Bokelskere.no

Interessefelt har ikke nødvendigvis med moral eller religion å gjøre, selv om man er kristen, buddhist eller muslim. Man kan for eksempel være fast i troen på Gud, uten å lese bøker om religion eller moral. For meg går det et skille mellom å ha en personlig tro og å være "opptatt av kristendom". Altså: man må ikke være ateist for ikke å lese moral-filosofiske skrifter, andaktsbøker og "oppbyggelig" litteratur. :)

Bibelen! Det var et godt svar. Og du har rett: den kan oppfattes som så mangt, til og med som Guds ord. For øvrig må jeg si at din litteraturliste ikke stimulerer min nysgjerrighet. Jeg er ikke så veldig opptatt av moral-filosofi. Dessverre. :)

Donald er tidløst og bra! Var selv Barksist i tenårene. Men der stopper også min tilslutning til det du skriver. Vi kan ikke være mer uenige. For meg starter nemlig intellektualiteten og nysgjerrighets-stimulansen i skjønnlitteraturen.

Det er selvsagt ikke mening i at vi skal være enige heller. Vi er jo forskjellige mennesker. Og dette er nettopp det skjønnlitteraturen tar hensyn til. For meg er det litteratur som dyrker nettopp det at vi er ulike, mens sakprosaen har lett for å presse alle inn i et tankemønster som er det "korrekte".

Og for all del, du trenger ikke å love meg noe som helst. Vi gjør alle de valgene vi selv vil, heldigvis. :)

Din edit var interessant, men nå blir det to svar på din kommentar. Jeg bare sitter her litt forundret en fredag ettermiddag, for jeg tror aldri jeg har truffet noen som hevder å være intellektuell og som ikke leser annen skjønnlitteratur enn tegneserier. Hvilke tegneserier leser du? Jeg spør fordi dette er en genre jeg ikke har vært borti siden jeg leste Donald, Tempo og Fantomet som barn. Og fordi jeg har en anelse om at det har skjedd mye på tegneseriefronten siden da. :)

Selvsagt er sakprosa mye. Men, jeg kom til å tenke på dette med bokelskere. Går det virkelig an å elske en dokumentar eller en fagbok? I så fall, har du et eksempel på noe jeg burde lese?

Et litt nysgjerrig spørsmål til Andreas og Harald: Når dere sier at dere ikke leser romaner, mener dere skjønnlitteratur (romaner, lyrikk, teater, korttekster, noveller, essays, fabler, eventyr, fortellinger for barn, tegneserier, krimbøker ...)?

Jamen, da er vi jo enige dajo. Vi trenger jo ikke være enige med forfatteren! :) God helg, forresten!

Herlig. Du fanger opp selv de minste ønsker som bare hviskes i gangene. Imponert!

Jeg har lagt til en funksjon for å vise bøker på en side i boksamlingen din i et utskriftsvennlig format.

Du finner denne funksjonen nederst på alle sider i boksamlinger.

Jeg synes dette var en vidunderlig og sterk fortelling, med et språk som flyter framover, som duver omtrent som havet, og med spenning så det holder. Med fargerike skildringer og en handling drevet fram av dialog og tilbakeblikk. Mesterlig å kunne favne så mye med så få ord.

Mange hevder at skjønnlitteraturen gir en sterkere gjengivelse av det vi ønsker å lese om (måtte det være historie, andre personers liv, religiøse anfektelser, filosofi eller kjærlighet for den sakens skyld), at det griper oss mer å lese andre menneskers tanker gjennom godt komponerte fortellinger, enn å lese sakprosa.

Det bringer tanken hen på foredrag. Hva er det vi husker best etter et langt foredrag? Er det ikke den historien som ble fortalt for å belyse et poeng?

Ukebladene bruker dette bevisst. Dersom de f.eks. skal skrive om en sykdom, gjøres ikke dette gjennom kalde fakta. Her dras den personlige fortellingen inn fordi det er dette som berører oss. For de spesielt interesserte har de skrevet en liten bolk med fakta.

Reversed wam bam?

Hm. Andres kjærlighetsliv? Romaner handler da ikke bare om det?

