg foreløpig ikke har kommet veldig langt, er jeg enig med deg! Veldig bra bok! Og hvordan er det mulig å skrive så overbevisende om spiseforstyrrelse uten å ha opplevd dette på kroppen selv? Jeg likte for øvrig "Utrenskning" svært godt! Skjønner godt at den fikk Nordisk råds litteraturpris! Omtalen din er kjempefin og gjør meg enda mer nysgjerrig på å komme videre i boka. ;-)

Jeg er på ingen måte utlært eller utlest på Mario Vargas Llosa, så mine tips har en noe begrenset verdi. Bl.a. har jeg ikke lest "Dommedagskrigen", men kjøpte den i går. Og jeg har "Bukkefesten" liggende på vent (har imidlertid sett filmen) - en bok jeg med stor møye klarte å få fatt i fra et antikvariat for en tid tilbake. Både "Bukkefesten" og "Dommedagskrigen" går vel for å være blant hans viktigste bøker.

En lett inngangsport til forfatterskapet hans kan kanskje være å starte med "Rampejenta". Det er en intens besettende kjærlighetshistorie, og boka er temmelig annerledes det meste han har skrevet tidligere.

Ellers er "Tante Julia og han som skriver" utrolig fornøyelig, og "Paradiset på det andre hjørnet" er virkelig utrolig bra (men jeg jobbet litt for å komme i gang - men så løsnet det og jeg var oppslukt)!

Det jeg gleder meg til nå er alle nyutgivelsene av bøkene hans. Det kommer garantert til å føre til at bøker som tidligere har vært mer eller mindre fullstendig utilgjengelige, nå vil være å få tak i. Jeg var bl.a. innom www.antikvariat.net ut på ettermiddagen i går, og det er tydelig at det var mange før meg som hadde tenkt samme tanken - for det meste sto oppført som "allerede solgt" ...

Jeg håper i alle fall at dette er en forfatter som kommer til å bli MYE lest! Det fortjener han! Han er kanskje hakket mer seriøs i formen enn Allende og Marquez, samtidig som han også er mye mer humoristisk når det kommer til stykket (jf. bl.a. "Tante Julia og han som skriver" - der tar han omtrent helt av).

Lykke til med lesingen!

Det er nok ikke jeg heller, er jeg redd. ;-) Rent bortsett fra at jeg personlig mener at Llosa er en mer emminent forfatter enn Allende ...

He-he ... Det kan jo skje den beste, det! ;-)

Synes du virkelig? Jeg synes hun har vært så ujevn de siste 10-15 årene. Noen av bøkene er rett og slett elendige etter min oppfatning. I starten av forfatterskapet skrev hun derimot fantastisk! Jeg tror uansett at dersom man skal fortjene denne gjeve prisen, må man holde jevnt høy kvalitet ...

Mario Vargas Llosa har skrevet utrolig mange gode bøker: "Til stemorens pris", "Bukkefesten", "Rampejenta", "Paradiset på det andre hjørnet", "Tante Julia og han som skriver" og "Dommedagskrigen".

... bare for å ha nevnt noen. Noen av bøkene kan være litt tunge i begynnelsen, men etter hvert blir man som regel så oppslukt av historien at man glemmer dette ... Det er virkelig verdt å stifte bekjentskap med denne forfatteren!

Jeg flirer når jeg leser hva kattene i familien din heter! Vår katt heter bare Pus. Men om hennes navn ikke er så mye å hoppe i taket for, så er det virkelig en staselig katt! Og hun sloss så pelsdotter flyr alle veier med gatas skrekk, Fru Hermansen. Fru Hermansen er altså nabokatten. ;-)

I denne historiske romanen fra Russland møter vi Sasjenka som 16-åring i St. Petersburg i 1916. Hun har vokst opp som et forsømt barn av en fjern far og en livsnytende mor. De er, sin jødiske herkomst til tross, omtrent for adelige å regne, og pleier omgang med tsaren og Rasputin. Da dette forsømte barnet tas under onkelen Mendels vinger, og han introduserer henne for Marx´ lære, er Sasjenka mer enn lærevillig. Endelig betyr hun noe, endelig kan hun gjøre nytte for seg.

Tsarfamiliens fall og det vi i dag kjenner som den russiske revolusjon, nærmer seg. Men opprørerne lever et meget farlig liv! Og selv om Sasjenka er en ung kvinne, havner hun raskt i klørne til tsarens etterretningsvesen.

