Bokelskere.no

Dette er en utmerket bok om oppfyllelsen av alle de syv festdagene fra Moseloven i det gamle testamentet. Mange mener at vi enda venter oss oppfyllelsen av de tre siste selvom de samme mener at med Moseloven var det over og ut med på korset. Her oppstår det et dilemma som man kanskje ikke er klar over, eller kanskje er klar over, men ikke tør å snakke om for å ikke få det futuristiske korthuset til å falle, nemlg at festdagene var endel av Moseloven, så hvordan kan Moseloven være oppfylt på korset når det etter futuristers syn enda gjenstår en oppfyllelse av disse tre festdagene?

Don K. Preston gir en solid svar og går godt til verks ved å påpeke at alle festdagene ble oppfylt i det første århundre etter Kristus. Hvis dette er tilfellet, faller futuristenes syn i grus og dommen, de dødes oppstandelse og Jesu gjenkomst skjedde allerede for 1900 år siden. Det vil de selvfølgelig ikke tittale.

Hvordan fornye malerkunsten ved å se bakover.

Malerne som er tema for denne boka valgte å gå tilbake til italiensk og flamsk middelalder i sitt oppgjør med engelsk kunst på 1800-tallet. Teksten er skrevet av broren til Gabriel Dante Rossetti, en av de mest berømte av de opprinnelige «prerafaelittene.» Forfatteren forteller godt hvordan retningen oppsto og utviklet seg fra 1840-tallet ikke minst gjennom samspillet med andre kunstnere, kunsthåndverkere og lyrikere.

Det er likevel trist å lese at kvinnene i kretsen i liten grad fikk utfolde sine talenter på linje med mennene. Så godt som alle kunstverkene som omtales, er gjengitt i farger. Selv om dette var en særskilt britisk kunstretning, synes jeg det er riktig å knytte den til mye av nasjonalromantikken her hjemme og ikke minst jugendstilen omkring 1890~1910.

Er det egentlig trygt å dele livet sitt med fremmede på nett?

Brutalt åsted
En ung gutt finner moren sin hardt skadet på kjøkkengulvet sent på kvelden. Han forlater huset for å finne faren sin som har flyttet ut på ubestemt tid. Faren hans har flyttet ut på grunn av turbulens i ekteskapet med Becca. Heldigvis kommer ikke gutten langt før et par finner ham, og de er hyggelige som tar seg av ham, mens de prøver å finne ut hva som har skjedd.

Moren hans er Becca Stenlund, en blogger som de fleste kjenner til. Hun deler livet sitt med leserne sine på nettet, og i det siste har hun motatt mye hat i kommentarfeltet. Mens hun ligger i koma etter angrepet, leser man om Anna Glad og resten av polititeamet som er på saken.

Dårlig førsteinntykk
Dette er den første boka i Anna Glad serien, Jeg liker vanligvis ikke å lese om kvinnelige etterforskere. Det kommer an på hvordan de er skrevet. Personlig likte jeg henne ikke så godt og handlingen var noe barnslig og forutsigbar. Jeg brydde meg ikke så mye om det som foregikk.

Selv om dette er første boka i en serie, er jeg ganske sikker på at jeg ikke kommer til å lese resten av serien. Jeg brydde meg ikke nok om karakterene, og jeg foretrekker mørkere og mer brutale krimromaner.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Mangschou, mot en ærlig anmeldelse

"Wherever almond and fig trees, olive groves or clusters of cactuses are found, there once stood a Palestinian Village: still blossoming afresh each year, these trees are all that remain."

• How Israel Uses Trees for Genocide, lenke.

Willa Cather.
Takk for omtalen din! Du har rett i at The Professor’s House kom seint i forfatterskapet. Hennes mest kjente roman, My Àntonia, kom alt i 1918. Min absolutte favoritt er den seinere Death Comes to the Archbishop fra 1927. Den handler om en katolsk prest som først og fremst skal arbeide blant indianerbefolkningen i et område USA erobret fra Mexico i 1848. Nydelig fortalt om splittede lojaliteter.

"In the middle of their broken trunks, olive trees had popped up in defiance of the alien flora planted over them fifty-six years ago."
"Olive trees, the symbol of Palestinian steadfastness and rootedness to the land, it's as if nature itself is saying, Free Palestine."

• How Israel Uses Trees for Genocide.
  (Lenke)

"Israeli settlers have uprooted, burned down and chemically poisoned 101,988 olive trees since 2010, says Nazeh Fkhaida, director of the Palestinian Agricultural Damage Documentation Department."

• How Israel Uses Trees for Genocide, lenke.

Ingen vanlig historiebok.

Olstad viser et stort engasjement ikke bare for faget sitt, men også i synet på samfunnsutviklingen i Norge i moderne tid. Han er i høy grad en historiker med meninger, særlig i siste del av denne fengende boka.

De to første delene gir et solid, konsist oversyn over hovedtrekkene i nasjonsbyggingen og styrkingen av demokratiet til fordel for folk flest siden 1884. Men det er først og fremst gjennomslaget for arbeiderbevegelsen med Arbeiderpartiet i spissen som interesserer ham: Partiets glansperiode under Gerhardsen med den gradvise tilbakegangen i nyere tid.

