Bokelskere.no

Landstrykere.
Ja, enig med deg. Fra mitt ståsted står Hamsun for et pengeøkonomisk tvisyn. For eksempel er det ingen tvil om at pengene som Edevart sender hjem til familien kommer godt med i det lutfattige Polden. Sant å si gjør rede penger bedre nytte for seg enn innkjøpte presanger.

Men som du nevner, fører pengene med seg muligheter for underslag, lureri og direkte svindel, noe som tilsynelatende alle som har sjansen for det benytter seg av. Her er ikke nordmennene noe bedre enn utlendingene.

Til tider opptrer Hamsun som en radikal anti-kapitalist når det settes spørsmålstegn ved kaiutbyggingen til kjøpmann Knoff i Fosen. Ikke bare tar han en stor økonomisk risiko, men tiltaket skaper usikkerhet og mismot blant folk flest på det lille tettstedet.

Pabst
Likevel kan vi vanskelig unngå å merke at Hamsuns omtale av den omreisende handelsmannen Pabst skiller seg ut. Det er ikke merkbart ved første møte, når August og Edevart treffer på «klokkejøden» på markedet i Stokmarknes. Ved neste møte derimot – i Kristiansund – er klokkejøden blitt til «urjøden» (s. 55). En påfallende lek med ord. Litt seinere blir Pabst knyttet til den gamle myten om «den vandrende jøde» som i dette tilfellet «sikkert hadde snytt tusener i sine dager,» men som i handelen med Edevart «muligens denne ene gang været mere end ærlig og solgt uret med tap» (s. 57). Dette er antisemittiske vendinger som Hamsun ikke var alene om da boka ble utgitt, men som neppe ville blitt godtatt av forlaget i dag.

Sidehenvisningene er til Bokklubbens utgave 1966.

Har ikke så mange sidene igjen av Pearls are a Nuisance av Raymond Chandler, så blir nok ferdig med den i dag. Chandler skrev hardkokt krim og denne, med tre krimnoveller, er intet unntak. Blir nok en femmer på terningen.

Skal lese videre i romantrilogien The Mamluk Trilogy av den egyptiske forfatteren Reem Bassiouney som jeg begynte på forrige helg. Liker det jeg har lest foreløpig.

På øret har jeg nettopp begynt på Cloud Cuckoo Land av Anthony Doerr. Mener å huske at den har fått gode omtaler, men er ikke sikker på om den er noe for meg. Jeg lytter videre, så får jeg se. Andre som har lest den? (Ser ut som den har to norske titler: Den beste av alle verdener og Byen i skyene.)

Har også akkurat startet på en ny lydbok på italiensk, La malalegna av Rosa Ventrella. Tror den må vente litt, for jeg har begynt å se Montalbano-filmer på Nettflix – og det ligger mange der :-) Tror det er laget innpå førti filmer, men vet ikke om alle er på Nettflix. Filmene er basert på Andrea Camilleris politiromaner om commissario Montalbano, der handlingen er lagt til en fiktiv siciliansk by, Vigàta. Leste flere av dem for noen år siden og de var fine, synes jeg.
Fant denne omtalen fra 2021 i VG.

Ønsker alle en fortsatt god påske!

Dette er bok nummer to av Frøydis Lilledalen. I fjor leste jeg Paradis av henne som jeg ikke var helt begeistret for. Likte jeg Mødrenes synder bedre, eller krever jeg annen type krim?

Sammensatte sykdommer
I Mødrenes synder tar forfatteren opp et tema som rammer ganske mange som kanskje ikke blir hørt, nemlig de som plages av sammensatte lidelser, og som er vanskelig å utrede. I boka er en gutt plaget av utmattelse og klarer så vidt å gjøre noe selv. Derfor blir han lagt inn hos Fugl Fønix, som tar seg av pasienter som nettopp er vanskelig å utrede. Metodene de bruker kan være både provoserende og uforståelige, både de som er utenfor Fugl Fønix og blant pasientene.