I 1939 er Sasjenka en middelaldrende, gift kvinne med to barn. Fremdeles er hun en vakker kvinne, men under kommunismen har personlige forhold og hensyn måttet vike for partiets skyld. Alle har å gjøre sin plikt, og selv ikke ekteskapet hun har inngått med Vanja er basert på annet enn plikt. Han står Stalin nær, og jobber i det hemmelige politiet. Hele tiden opplever de at venner og bekjente forsvinner. Fordi partiet er ufeilbarlig regner de med at dette var enda noen falske mennesker som hadde båret masker. For ingen ble forfulgt uten at det forelå en grunn til det! Men om Sasjenka ikke nærer de varmeste følelser for sin mann, elsker hun sine to barn over alt på jord!

Så skjer det fatale at Sasjenka forelsker seg og innleder et lidenskapelig kjærlighetsforhold til forfatteren Benja Golden. Så intenst lykkelig har hun aldri vært i hele sitt liv! De kan rett og slett ikke få nok av hverandre. Og med ett fremstår alle ofrene hun har foretatt for kommunistpartiet så langt i livet som nærmest meningsløse. En tilfeldighet fører imidlertid ikke bare henne, men også ektemannen og elskeren over kanten av stupet. Alle tre arresteres og anklages for konspiratoriske handlinger, herunder spionasje. Og det som følger er så gruoppvekkende at dersom det aldri hadde skjedd i kommunismens Russland, ville jeg ansett det som spekulativt fra forfatterens side å skrive om det på den måten han gjør. Uten at jeg vil si at han "gasser" seg i tragediene ...

På midten av 1990-tallet får en ung historiker - Katinka - i oppdrag å lete i Sovjets hemmelige arkiver etter spor som kan forbinde den aldrende Roza med hennes ukjente russiske familie. Hvem er Roza? Hvor ble det av broren Carlos? Og er foreldrene døde eller i live?

Boka er delt i tre tidsepoker og forteller historien om tiden før den russiske revolusjon, tiden rett før den andre verdenskrig og forholdene etter kommunismens fall på midten av 1990-tallet. I flere bokanmeldelser jeg leste før jeg begynte på denne boka, fremheves det at språket er så dårlig. Jeg var derfor spesielt oppmerksom på dette mens jeg leste boka. For det første opplevde jeg språket som helt greit. Jeg synes ikke forfatteren brukte så mange klisjeer heller. Derimot opplevde jeg at forfatterens fortellerstil kanskje ikke var så litterær, men mer oppramsende i stilen. Og når jeg vet at dette er hans debutroman og at han tidligere kun har skrevet dokumentarer, så er det vel nærliggende å beskrive hans skrivemåte som litt dokumentarisk i stilen. Jeg må uansett legge til at ikke én gang ble jeg sittende og irritere meg over språket! Kanskje skyldes dette at jeg ble helt oppslukt av boka?

Etter en litt treg start ble jeg altså fullstendig bergtatt av historien. Spesielt den delen av boka som omhandler forholdene før andre verdenskrig gjorde et sterkt inntrykk på meg! I denne historiske epoken under Stalin var paranoiaen så utbredt at ingen kunne føle seg trygge. Forfatterens kunnskaper både om Russland generelt og denne perioden spesielt samt hans evne til å beskrive den frykten enkeltmenneskene levde med, synes jeg er imponerende. Jeg kommer nok til å være på utkikk etter bøker som omhandler forholdene i gulagene etter å ha lest denne boka. Det er nesten ikke grenser for menneskenes ondskap - særlig ikke når tortur og groteske avhørsmetoder er satt i system og legitimert av et totalitært regime! Historien gjorde tok ganske enkelt innersvingen på meg! At boka er mursteinlignende i formen ... det glemte jeg relativt fort. Jeg lærte mye om Russlands historie gjennom å lese denne boka.

Terningkast fem.

FOR en festdag!

Flere enn meg som spretter champagnekorken i dag?

Jeg er blant dem som har fått veldig mange stjerner, noe jeg tror henger sammen med at jeg også er blant dem som skravler mest. ;-) Noen ganger blir jeg forundret over hva jeg får mange stjerner for, mens andre ting som jeg virkelig har jobbet mye med, ikke får noen oppmerksomhet i det hele tatt.

