Bokelskere.no

Utvilsomt en faglig solid innføring i menneskehetens (homo sapiens) forhistorie utfra moderne forskning. Selv om boka henvender seg til et bredere publikum, synes jeg denne var tung å komme igjennom. En av grunnen er at Renfrew bruker mange sider på utviklingen av tidligarkeologien som vitenskapelig disiplin. Særlig viktig er gjennombruddet for DNA-analyser som har omgjort spekulasjoner til - overveiende - sikker kunnskap.

Hans viktigste bidrag synes jeg er nettopp hvordan forstanden ("The mind" i tittelen) har utviklet seg gradvis gjennom læring i tidsrommet før mennesket tilegnet seg skrivekunsten.

Dette er en god og oversiktlig bok om vurdering for læring, eller formativ vurdering i skolen, med andre ord et konsept der man tar med elevene i vurderingsprosessen i de forskjellige fagene. Alt dette skjer underveis i skoleløpet isteden for kun å måle det elevene har lært gjennom en avsluttende prøve eller eksamen. Elevene får dermed delatktighet og medvirkning i sin egen læringsprosess noe som igjen har vist seg å ha positiv effekt på deres læring. Trude Slemmen skriver at hvis man kun ser på vurdering som karakter som elevene får gjennom prøver, så kan det gå på bekostning av deres motivasjon for å lære. Legger man derimot klart frem læringsmålene for elevene og den vei de må gå får å komme seg til målet så ligger det nok motivasjon i det. Videre påpeker hun at det er prosessene i klasserommet som bidrar til at elevenes læringsutbytte forbedres. Slemmen peker også på andre viktige elementer slik som elevmedvirkning, egenvurdering, tilbakemeldinger, tilpasset opplæring, jevnlig dialog med eleven og samarbeid med hjemmet som viktig for deres læringsprosess mot å nå kunnskapsmålene.

Trude Slemmen har skrevet en god og oversiktlig bok, og spesielt er læringspyramiden hun viser til med 10 viktige punkter når det kommer til vrdering for læring interessant og nyttig for en lærer, og spesielt de som er nye i yrket. Hun setter av et kapittel for hvert av disse punktene og forklarer hvert enkelt punkt på en enkel og lettfattelig måte. Slemmen gir leseren også eksempler på ulike skjemaer man kan bruke som utgangspunkt og gir gode eksempler rundt de forskjellige områdene som har med vurdering for læring å gjøre.

En annen ting jeg synes er bra at Slemmen påpeker er at det er lov å gjøre feil, og samtidig oppmuntre elevens tro på sin egen utvikling og læring. Det er ofte gjennom feil man lærer. En god bok som kan anbefales for alle lærere der ute, spesielt nybegynnere som meg.

Når jeg hørte Fosses Andvake lest høyt på NRK radio virket gjentakelsene som et musikalsk refreng som gav teksten en suggerende rytme.

En overraskende rik samling av japanske samurairustninger utstilles på Historisk museum i Oslo i sommer. Rustningene fra 1800-tallet ser flotte og samtidig litt skremmende ut. Katalogen har svært klare fotografier med en opplysende, grundig tekst.

Interessant lesing, lesejente. For min del har jeg akkurat avsluttet Fyrstene av Finntjern som er Lars Elling sin første roman. Brakdebut, etter mitt syn. Elling er åpenbart en kunstner med mange kvaliteter. Får se hva som skal leses framover. Valgkamp krever sitt, så kanskje det blir kun noen sider idèt en legger seg om kvelden(?).

Ønsker alle ei god leseuke :-)

Nye tyske favoritter 2023
Her er noen forfattere - eldre og yngre - som har gitt meg leseglede i løpet av de siste årene:

• Adelbert von Chamisso: Peter Schlemils forunderlige historie om en
  ung mann som selger skyggen sin. En klassiker fra 1814 i norsk nyoversettelse 1979.