Etterforskningsteamet slår seg i lag med psykolog Petra, da en pasient og en av behandlerne forsvinner. Har de forsvunnet sammen, eller ligger det noe mer bak? De må finne dem før det er for sent, og i kjent stil, er det mange mistenkte som dukker opp underveis i etterforskningen. Attpåtil sliter Petra med sin ektemann. Etter en hendelse i forrige bok, har han blitt mer dyster og han tyr til drikking, selv om de har et lite barn sammen. Hvordan skal hun få ham til å føle seg bedre igjen, og fungere som familie?

Lite dynamikk
En god oppfølger i grunn, men som i forrige bok sliter jeg litt med dynamikken til etterforskningsteamet. Føler jeg ikke er helt med, for synes teamet blir noe blasse, også når de jobber med Petra. Savner mer energi og styrke som et et team.

Jeg likte denne et hakk bedre enn Paradis, men personlig krever jeg nok annen type krim, noe som er mer hardbarket og noe mer dystert. Det er ikke et snilt tema i denne boka heller, det er ikke det jeg mener. Men forlanger vel noe mer av krim.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Liv forlag, mot en ærlig anmeldelse)

Hva er dine tanker om Landstrykere nå som du har lest den igjen? Selv er jeg førstegangsleser.

Jeg har hørt på denne boken i bilen en stund med Bjørn Sundquist som leser. Boken har etter min mening det meste - godt språk, humor, lærerik om en interessant periode i norsk historie.

Det har vært temmelig hektisk en stund nå, så det har ikke blitt så mye lesing.

Jeg har én ulest bok av Raymond Chandler i bokhylla, nemlig Pearls are a Nuisance, og den blir en av årets to påskekrimmer. Den utkom i USA første gang i 1939 og inneholder tre krimnoveller.
Den andre er lydboka 56 days av den irske forfatteren Catherine Ryan Howard.

Skal også begynne på en romantrilogi, The Mamluk Trilogy av den egyptiske forfatteren Reem Bassiouney. Hun har skrevet mange bøker, men er et nytt bekjentskap for meg. Denne familiekrøniken på drøye 600 sider vant ifølge Wikipedia The 2019- 2020 Naguib Mahfouz Award. Har lest og likt mange bøkene til Mahfouz, så det virker lovende :-)

Fortsett også italiensklesingen med Baudolino av Umberto Eco. Begynte på denne mursteinen av en roman for noen uker siden, men har ikke hatt tid til å lese videre før nå.

God helg og god påske!

Min andre bok av henne. Flatland skriver godt, men er nok ikke en storfan av bøkene hennes skriv lenkebeskrivelse hersom mange andre er.

Variert forfatterskap
Et liv forbi og Etterklang er veldig forskjellige bøker, og det viser at Flatland kan å dikte opp forskjellige settinger uten at forfatterskapet hennes blir så ensformig. Denne gang havner blant annet hovedkarakteren hennes opp i Telemark.

Grunnen er at hun hadde et forhold med en av elevene sine som lærer på videregående, og noen har fortalt rektor om forholdet. Hvem det er får man ikke vite. Mathilde tar det hele knusende med ro siden de var to om forholdet. Som unnskyldning til sin mor, later hun som hun tar et lite opphold fra læreryrke for å skrive en bok. Det er midt i den verste pandemiperioden, og Mathilde ønsker å leie et sted likevel for å skrive, og det helst utenfor Oslo. Det ender med at hun blir kjørt av moren for å leie et hus der. Hvor lenge hun blir der eller om det blir noen bok, er uvisst, men hun trives der sammen med folka i nærheten, som eier huset.

Etterklang er en kort bok på bare 286 sider, og den er skrevet på bokmål og nynosk, etter hvert som man bytter perspektiv underveis i handlingen, noe som gjør handlingen mer ekte. Selv foretrekker jeg bokmål, men har blitt flinkere til å godta nynork med tiden. Er ikke så allergisk til å lese det som før.