Diskusjonen om hvilken genre som gir den beste gjengivelsen av "virkeligheten", er gammel og interessant. Mange hevder at skjønnlitteraturen gir en sterkere gjengivelse av det vi ønsker å lese om (måtte det være historie, andre personers liv, religiøse anfektelser, filosofien, døden eller kjærligheten for den sakens skyld), at det griper oss mer å lese andre menneskers tanker gjennom godt komponerte fortellinger, enn å lese sakprosa.

Jeg tilhører denne kategorien. Historiefortellinger vil for eksempel alltid være farget av personen som skriver dem, uansett kildedokumentasjon, uansett ønske om å være objektiv og nøytral. For meg blir det da mer redelig å velge en skjønnlitterær genre, da enhver fortelling vil være subjektiv.

Hvorfor leser vi? Det varierer fra person til person. Selv leser jeg fordi jeg elsker den gode fortellingen, noe som tilhører vår arv gjennom generasjoner, tilbake til de muntlige overleveringene ved leirbålet. Samtidig liker jeg språk. Jeg liker å la meg fange av andre menneskers ord.

Godt at vi er forskjellige. :)

Jeg leste en gang ei bok som gjenga tankene til en høvding som kom fra en Stillehavsøy langt borte fra «sivilisasjonen». Etter å ha vært på besøk i vår moderne verden, satte han store spørsmålstegn ved mye av det vi sysler med i den siviliserte verden.

Han undret seg bl.a. over at vi levde «liksomliv» ved å lese bøker om andres liv, i stedet for å konsentrere oss om å leve våre egne liv.

Selv har jeg hatt lange perioder der jeg har vært mest interessert i å lese bøker som gir meg ny innsikt på en direkte måte (dokumentar, faglitteratur etc.), framfor å lese romaner som gir meg innsikt på en mer indirekte måte.

Er det noen bokelskere der ute som vet hvilken bok jeg sikter til? Jeg kunne tenkt meg å lese den på ny. Boka er gammel.

For meg er dette en flott måte å samle det jeg kan huske at jeg har lest. Det morsomme er at jeg stadig kommer på nye bøker jeg hadde glemt at jeg hadde lest. Dette har kanskje med alderdom å gjøre. :)

Når det er sagt, er det selvsagt ikke om å gjøre å ha flest mulig bøker i hylla si her inne. Det er også helt naturlig at en som har lest i 45 år, kanskje har lest litt mer enn en som har lest i 15 år.

Din måte å bruke bokelskere.no på, er jo glimrende. En samling av de leseropplevelsene, du ønsker å snakke om og dele med andre. Selv bruker jeg sidene på en litt annen måte. Vi har alle vårt. :)

En bonus, er ønskelista. Den tror jeg blir lang etter hvert. For hver gang jeg hører om ei bok jeg får lyst til å lese, så legger jeg den til der. Grei måte å bygge opp sin private lyst-til-å-lese-liste. Kunne egentlig ønske meg en print-funksjon, så jeg kunne distribuere ønskelista til venner å kjente. Det er jo snart jul. :)

Jeg holder på med Shantaram, Totoro. Er sånn litt over halvveis og litt ambivalent. Fortellingen er spennende, bevares, og forfatteren tar India (særlig "Bombay-India") på pulsen. Deler av boka er rørende, andre er opprørende, så hvis en forfatters oppgave er å få følelsene på gli, så gjør Roberts en god jobb. Det eneste jeg nå (etter ca. 500 sider) begynner å bli litt lei av, er til dels lange filosofiske betraktninger, der ordflommen til tider blir svulstig. Men, for all del, jeg skal stå løpet ut. Det er god underholdning og til tider også god litteratur. Men man har noe å forsvare når man presterer over 900 tettpakkede sider om egne opplevelser og ber om en lesers oppmerksomhet (den var til Roberts, ikke til Knausgård).

Jeg synes særlig de første 200 sidene var gode og sikkert nyttige for en førstegangsreisende til India (i hvert fall hvis man reiser alene), så ja, absolutt: din bror vil sikkert ha glede av boka.

Edith er i en klasse for seg. :)

De tre musketerene vifter alltid med sverdene sine.

Hvorfor ser vi dem aldri med musketter?

Jeg anbefaler filmen!

Jeg slår et slag (ikke dødelig) for Patricia Highsmith. Bl.a. bøkene om Mr.Ripley er eminente, og så har hun skrevet noen creepy noveller. U-hu!