Denne lille boka er nærmest en oppsummering av innholdet i de fleste bøker om kosthold og ernæring. Superenkelt fremstilt, til og med morsomt. Ved første gangs gjennomlesing (går fort - bare ca 150 små sider), synes jeg den var litt tøysete og overforenklet. Jeg synes Yngve Ekerns forord var best. Men etter andre gangs lesing og litt mer lesing fram og tilbake, endret jeg oppfatning. Den består av 64 matregler, enkelt utformet og enkelt forklart. Hvis man ønsker seg mer utdyping, kan man gå til en av de tusenvis av bøker om emnet. Men egentlig holder det med disse reglene. De er faktisk geniale i all sin enkelthet. Følger man disse (noe som ikke er så enkelt som en skulle tro) får man et sunt, (og sikkert dyrt!) kosthold. Og man må bruke masse tid på å skaffe og tilberede maten. Noen av reglene er morsomt formulert , feks nr 21: Det er ikke mat når det heter det samme på alle språk (Tenk på Big Mac, cheez doodles eller pringles), og nr 57: Fyll ikke eget drivstoff på samme sted som bilen. Og nr 2: Ikke spis noe bestemoren din ikke ville gjenkjent som mat.
Ellers er de fleste reglene nokså greie, og enkelte er selvfølgeligheter, og hvertfall én er jeg helt uenig i , nemlig nr 61:-etterlat noe på tallerknen. Det er jo å oppfordre til å kaste mat, og det er dumt!
Fuglene stemte i med sin morgensang, og nok en gang falt det meg inn hvor mye stillere en by er uten ildgivningen fra luftvernkanonene.
Fascinerende bok. Mister litt piffen de siste 50 sidene, men alt fram til dette er så smart og morsomt at helhetsinntrykket ikke svekkes noe særlig.
Mange av setningene og avsnittene her er reint gull. Jeg ble tidlig hekta, men merka at det tyngre mot slutten. Denne boka er blitt sammenligna med "Korrigeringer" av Jonathan Franzen, og jeg synes begge har noe av de samme problemene: Forfatterne er bedre til å lage typer og ironisere lett over dem (og tidsånden), enn de er til å skape drivende historier som gjør at jeg som leser investerer mine følelser i personene. ("Frihet" av Franzen er bedre i så måte, etter min mening.)
Du har rett! Her er noe feil. Jeg skal undersøke.
Dette er et veldig godt spørsmål. Hvilke er borte?
Gøy å se Renberg på et nytt spor etter Jarle Klepp-serien. Rudi står for underholdningen, men den ømme skildringen av tenåringsfaren Pål gjorde mest inntrykk på meg: En litt tafatt fyr som prøver å snu alt ved hjelp av en drastisk plan. Forholdet mellom foreldre og barn har alltid vært blant Renbergs styrker, og det fortsetter i denne boka, med beskrivelsen av Påls forhold til sine døtre.
Jeg får ikke lagt til omslagsbilder
Jeg forsøker å gjenskape denne feilen, men hos meg virker det. Var dette kanskje et forbigående problem? Hvordan kan jeg få fram denne feilen her hos meg?
Det er helt riktig - nå er dette delvis fikset. Live-søket vår fra amzon bruker ennå http, og det medfører sikkerhetsadvarsler. Andre steder er dette nå ordnet, men mange sidedeler er cachet og vil ikke oppdateres før de går ut på dato. Middlemarch er oppdatert.
Ok, jeg har testet dette i Opera i standardkonfigurasjon, og der er alt i sin skjønneste orden.
Du er ekspertbruker her, og har spesialtilpassede innstillinger. Hvis du blokkerer sikkerhetssertifikater på sida er det forventet oppførsel at bilder ikke vil vise.
Takk for at du sier fra - jeg ser hva feilen er her. Jeg klør meg litt i hodet og skal finne en løsning.
Nå bør dette problemet være fikset! Takk for hjelpen.
Takk for beskjed, jeg er på saken!
Aha! Jeg skjønner hva du mener.
Denne feilmeldingen kommer av at jeg har skrudd på csrf-beskyttelsen i rammeverket Django som vi bruker. I tillegg har jeg flyttet all trafikken vår over på ssl.