Det er selvfølgelig moro å få stjerner. Det ligger mye anerkjennelse i dette, noe jeg vil tro at de fleste av oss liker å få. Men jeg kjenner meg ikke igjen i at det skulle være noen konkurranse ute og går. Tvert i mot tenker jeg at det kan være mange tilfeldigheter inne i bildet. Selv deler jeg ut mange, mange flere stjerner enn jeg selv er i nærheten av å få. De stjernene jeg gir til andre er uttrykk for mange ting; at jeg er enig med skribenten, at jeg vil ta vare på noe jeg synes er spesielt bra sagt (jeg kan da gå inn på min egen side og lete etter et bestemt sitat), at jeg synes noe er koselig, hyggelig, morsomt, interessant etc., etc. Og noen ganger når det bokstavelig talt koker på en diskusjonstråd, og jeg opplever at noen er ufine, deler jeg gjerne ut støtte-stjerner til dem jeg opplever blir urettferdig behandlet, eller som jeg er enig med. Jeg tror at de som er rundhåndet med stjerner selv, gjerne får rundhåndet tilbake også. Sånn sett er vi med på å bekrefte hverandre på en veldig hyggelig måte!

Jeg titter av og til inn på listene - mest for å se om noen jeg kjenner her inne/har hatt litt mailutveksling med har sagt noe. Selv synes jeg det er litt flaut at jeg snart ligger i teten blant dem som skravler mest på disse sidene. Men så er det nå en gang slik at det hodet er fyllt med, flyter munnen over med ... og jeg klarer ikke å holde meg unna enkelte diskusjoner. ;-)

Og jeg er - etter å ha lest din bokomtale på bloggen din - helt enig med deg! ;-) Flott blogg forresten! Den MÅ jeg jo bli følger av!

Så synd! Jeg er snart ferdig med boka, som jeg opplever er drivende spennende! Jeg er enig med deg i at skrivestilen er litt vel oppramsende, men FOR en historie!!!!

Det vil jeg sette STOR pris på! ;-)

Og jeg gleder meg veldig til å høre hva du synes om "Fatimas hånd"!

For øvrig har jeg selv et tett leseprogram for tiden fordi jeg er med i tre ulike lesesirkler. Første bok på programmet er "Stalins kyr" av Sofi Oksanen, deretter "Verdensmestrene" av Henrik Langeland og så "Korrigeringer" av Jonathan Franzen. Når jeg er ferdig med disse bøkene, kommer jeg til å kaste meg over den flunkende nye "Frihet" av Jonathan Franzen - release i går og betegnet som et mesterverk! Og så gleder jeg meg selvsagt til Knausgårds "Min kamp 6"!!!!

Jeg hadde nok brukt opp alle pengene på antikvariater - for å få tak i bøker som i utgangspunktet er vanskelig tilgjengelig fordi de har gått ut av ordinært salg. Er redd for at 10 000 kroner ikke hadde rukket til veldig mange bøker ...

Jeg må se og få lest denne boka snart, jeg også, Karin! Jeg skal til Paris i desember, og det høres ut som en perfekt bok å ha innabords før dette!

Ja, også er pusekatter så "morsomme" når de kommer trekkende inn med troféene sine - både levende og døde! ;-)

Ja, det er en prøvelse noen ganger. Ikke like morsomt å gå ut hver gang, nei ... Det er da jeg skulle ønske vi hadde en hund som avfant seg med en tur i hagen. Men den gang ei ... her er det bare tur som er tingen! Uansett vær!

He-he ...

Joda, det går for seg hjemme hos oss også. I fjor vinter var det ekstreme snømengder her på østlandet, og Pus og vovsen ble etter hvert rimelig desperate av mer eller mindre å være innesperret i uke etter uke ... for ikke å si måned etter måned. For å skape litt spenning i hverdagen jaktet Pus på vovsen. Hun lå bak hjørner og kastet seg frem som den reneste monsterpus idet vovsen kom. Og han stakkar ... han ble jo like skremt hver gang. Vi hørte bare en vanvittig spinning på parketten av en vovs som forsøkte å snu i tide - altså før Pus klarte å gi ham en rapp over snuten med labben sin. Pusen var mye smartere - hun sørget alltid for å ha tepper under potene slik at hun fikk ordentlig tak i underlaget hver gang dette var påkrevet.

I perioder er det full tids underholdning å sitte og se på de firbente ... ;-)

He-he ... Det trodde jeg også da vi for to år siden fikk oss hund. (At kattepusen ikke skulle like at det kom en hund inn i huset, altså ...) I dag er pusekatten og hunden bestevenner. Av og til krangler de så busta fyker, og skiller seg sånn sett ikke særlig ut fra søsken flest. Men stort sett er de rørende glade i hverandre. Og Pus er så klart sjefen! Selvsagt ikke bare fordi hun er katt og han hund, men fordi hun er kvinde og han - altså vovsen - er en hann. ;-)