Småvittig hovedkarakter
Mathilde er en småmorsom karakter å lese om, kall det gjerne ufrivillig morsom. Hun har en artig tankegang og tar det veldig lett når noe skjer. Hun feier lett over det negative, later som ingenting. Samtidig prøver hun å tilpasse seg i en ny tilværelse et helt annet sted, med en annen kultur enn det hun selv er vant til, men hun er et nysgjerrig menneske, og sier ikke nei til å bli kjent med folka som eier huset hun bor i.

Etterklang er en lystig, tragikomisk og sårbar roman om en kvinne som prøver å finne en ny sti i livet etter at hun får sparken, og det var interessant å lese om livet i Telemark.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Jeg er ingen stor tilhenger av filosofiske bøker, de gir så få svar, og vikler seg ofte inn i dype nettverk av problemstillinger som kan være vanskelig å henge med på i lengden. Ja, "Teknologiens filosofi" har flere tendenser til dette, men klarer allikevel til tider å gjøre filosofien og undringen rundt teknologi ganske interessant. I tillegg gav boken meg også svar og perspektiver på visse ting rundt den teknologiske utviklingen, og teorier rundt det. Men, det er ikke til å legge under en stol at man sjelden får entydige svar i en filosofisk bok. Det er ihvertfall den konklusjonen jeg kan trekke ut fra de få filosofiske bøkene jeg har lest.

Forfatteren selv bygger sitt verdensbilde på evolusjonen, ved at vi "mennesker er sakte, men sikkert utviklet over millioner av år ut fra enkle organismer" for å bruke hans egne ord, som tatt ut av en lærebok. Evolusjon er nok ikke forfatterens spesialtfelt, noe som kommer til uttrykk i det han bl.a. skriver rundt mutasjoner, at noen mutasjoner innebærer en tilfeldig fordel og andre en tilfeldig ulempe. Her ser det ut som han sidestiller de fordelaktige, og de mutasjonene som gir ulemper. Ifølge flere genetikere er sannheten at de aller fleste mutasjoner er skadelige i mer eller mindre grad, noen få kan sies å være nøytrale, og noen ytterst få, som kan diskuteres, kan se ut til å bære et noe positivt preg, men ingen av mutasjonene kan innføre organismen ny informasjon som ikke eksisterte i organismen fra før av. Slik blir evolusjonsprosessen som Bøhn står for umulig. Han bruker denne allikevel som en paralell til å komme inn på kunstig seleksjon og bioteknologi og den skumle prosessen at mennesket nå kan ha kontrollen over evolusjonen noe som da innebærer enorm makt for de som arbeider med dette. Bøhn bruker dette til å filosofere rundt både eventuelle fordeler og ulemper med slik teknologi, fordelene hvis det brukes riktig og ulempene hvis det misbrukes, men samtidig hva er en riktig måte og hva er en gal måte? Litt senere i boken kobler han også evolusjonstanken inn i konseptet rundt transhumanisme. Alt dette er forsåvidt en interessant diskusjon fra forfatterens side, men for meg blir det litt mye science-fiction og litt for lite "science". Men samtidig hevder ikke Bøhn heller at alt som har med kunstig intelligens og transhumanisme å gjøre baserer seg på solid vitenskap, men at kanskje vitenskapen en vakker dag kommer såpass langt som fantasien kan tillate dette å gå, selvom han stadig sår inn tvil mellom linjene, både teknologisk og etisk. Bl.a. så henviser han til Dreyfuss som bl.a. mener at det er høyt tvilsomt at vi kan gjenskape hjernens aktivitet ved hjelp av en digital datamaskin.

Videre gir boken et innblikk i det filosofiske aspektet mellom intelligens, moral og etikk, og om kunstig intelligens i en eller annen form kan være istand til å ta moralske, intelligente og etiske overveininger på lik linje med oss mennesker. Han påpeker også at intelligens og moral ikke alltid går hånd i hånd, og peker bl.a. til psykopater, som kan være temmelig intelligente, men moralsk sett er de på et lavt nivå.