• Alfred Döblin: Berlin Alexanderplatz om kriminelle og andre i
  Berlin. Norsk utgave 2004.

• Robert Musil: Tre kvinner, samling som omfatter tre langnoveller med vel og
  merke mannlige hovedpersoner.

• Johannn Wolfgang Goethe: Unge Werthers lidelser om det fullstendige
  følelelsemennensket. Ny norsk utgave 2010.

• Gregor von Rezzori: The memoirs of an anti-Semite.
  Selvbiografisk roman fra Øst-Europa. Utgave på engelsk 1981.

• Christa Wolf: Om Christa T, en nøktern sosialrealistisk roman fra
  DDR. Norsk utgave 1970.

• Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden om å flykte fra
  diktatorens Romania. Norsk utgave 1990.

• Max Frisch: Kall meg Gantenbein - en fragmentert «postmoderne»
  roman med en mannlig hovedperson. Sveitsisk forfatter. Ugitt på tysk
  1964.

• Franz Kafka: Fortellinger og annen prosa med mange korte, men også
  lengre fortelleilinger som «En sultekuntner». Norsk utgave fra 1995.

• Ferdinand von Schirach: Collini-saken. Velskrevet og engasjerende
  kriminalroman. Utgitt på norsk 2013.

Mitt forslag denne gangen er hentet fra Ukrania og dermed så aktuelt som vel mulig. Det finnes mange bøker med utgangspunkt i dette landet, men av bøker utgitt i Norge, er Mesopotamia av Serhij Zjadan blant de få som faktisk er oversatt fra ukrainsk. Handlingen er lagt til Kharkiv noen år før det siste krigsutbruddet. Romanen har fått en god mottakelse internasjonalt.

Svenske John Ajvide Lindqvist er egentlig horror forfatter, og de fleste kjenner til La den rette komme inn, som også ble filmatisert.

En brutal midtsommer feiring
Nå prøver han seg som krimforfatter og Skriften i vannet er første bok i Blodstormen serien. Man blir kjent med tidligere politietterforsker Julia Malmros som nå er forfatter på fulltid. Hun får æren av å skrive den neste boka i Millennium serien, men får å kunne gjøre det, er hun nødt til å snakke med noen som kan en del om hacking, for å fremstille Lisbeth Sander som troverdig. På grunn av det, blir hun kjent med Kim Ribbing, som er en del år yngre enn henne. Han virker komplisert. Etter å ha skrevet første utkast, og etter slakting fra kvinnen som sitter på rettighetene av Millennium serien, er misfornøyd med hennes utkast, og etter at Julia gjør en dårlig opptreden på Tv, flykter hun til sommerhuset til ting blir rolig igjen. Men der rekker hun ikke å bli lenge, da noe fryktelig skjer som hun blir vitne til etter den fryktelige hendelsen. Hvem står bak og hva er motivet. Klarer Julia å la være og blande seg inn i saken, og blir det noen bok? Vil Astrid, jenta som overlevde denne tragedien, komme seg videre i livet?

Som første gang som krimforfatter gjør John Ajvide Lindqvist det bra. Boka er mørk, engasjerende og den består av flere aspekter. Man blir godt kjent med både Julia Malmros, Kim Ribbing og Julias eksemann, Jonny Munther, som fremdeles er i poltiet. Personlig likte jeg ham bedre enn Julia. Julia er litt for kaotisk å lese om, noe som er forståelig, da hun er i en vanskelig fase i livet.

En smule tungtrødd midtparti
Den er noe tungtrødd midtveis i handlingen, da dialog og hendelser oppleves som noe gjentakende, spesielt partiene mellom Julia og Kim. Sammen kan de irritere på seg en gråstein, men det har sin sjarm, det også. Så liker den uvanlige dynamikken de gir.

