Bokelskere.no

Halvt interessant og halvt kjedelig babbel. Hovedpersonens kulturmingleliv i Madrid og delvis Barcelona ble fort repeterende på en utmattende måte. Det finnes tilløp til fine ting i drøftingen av gapet mellom språket (det fremmede spanske som han behersker noenlunde) og handlingene hans, og hvordan han bevisst bruker sin manglende språkkunnskap til å mystifisere sine egne motiver.

Det er en slags kjærlighetshistorie her, hvis man kan sette den merkelappen på hovedpersonens distanserte veksling mellom to spanske jenter.

Og etter denne boka har jeg lest ordet spliff nok ganger for et helt liv.

Ok, det var bra bøkene ikke hadde forsvunnet.

Søkefunksjonen kobler utgave sammen til verk:

f.eks har verket Ringenes Herre flere utgaver:

The lord of the Rings (9780261102309)

Ringenes Herre (9788210048654)

Hvis du søker etter lord rings er det første treffet verket med id 2626 i databasen vår.

Når vi skal presentere dette verket i søketrefflista velger vi den utgaven av verket som har flest følgere og viser den. Den mest populære utgivelsen av dette verket er norsk, så du får se denne norske utgivelsen på tross av at du søkte på engelsk.

Når du søker etter en bok du har i boksamlingen din, er det en viss sjanse for at du har valgt en mindre populær utgave av verket, og du får da opp en +Boksamling-knapp ved siden av denne utgivelsen i søkelista selv om du har en av de andre utgivelsene i boksamlingen din fra før.

Dermed kan du det virke som at en bok i samlingen din ikke er lagt til fra før - fordi utgivelsen i søketrefflista er en utgivelse du ikke har lagt til.

Tenker dette var både oppklarende og forvirrende på samme tid, kanskje mest det siste.

Har du flere detaljer rundt dette? Husker du hvilke utgivelser der er snakk om?

Njaa. Vet ikke helt hvorfor denne ikke traff en historieinteressert fyr som meg. Teknikken med å bevege seg gjennom 1947, måned for måned, sted for sted, fungerte for så vidt bra. Kanskje manglet lappeteppet en gjennomgående tråd?

En håndfull saksområder følges. Jødenes skjebne etter andre verdenskrig. Simone de Beauvoirs kjærlighetsliv (uinteressant, spør du meg). George Orwell som blir sykere og sykere mens han skriver 1984. Sovjets kobling av grepet om de østeuropeiske landene. Storbritannias tilbaketrekning fra India, delingen av landet og den massive volden som fulgte.

Å peke på at vår verden ble til i ett bestemt årstall, er selvsagt en enorm forenkling. Denne boka kan likevel gjøre det, og slippe unna med det. Og den gir grunnlag for mye kontrafaktisk spekulasjon - hvordan hadde 2017 sett ut om avgjørende hendelser hadde vippet i en annen retning i 1947?

Som litterært verk ble den likevel litt flat å lese.

Jeg har for få vekttall til at denne boka kom helt under huden på meg. Kanskje et "for dummies"-kapittel i innledningen hadde hjulpet? Mange begreper og personer blir det tatt for gitt at leseren kjenner til.

Sikkert ypperlig lesning for akademikere som husker 1980-tallet.

Fascinerande bok om mann med tvangstankar, vil tru framstilinga er realistisk. Litt lang, men absolutt lesverdig. Godt språk. Ny forfattar for meg, og ei boka som fortener fleire lesarar.

En bok som ikke ligner noe jeg har lest før. Akkurat det er jo fascinerende. Mye annet er også fascinerende med denne boka; vakre bilder, spennende fakta, fine setninger, overraskende tanker og betraktninger. Men det blir liksom for mye, den mister grepet på meg og jeg finner at jeg ønsker den var slutt snart. Og når den var slutt, så var det egentlig litt trist at den var slutt. Egentlig en bok man kan komme tilbake til og nyte på nytt i små porsjoner. En bok som øker summen av undring i verden.

Medrivande bok, klarte ikkje å slutte å lesa, så halve natta gjekk med. Tilsynelatande enkel, men her ligg det mange diskusjonstema under: Korleis lever vi, kvifor er vi misfornøgde, korleis skal vi forhalde oss til tiggarane og andre som kjem og " truer" oss? Hovudperson Åshild har fortellarstemma, men kan vi stole på henne? Neppe....ho er irriterande, men samtidig gjenkjennbar..
Eg har lese ei bok til av Ulset: Juni, juli, august, som var ei nydeleg skildring av den første kjærleiken.

Etter å ha stått urørt i bokhyllen min siden den kom ut har jeg i dag lest siste side og kan bedyre at ja, den holder seg utmerket. Skrivekunst går aldri av moten, boken er ved siden av å være et dystert bilde av rusmiljø på 70-tallet en glitrende, humoristisk og velskrevet perle.

Nina Lykke hamrer på måtene mennesker forholder seg til hverandre. Kjærlighet, penger, foreldre-barn-forhold, svigerfamilie, arv og ambisjoner - alt filtreres gjennom øynene til Liv, som er forgjeldet og ulykkelig. Boken følger henne noen dager i Oslo i mai, med tilbakeblikk på hvordan hun havnet i en muggen kjellerhybel på Sagene.