Alt i alt er dette kanskje en av de bedre og mer lettleste filosofiske bøkene. Selvom den til tider er noe uinteressant, krunglete og innviklet, så glimter den til med noen spennende tankeeksperimenter og vinklinger på den teknologiske utviklingen, også for den som ikke er helt filosofisk anlagt. Så synes jeg det er artig at han trekker inn matematikeren og ID tilhengeren William A. Dembski, som jeg også har vært borti på litteraturfronten.

Denne boken har et spennende plot og byr på noen spennende hypoteser, men er litt ujevn. Min oppfatning er at forfatteren ikke klarer å få ut det potensiale som det legges opp til i den første delen av boken. Å følge ulike karakterer mot bokens slutt blir fort kjedelig.

Da jeg leste Piken på toget i 2015, likte jeg den ikke i det hele tatt. Men liker å gi forfattere flere sjanser, for man vet jo aldri. Likte jeg Langsom ild bedre?

En av grunnene til at jeg likte Langsom ild, er at jeg liker å lese om husbåtmiljøet. Det er både spesielt og fascinerende. Det er en setting jeg ikke leser ofte om, og det er forfriskende. Det ga mysteriet et ekstra løft.

Mystisk mordsak
En ung mann blir funnet myrdet i sin egen husbåt. Gjennom hele handlingen følger man tre forskjellige kvinneperspektiv. Blant annet Laura, som blir sett på som skyldig i saken, spesielt siden hun har voldelige tendenser, og etter en ulykke, har hun ikke helt vært seg selv. Hun har sine svakheter, men likevel lar hun seg ikke stoppe av det, og lar livet gå sin gang. Man følger også tanten Carla, som har opplevd noe svært trist, noe som er vanskelig å komme over, og man blir kjent med Miriam som bor i husbåten ved siden av den døde. Hvem er den egentlige skyldige, og har de noe til felles?

Har sett at boka har fått noen svake terningkast, og kan forstå hvorfor. Selv satte jeg pris på den boka, for i fjor på den tiden jeg leste den, hadde jeg lest mange krim og thrillere som var temmelig kjedelige, og det var ikke denne. For første gang på lenge var jeg engasjert til tross for mysteriets forutsigbarhet, men følte at det ikke ødela noe. Hadde heller ikke noe i mot at handlingen og noen av karakterene var noe sære.

Fascinerende karakter
Hadde sansen for Laura. Hun var noe lystig til tross for hennes situasjon. Man får også en medfølelse for henne. Hun er heller ikke en av de som synes synd på seg selv med tanke på alt hun har vært gjennom. Hun har en stå på vilje som jeg liker, og hun er heller ikke den som bryr seg så veldig hva andre mener om henne. Hun bare lever sitt eget liv.

Med Piken på toget kjedet jeg meg nesten i hjel og det gjorde jeg ikke med denne. Likte balansen mellom krim og drama. At alle har sine hemmeligheter. Leter du etter noe lettlest til påskeferien og god underholdning, er Langsom ild et godt valg.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Enig. Jeg har nettopp lest ferdig boka, brukte ganske lang tid på den, men det var verdt det.

Landstrykere 👏
Boka i fin bokklubbutgave har stått blant bøkene mine i årevis. Nå skjønner jeg ikke hvorfor den ikke er lest før. Hamsun er en mester i å gi romanen skikkelig, intens driv alt fra de første sidene med tydelige karakterer og medrivende handling.

De to unge mennene, August og Edevart, henger sammen som erteris selv om de er svært ulike. Kan det være at de skal representere motsetningene i en enkelt person? At de søker sammen fordi hver har noe den andre mangler?

Historien om Ane Maria og Skåro er opprørende. Hamsuns forhold til utlendinger er tvetydig. Er de på bunnen småskurker alle sammen, selv om de også har sympatiske trekk?

Supert! Da tar vi april som leseperiode

Ooohhhh 😀 Gode observasjoner! Jeg har ikke teorier her. Andre som har tenkt noe lurt om det?