Bokelskere.no

Jeg hadde stor glede av å lese Irving Stones bok om Van Gogh, A lust for life. Han har også skrevet en rekke biografier om kjente personer opp gjennom historien, Michelangelo, Freud, Darwin m.fl. Bøkene hans ligger tett opp til fiksjonen og er underholdende lesning, synes jeg.

Er det flere enn jeg som har lyst til å kommentere eller diskutere sitater? Er det en idé å be om å få opprettet en egen diskusjonsgruppe for sitater?

Jeg er ofte nysgjerrig på hvorfor en bokelsker legger inne akkurat det sitatet, og får også ofte lyst til å kommentere et sitat – si noe om hvorfor det evt. treffer meg.

Som Arthur sier:

Hvis jeg skal mene noe, så tror jeg at jeg må lese bøker på en annen måte enn jeg gjør i dag - ta med markeringspenn, notere ned når en streng treffer en tone, og tenke over hvorfor.

Nå noen legger inn sitt favorittsitat, er dette nettopp ord som treffer – kanskje fordi det sier noe som leseren vet på en ny måte, eller ved at det stilles spørsmålstegn ved vante sannheter?

Jeg ønsket f.eks. å kommentere Sosimas favorittsitat «En hustavle» av Arnulf Øverland, men fant ingen plass for diskusjon av sitater. :o(

Men siden dette er et vennlig nettsted med stor takhøyde, kan jeg sikkert tillate meg å kommentere det her: :o)

Det begynner slik:

En hustavle

Der er en lykke i livet,
som ikke vendes til lede:

Det, at du glæder en anden,
det er den eneste glæde.

Dette er et flott dikt med mye sannhet i seg. Men – på den tid det ble skrevet kunne det også brukes til å holde kvinnen nede i kvinnerollen.

En kvinne på den tiden ville hatt mye bedre nytte av et slikt dikt:

Det er en smerte i livet
som du aldri helt kan glemme:
Det var at du lot dine plikter
mot andre ditt livsløp bestemme.

Det er en tristhet i sjelen
som du snart må kjenne etter:
Det er at du alltid andres
behov foran dine setter.

Det er mange sår i hjertet
som vokser seg veldig store:
Det er når du tenker over
alt det du ikke gjorde.

Flotte greier! Alt på et sted. Og alle ønsker innfridd!

Jeg har nå lagt inn et svar øverst i FAQ. Kan du svare meg i den diskusjonen, enten med «flott» eller ved at du presiserer spørsmålet ditt? (Når du svarer meg der, kommer FAQ øverst slik at den diskusjonen blir mer synlig.)

Sånn skriveteknisk tror jeg ikke det er forskjell på menn og kvinner, men at kanskje temaene kvinner skriver om, er mindre allmenngyldige og dermed ikke så interessante. Mulig jeg kaster ut en brannfakkel her...

Har ikke lest denne, men husker filmen "Fire bryllup og en gravferd", og ikke minst diktet 'Funeral Blues'. Derfor måtte jeg bare legge denne inn.

Et godt bilde! Denne perlen av Steinbeck er virkelig som å seile på slør uten land eller andre båter i sikte.

Hvis noen påstår at det er bortkastet tid å lese bøker og lære mer om andres måte å tenke på, så har de misforstått noe vesentlig, mener jeg. Et godt eksempel: Tidligere president Bush sa i flere intervjuer at han ikke leste litteratur.

Dere vil nok oppleve at Sætre knytter seg nærmere opp til Fars krig og Shantaram enn de andre bøkene som, hvis jeg ikke husker feil, er skrevet som ren fiksjon. Så vidt jeg har forstått (har ikke lest boka) så er Hugo en dokumentar, der en navngitt narkomans liv skildres gjennom intervjuer. Sånn sett plasserer den seg genremessig sammen med Fars krig, mens Shantaram kanskje ligger i grenseland mellom fiksjon og sakprosa. Jeg minnes en diskusjon i mine studenterdager om et budskap best kunne beskrives gjennom dokumenterte hendelser eller gjennom fiksjon. Selv er jeg overbevist om at fiksjonen gir forfatteren en frihet til å uttrykke en mellom-menneskelig eller samfunnsrelatert virkelighet på en måte som kan virke sterkere og enda mer frigjørende enn å lese en dokumentarisk fortelling. Men dette kan dere jo diskutere videre i klubben deres. Med et bredt utvalg av bøker som spenner fra ren fiksjon til ren dokumentar, burde dere ha et godt utgangspunkt for å trekke egne konklusjoner. :)

Du er nok ikke den eneste ... jeg ser at det er over 200 som har valgt romanen og altså over 70 som har valgt reiseguiden. Men da er det avklart. Og da kan jeg si meg enig i at romanen er vanskelig å glemme. Både Zafon og Falcones har gjort at Barcelona er mitt neste reisemål. :)

Oops, jeg overså Westly i mindretall. :) Sætre sin bok er sikkert et godt valg. Lykke til!

Jeg er enig! Jeg lurer på hva dere vil ha? Jeg fatter ikke denne skuffelsen folk går rundt og bærer på når det gjelder Pixley Mapogo. Renberg tar et skritt utenfor barne - og ungdomsstiden til Jarle, et skritt bort fra alt som har skjedd. Jarle er voksen nå, han er far til Charlotte Isabel og han prøver så godt han kan, men det henger noe i han, noe som er i oss alle, noe som gjør at vi kjenner han igjen. Er det ikke dette som kalles personlighet? Den modnes kanskje med årene, blir påvirket og utviklet, men man er vel fortsatt det samme mennesket? Jarle møter motstand og han reagerer slik som nærmest er "forventet" at Jarle skal reagere. For vi begynner å kjenne han nå, gjør vi ikke? Vi har blitt glad i han! Jeg liker boken godt og jeg synes det er positivt at den er annerledes enn de tre andre. Jeg liker hvordan den er skrevet, språket man så lett kjenner igjen, og at den kun går over et par timer. Jeg synes den er bra og jeg har overhodet ingen planer om å slutte å følge verken Jarle Klepp eller Tore Renberg!

Vi opplever nok boka ulikt. For meg skildrer ikke Renberg angst, men usikkerhet, forvirring og kanskje enda mer utilsrekkelighet.

(Beklager at jeg bryter inn i denne passiaren, men ifølge mine kilder er svaret alltid 42.)

Da vil jeg anbefale Dverghesten, hvis du ikke har lest den. :)

Det hadde vært interessant å vite hvilke av bøkene dere har lest som falt best i smak. Da er det litt lettere å anbefale noe som kanskje er litt i samme gate ... hvis dere da ikke vil prøve noe helt annet? Det slår meg at ingen av de forfatterne dere har lest er norske. Hva med å prøve en av de norske store fortellerne. Må det være samtidslitteratur?

Vente,Blinke av Gunnhild Øyehaug? :) Den kan nok skape gode samtaler i bokklubben!