Boken er et forvarsel på Nei og atter nei (2016). Historien skildrer alle mellommenneskelige forhold som ulike kamptilstander hvor man slåss om overtaket, og bare konvensjonene hindrer hovedpersonen i å brøle ut sitt raseri. Nei og atter nei dissekerte kjærligheten, Oppløsningstendenser enkeltmennesket i dagens Norge.

Oppløsningstendenser kler av verden, og alle med en bitteliten kyniker/analytiker i magen vil finne masse formuleringer å nikke til. Men helsvart er det ikke, og uten å røpe for mye, var det deilig å lese om en deprimert hovedperson i norsk samtidslitteratur som faktisk makter å ta tak i livet sitt, og finne hjem til menneskene til slutt.

Eneste lille skjønnhetsflekk er skildringen fra Bergen. Den er klart svakere enn resten av boka, og burde vært plukket ut.

Den tiande og siste boka med Hanne Wilhelmsen, absolutt ei av dei betre Holt-bøkene, både språkleg og innhaldsmessig.

Ingen konflikter er svart-hvitt. Ikke andre verdenskrig heller, selv om få kriger på lignende måte har blitt forenklet av ettertiden til å være en kamp mellom godt og ondt. Ian Buruma viser det kaotiske etterspillet etter krigen, hvor millioner var på på flukt, og ofte ikke hadde noe hjem å vende hjem til. Han viser også det dobbeltmoralske i at vestmaktene holdt koloniene sine i jerngrep samtidig som de hadde sloss for å befri Europa for tyskerne.

Buruma drar hit og dit, uten at det virker forvirrende. Her er plenty med blodige oppgjør som var ukjente for meg, særlig i Asia. Skildringen av britiske styrkers tilbakesending av kosakker til den visse død i Sovjet, er grusom lesning.

Norge nevnes én gang i teksten, i forbindelse med sivilsamfunnets overgrep mot kvinner som hadde blitt kjærester med utenlandske soldater. Et av Burumas store poeng handler om behovet for å etablere historier om krigen rett etter at den var slutt: I land etter land ble enkeltpersoner og -grupper bygd til viktigere enn de faktisk hadde vært for krigsutfallet. Nord-Koreas framtidige diktator Kim Il-Sung var en sånn.

Fascinerende bok. Hadde fått full pott om Burumas språk hadde vært litt spenstigere.

I haust las eg The handmaid`s tale av Margaret Atwood, Tjenerinnens beretning på norsk. Skremmande god! Kan også ha med Leikvoll si bok Songfuglen på denne lista.

Vi har eit par-tre eks. på Deichman.. med harde permar.. Denne boka bør vi oppfordre forlaget til å gje ut på nytt. Anbefaler også den tyske orignalen for dei som les tysk.

Sereigne noveller!

Takk for lenke til foredraget, det skal eg absolutt lesa!

Denne, folkens, denne skal dere lese. Jeg fikk den i hendene tett opptil nyttår, hvor jeg skulle lage jålemat til tolv personer. Maten ble bedre enn jeg fortjente ut fra oppmerksomheten jeg viet den. Hodet mitt var nemlig stort sett inni denne boka.

Middelaldrende ekteskap på rutine blir utfordret når ung kvinne får den grånende mannens oppmerksomhet. Dette er et helt klassisk trekantdrama, lagt til Oslo i vår tid. Nina Lykke er et nytt bekjentskap for meg, men jeg kommer til å lese mer av henne. Hun skriver fram disse tre hovedpersonene overbevisende, og i sum tenker de mye av det samme som meg (og deg). Boka er full av slående enlinjere og resonnementer som ligner på mine egne, bare mye bedre fullført og formidlet.

En latere forfatter ville brukt handlingen til å skape komikk på figurenes vegne, for eksempel når tekstmeldingene mellom gamle Jan og unge Hanne pendler mellom håp, desperasjon og trygling. Nina Lykke går ikke for de billige poengene, men fikk meg til å kjenne sympati for både den kyniske lektoren Ingrid, den selvbevisste eksteskapsbryteren Jan og ikke minst 34 år gamle Hanne. Nina Lykke skriver ikke bare ekstremt medrivende, historien tar også overraskende vendinger.

Hvis folk i framtiden vil forstå hvordan ressurssterke middelklassefolk i Norge tenkte (og strevde, vi snakker om i-landsproblemer av første klasse her), må de lese denne. Scenen med Jan hos psykologen er noe av det morsomste og mest presise jeg leste i 2016 og første dag av 2017.

Sterkt anbefalt!

Leste boka på nytt i somma. Stor fortellarkunst, medrivande handling, og ekstra interessant å lesa ho på Røros der vi fekk omvising i kirka og på Ratvolden, heimen til Falkberget. Anbefales!

Veldig god! Eg har ikkje lese noko av forfattaren frå før, men ser at ho fekk Bjørnsonstipendet i 2015, noko som vel heng høgt. Hovudpersonen flyttar/reiser til Paris, men tek med seg dine norske røter, det er brokkar frå Peer Gynt, folkeviser etc. i versa. Fiffig gjprt, overraskande vriar og setningar. Ei samling eg gjerne vil eige.