Så tar Olstad for seg tre revolusjoner:
— velferdsstaten blir virkelig
— individets triumf og kvinnefrigjøringen
— innvandringen.

Her bygger Olstad i stor grad på egen og andres forskning og historieskriving. Samlet har disse endringene påvirket landet vårt på avgjørende vis. Det gjelder også de politiske retningene – særlig sosialdemokratiet på venstresiden.

Tredje del derimot virker klart polemisk der han langer ut mot moderne tendenser som han mener er forfeilet. Han har lite til overs for en vektlegging av menneskeretter i utenrikspolitikken når den fører til krig, en miljøvernpolitikk med urealistiske mål, og en innvandringspolitikk som fører til kulturelle konflikter. Men også her kan Olstad bygge på offentlige rapporter og kunnskapsrike kolleger blant historikere og samfunnsvitere.

Uenighet gir bedre beslutninger.

I mange sammenhenger – ikke minst på jobben – legges det vekt på enighet og samhold. Forfatteren gir en rekke eksempler på at det kan det føre til alvorlige feil, til og med ulykker. Det skyldes, mener hun, at enigheten fører til et for snevert perspektiv på bredden av tilgjengelig kunnskap og muligheten for alternative løsninger.

Nemeth bygger først og fremst på sin egen forskning på samstemthet og uenighet i grupper. Alene ville det ha virket svært teknisk og av begrenset interesse, men heldigvis supplerer hun teksten med en rekke praktiske eksempler. De er hentet fra politikk, flyging, medisin, forretningsliv og ikke minst filmen «Tolv edsvorne menn» fra 1957 med Henry Fonda som den standhaftige dissidenten som står imot flertallet. Mest overraskende er likevel at hun bruker Edward Snowden, som i 2013 lekket amerikanske hemmeligstemplede dokumenter, som et gjennomgående eksempel på nytten av uenighet og motstand.

Lettlest med mange oppsummeringer og presiseringer underveis.

Dette er en veldig inspirerende bok om livet i, med og for Kristus. Boken er levende skrevet med utgangspunkt med hvordan det gamle testamentets historie fra påskelammet til Kanaans land er en eneste historie om Kristus, og Witness Lee får dette klart fram i boken, på en klarere måte enn jeg noensinne har lest før.

Ja, boken kan til tider virke noe overåndelig, og at Lee kanskje til tider legger noe mer i det enn det som er ment, men i det store og hele så er dette godt og oppbyggelig å lese. Forfatteren gir en steg for steg oppskrift til hvordan vi kan oppleve Jesus mer og mer i våre liv med begynnelse i påskelammet som ble slaktet ved Israelittenes utvandring fra Egypt og veien via vannkilden, mannaen i ørkenen, presteskapet, offrene og mer helt til man får oppleve den altomfattende Kristus i det lovede landet, og da sikter ikke Lee til himmelen når vi dør som mange kan ha en tendens til å gjøre, men til overflodslivet vi kan få i Kristus.
Som påpekt, til tider kanskje noe overdrevet, men allikevel meget oppbyggelig lesing.

Massiv og inngående dokumentasjon om Israels overgrep mot palestinerne fra opprettelse av staten Israel i 1948 til i dag. Det som kanskje er mest skremmende er andre staters unnfallenhet.

Noen ganger kan det være greit å lese bøker av forfattere som en ikke selv er enig med. Slik er det med denne boken og Pawsons utleggelse rundt Jesu gjenkomst. De siste årene har jeg fått et helt nytt og radikalt annerledes forståelse av Jesu gjenkomst enn de fleste troende har, inkludert Pawson. Dette selvfølgelig med rotfeste i Guds Ord! Det kommer også tydelig fram når jeg leser boken til Pawson hvordan vers blir tolket ut fra sammenheng og hvordan relevante vers som jeg så gjerne skulle ønske han tok fram blir utelatt, f.eks. verset der Jesus sier at hans komme skal skje iløpet av Jesu egen generasjon. Selvom David Pawson er inne på år 70 i forbindelse med de to-tre første versene i Matteus 24 så klarer han ikke å relatere til at resten også har med år 70 å gjøre.

Han ignorerer og bortforklarer også de "nært forestående" versene rundt Jesu gjenkomst og mottakerrelevansen til de apostlene skrev til. I tillegg blir Guds Ords inspirasjon bagateliser når han legger til at de første kristne, inkludert Peter og Paulus kan ha ventet Jesu komme i deres samtid, men at de må ha tatt feil siden ingen kunne vite når Jesus skulle komme. Hvorfor sier Jesus da at det ville skje i Hans generasjon? Gav Han sine etterfølgere et falskt håp? Neppe. Vi ser at apostlene bygger akkurat på Jesu egne ord, noe vi også burde gjøre.

David Pawson er ellers en flott bibellærer som har vært til berikelse for mange, også for meg, men når han skriver om Jesu gjenkomst så er han på tynn is.