Synes at horror bøkene hans er mer fengende, minus La den rette komme inn som jeg ikke likte, men likte Menneskehavn og Håndtering av udøde veldig godt. Med Skriften i vannet beviser han at han kan behersker flere sjangere, og selv om Skriften i vannet aldri ble helt spennende. I stedet hadde den andre kvaliteter som gode karakterbeskrivelser og tar opp interessante temaer. Jeg leser gjerne neste bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

Radetzkymarsjen.
Jeg tok en snarvei om en engelskspråklig utgave av Joseph Roths roman når jeg telte antall sider. Du har rett i skepsisen din til eldre norske oversettelser. For meg ser det ut til at Bokklubben rett og slett har brukt den gamle oversettelsen fra 1930-tallet med enkelte rettelser og modernisering av språket. Ellers takk for forslaget ditt om å inkludere flere titler blant Bokelskeres tyske favoritter. Det skal jeg få lov til å komme tilbake til.

Siden jeg skal studere til høsten, så tenkte jeg lese gjennom litt pensum, så da startet jeg likesågodt med den lengste boken av dem alle. Boken er grundig og givende og ikke altfor akademisk, og dermed overkommelig, forståelig og lettlest. Boken har sine faguttrykk men forkalrer de på en forståelig måte. Slike bøker liker jeg. Det som trakk litt ned var at jeg ikke hadde lest så mange av de bøkene som blir omtalt i boken. Jeg merket fort når en bok jeg hadde kjennskap til ble omtalt så steg interessegraden for boken et par hakk. Men, når det er sagt så får man allikevel en viss kjennskap til bøkene som blir presentert i dette verket, i tilegg til tips til hvordan man kan bruke de i skolesammenheng.

I motsetning til de tre lengre bøkene jeg har lest av Don K. Preston, så er dette et av de kortere der han deler sine studier rundt Matteus 5:17-18 med leserne sine. Er det snakk om at himmel og jord skal forgå i bokstavelig forstand? Når skulle loven forgå? Preston påpeker viktigheten av å kjenne til jødenes tenkemåte og deres teologiske uttrykksmåter, noe Don Preston gir oss en god innsikt i i dette heftet på noen og seksti sider. Et godt lite studiehefte rundt et par viktige vers i forbindelse med preterisme.

Språket er også med på å skape holdninger, noen ganger kommer de frem overveldende, vakre
som et vern, andre ganger
treffer de deg som en knyttneve i magen og du føler at du må kaste opp.

Tyske favorittter.
Det store geografiske - og ofte kulturelle - nedslagsfeltet utgør etter min mening ofte styrken ved tysksprålige bøker. Joseph Roth er kanskje den som viser dette best i sine bøker, også den som sist ble oversatt til norsk Den falske vekten (2020) hvor den dramatiske, men også underfundige handlingen er lagt til en i sin tid multietnisk landsby i Østerrike-Ungarn, men i dag i Polen.

Likevel er det familiesagaen Radetzkymarsjen som står igjen som hovedverket. Med sine over 300 sider er det også Roths fyldigste og finnes i flere utgaver på norsk. Den er en fabelaktig roman om en families vekst og fall parallelt med oppløsningen av Østerrike-Ungarn som kulminerte i 1918. Det finnes også en rekke memoarverker og andre romaner som berører samme tema, som for eksempel Stefan Zweigs Verden av i går og Sjakknovelle. I egen kategori står Memoiren eines Antisemiten (1979) av tyskmoldaveren Gregor von Rezzori, utgitt på engelsk med tittelen Memoirs of an anti-Semite (1981). Her skal en ikke la seg lure av tittelen, det er en glimrende skrevet bok av en anerkjent forfatter med røtter i Bukovina (Moldavia), Romania, Østerrike og Italia!

Blant tyskspråklige forfattere som jeg eller liker tilhører blant annet Max Frisch (Sveits), Herta Müller (Romania) og Christa Wolf (eks-DDR).

Jeg synes "Alene borte" er et godt bilde på en tilstedeværelse som svikter og for den eldreomsorg vi møter i Norge i dag.