Jeg har kikket på muligheten for å skru av referrersjekk, men da må jeg skru av hele csrf-beskyttelsen. (Jeg ser det ble diskutert her: https://code.djangoproject.com/ticket/16870)
Den andre problemstillingen du nevner, med "noen forsøker kanskje å tyvlytte på deg" er jeg veldig interessert i å få fikse. Vi bruker amazons tjeneste s3 for å lagre omslagsbilder, det er nok derfor amazon nevnes. Hvilke side får du advarsel på?
Hei, flott at du sier fra om feilmeldingen. Hvordan kan jeg gjenskape den hos meg?
I dag har bokelskere.no flyttet fra datasenteret i Texas som har vært vårt hjem de siste årene.
Flyttingen har vært forberedt i flere uker, og ser ut til å ha gått smertefritt.
Vårt nye hjem er i London, og serverene våre har nå høyere ytelse enn noen gang før. Under testing har sider blitt levert mellom to og tre ganger raskere enn før.
I 2013 hadde vi 1.918.231 besøk fra 1.110.882 unike brukere. Flyttingen gjør at vi lettere kan holde følge med trafikkøkningen.
Vi har samtidig oppgradert masse programvare, og håper at omleggingen ikke skaper uforventede feil.
Jeg har bare lest halvannen bok i Prousts serie, og vet ikke om jeg kommer til å lese mer. Men hver gang jeg tar fram Langelands bok, får jeg lyst å prøve igjen. Komprimert og kunnskapsrikt om Prousts livsverk.
Eggen er alltid lesverdig, og jeg spesielt sans for ham som essayist. Manhattan-boka hans har står rett ved siden av sofaen, og den leser jeg stadig i. Til sammenligning er dette en liten nedtur, selv om den på mange måter er grundigere. Denne er noe så sjeldent som en bok hvor jeg ønsket at forfatteren selv kunne vært mer til stede i form av reportasjeelementer.
Et sammensurium av fortellinger som til slutt utgjør en mer eller mindre enhetlig roman kretsende rundt det jeg vil kalle romanens hovedperson Sasha. Jennifer Egan selv vil ikke sette verket sitt i bås og kaller boken noe mellom en novellesamling og roman. Hun veksler mellom intern og ekstern synsvinkel, hopper i tid og sted (for så vidt ikke nok til å kalle innholdet for noveller) og benytter seg av grafiske spesialeffekter i form av en 75 sider lang power point presentasjon som utgjør et av sluttkapitlene i boken. Hun er så "up to date" at hun også fletter inn sms-språk i bokens siste kapittel. Stilistisk sett nyskapende og absolutt forfriskende, hun holder heldigvis (for lesevennlighetens del) sms-språket til et minimum.
Jeg holdt på å oppgi boken tidlig ettersom detaljene omkring musikkmiljøet i California med enorme mengder "name dropping" ble for smalt, men med rask skumming over totalt uinteressante band-opplysninger lyktes det meg å komme forbi dette hinderet.
Sasha utgjør sentrum i historien. Denne selvdestruktive, unge kvinnen med kleptomaniproblem , rusmisbruk og formålsløs omflakking i alle verdenshjørner er romanens kjerne og hun dukker opp i bolker av historien og er også tilknyttet andre fortellerstemmer. Musikkprodusenten Bennie Salazer er den andre sentrale personen som kommer og går i , flettet inn i andres historier , men også som hovedperson i bokens midtre del.
Til tross for enkelte vanskjebner går det godt for de fleste, oppløsning blir aldri riktig permanent og dette er jo fin mat for Hollywood må man anta. Safariscener i Afrika og pr-møte mellom diktator/krigsforbryter og filmstjerne med nykker, er krydder som filmindustrien liker vil jeg tro.
Miljøbeskrivelsene er detaljerte, humoren ligger på lur både i personkarakteristika og situasjoner, språket varierer mellom et muntlig preg og større passasjer med rik billedbruk. Jennifer Egans roman gir sterke assosiasjoner til Jonathan Frantzen og ser ut til å være et nytt bilde av dagens Amerika.