Bokelskere.no

E-bøker tildeles visstnok isbnnummere i likhet med fysiske bøker. (Men ISBN-nummer er ikke en forutsetning for å få inn bøker i databasen her)

Amazon som har utviklet kindle har gjort noe litt uventet med e-bøkene sine.

De har fjernet e-bøker fra produktene de leverer ut data om. Det vil si at boksøket vårt mot amazon ikke vil inkludere disse.

Jeg vet ikke bakgrunnen for dette, det kan være praktiske grunner eller et strategisk valg.

Bokbasen som leier ut bokdata til oss har skilt e-bøker bort fra andre formater, og har dette i en egen produktgruppe, adskilt fra andre bokformater.

Jeg har foreløpig ikke bedt om å få tilgang på disse.

Som jeg skrev i en annen tråd her inne, synes jeg Nesbø skal ha all ære for å ha fått "folket" til å skru av TV´en og ta på seg lesebrillene. Det er skremmende få som leser bøker, særlig menn. Jo Nesbø apellerer imidlertid til et bredt lag av folket og selger som hakka møkk. Om det ER hakka møkk, ja se det er noe helt annet.

Jeg gledet meg over de første bøkene til Nesbø, men etter hvert ble det kjedelige gjentagelser og Harry Hole ble mer og mer formet i pappmasje. Det er mange av oss som har gått rimelig lei av slitne detektiver med fornavn og etternavn på samme bokstav (Van Veeteren, Sam Spade, Varg Veum, Harry Hole osv.)

Når det er sagt, synes jeg ikke Jo Nesbø skriver så dårlig at jeg lar meg irritere. Jeg bare kjeder meg, men så har jeg heller ikke lest de siste 3 bøkene hans. Jeg tror heller ikke Nesbø har ambisjoner om å skrive stor litteratur og kan vanskelig sammenliknes med Askildsen og Breiteig, eller Hamsun, Undset, Solstad, Saabye Christensen og Knausgård for den sakens skyld. Jeg synes likevel han som krimforfatter skriver helt greit og har en stor tilhengerskare som kanskje ellers ikke ville lest bøker i det hele tatt.

Det var en velskrevet selvbiografi i romanform med innslag av essay.

Enig. Dette er på listen min, men langt nede :-)

Han hadde et budskap som han ville ha ut, og det høres ut som om det har påvirket hundretusener av mennesker, tross alt det som ikke er bra.

Jeg har lest flere «selvhjelpsbøker» der forfatteren har valgt romanformen for å formidle budskapet, men disse bøkene er alltid dårlig skrevet.

Lurer på om forfatterne bevisst velger enkelt språk og enkle handlinger for å nå ut til flest mulig med budskapet?

Jeg strevde også for å komme gjennom bøkene. Det ble flere omstendelige partier, ja.

Jeg leste Sandemose i ungdommen og husker at jeg ble begeistret for både denne og andre bøker han hadde skrevet. Nå klarer jeg ikke å huske hva som var så bra, men jeg mener at det både var fortellerstilen og innholdet.

Godt sagt! Enig i at denne er nydelig. Språket er vanvittig bra og innholdet så trist og fint.

Det er Hjalmar Ekdahl som sier "Ikke øl i en sådan stund. Gi meg fløyten" :)

Det frister å oppsøke deler av Nygårdshaugs litterære univers. Jeg ville gjerne vært med til Atlantis i Dverghesten, eller som blindpassasjer på flyet i Afrodites Basseng.

Fun Home er nydelig, Stian (og innkjøpt hos meg nå, mjehehe). LES LES.

1. Barndommens gate av Tove Ditlefsen
2. Skråninga av Carl Frode Tiller
3. Kompani Orheim av Tore Renberg
4. Beatles av Lars Saabye Christensen
5. Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård

Enig, og jeg håper for din del at du har lest Bikubesong. Det er Gryttens beste til nå!

Du har et poeng i at mye er skrevet om norsk oppvekst før, og spør du meg kan det bli inflasjon i temaet. Men dette gjelder ikke for Knausgårds bokverk. Jeg tenker at det handler mye om måten han skriver på. Jeg forstår det slik at julekalenderen din bare går fram til 8. desember;-)

I tillegg til livsløgnutsagnet så er Greger Werles uttalelse "Ikke øl i en sådan stund" mitt favorittsitat fra dette stykket. Så en versjon av dramaet på Nasjonalteateret i 2006, og det gjorde like stort inntrykk som da jeg leste stykket første gang som tenåring.

Jeg likte faktisk denne best, jeg:)

Overraskende bra. Korthugd språk som ikke blir pretensiøst, og det er det ikke mange som klarer.

Vårt noe irrasjonelle tekstformateringsfilter gjør to mellomrom på slutten av en setning om til et linjeskift..
slik.

Boken er trist og sår,men ikke uten lys og håp. Handler om sorg og tro/tvil hos en liten jente som mister begge sine foreldre i en bilulykke. Det er jo et barns verste mareritt - å miste sine foreldre. Denne jenta hadde tydeligvis gode og snille foreldre, og når det ufattelige skjer, har hun også et par snille og kloke besteforeldre som tar seg av henne. Så hun er jo i en heldig situasjon, tross alt. Det virkelige gru og bunnløse sorgen beskrives ikke, men vi får et innblikk i hennes sorg gjennom hennes tanker om Gud. Har Gud straffet henne ved å ta fra henne foreldrene? Er det guds hevn for noe stygt hun gjorde for en stund siden? Hvis Gud hevner seg ved å gjøre noe så fælt, vil hun aldri snakke med ham mer.Hvor er mor og far nå? Er de blitt engler? Hadde de ikke englevakt? Hvorfor har noen englevakt og andre ikke? Hun filosoferer om hvordan det er i himmelen Hun har også en venn som har mistet sin mor. Hun stiller enkle barnslige spørsmål om Gud og om tro. Spørsmål som jeg er sikker på alle stiller seg, enten de tror på Gud eller ikke. Fin bok som man kanskje helst må lese sammen med barn som har mistet noen de var glad i.Boka gir ingen enkle svar, de finnes vel heller ikke. Utgangspunkt for mange samtaler, ville jeg tro.

En liten "spoiler alert" hadde kanskje gjort seg for dem som ikke verken har lest eller sett stykket. :)

Interessant er det uansett at Ibsen ofte er tatt til inntekt for det berømte utsagnet: Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme. Selv tror jeg Ibsen innerst inne foraktet gjennomsnittsmennesker. Så kanskje det var mye av Gregers Werle i Ibsen selv, forfatteren som selv var en spesialist i avsløringer.

Ærbødig hilsen fra en Ibsen-fan til en annen.