Bokelskere.no

Denne boken om skriving i førsteklasse gir et godt opplærende innblikk i hvordan man på en god måte kan legge til rette for skriving for elever som har begynt i første klasse. Ronny Johansen, som også er læreren min i norsk på høgskolen, og Christian Bjerke, setter ikke listen så veldig høyt for en førsteklasselærer (ihvertfall føler jeg det slik), samtidig som de påpeker at lista og forventningene til førsteklassingene heller ikke skal være så høye, i dette tilfellet når det kommer til skriving. Forfatterne gir studenten/leseren forslag til forskjellige måter å skrive på sammen med elevene og legger bl.a. også vekt på å ikke irettesette feil skriving hos førsteklassingen, men til og med godta såkalt pseudoskrift, med modifikasjoner selvføleglig. Elevene vil komme til å lære så lenge undervisningsmiljøet er godt, når undervisningen og metodene fenger elevene og når de slipper å føle på et prestasjonspress, men at de kan få utvikle seg fra det nivået de ligger på. Får elevene skrive om noe de interesserer seg for og om noe de har erfaringer rundt så blir det enklere også for elevene å komme videre i skriveutviklingen sin.

Johansen og Bjerke påpeker hvordan et godt talespråk, stort ordforråd og god begrepsforståelse kan gjøre det enklere for elevene å fatte skrivingens hemmeligheter. Dette er også med tanke på at elevene til å begynne med ofte skriver slik de hører at ordene blir uttalt. De påpeker også viktigheten av å leke med skriftspråket for å lære det bedre. Selvom forfatterne er kritiske til at elevene skal lære alt med skriving på kortest mulig tid, så mener de også at det selvfølgelig er innenfor å lære bort tekniske delferdigheter, men at det må skje i passe omfang og under et omfang som er tilpasset elevenes nivå og det de har forutsetning for å kunne lære der og da. De bør også oppleve at skrivingen gir mening, at den kan brukes til noe, samtidig som at den skal oppleves som gledesfylt og motiverende.

Johansen og Bjerke gir leseren også flere gode og enkle oversikter, bl.a. om de forskjellige utviklingsnivåene i skriving, alt fra pseudoskriving til den otrografiske skrivingen. De viser også til Vygotskijs teorier om stillasbygging og viktigheten av det når det kommer til skriving.

Dette og mye mer får vi servert på en lettfattelig måte, uten de mange innviklede akademiske faguttrykkene som lett forekommer i akademisk litteratur. Forfatterne leverer studenten på det nivået de stort sett ligger på og får lesingen til å bli en engasjerende ferd, og dermed også mest mulig lærerik. Johansen og Bjerke skriver på en måte som de selv praktiserer, bare forflyttet opp mot lærerstundetnivå, noe jeg beundrer dem for. I siste del av boken får vi servert en rekke med eskempler på skriveoppgaver man kan utføre sammen med elevene. Alt i alt blandt de bedre akademiske bøker der ute som har med skriftspråket å gjøre.

"Det sier seg selv at om 1,1 millioner mennesker skal drives på flukt i dette krigslandskapet, så er vi i ferd med å se et folkemord."
- Mads Gilbert, 13 oktober 2023.

Engelske riddermyter.

Legendene om kong Artur og hans tid er så mange at Richard Barber har funnet det nødvendig å gjøre et strengt utvalg. Likevel gjengir han forskjellige, også motstridende versjoner av den engelske kongens mytepregete liv — om han i det hele tatt har levd.

Første del er viet krigerkonģen som vil stanse saksernes erobring av England og Romerrikets forsøk på å gjenvinne politisk kontroll. Andre del dreier seg om forlystelsene og intrigene ved Det runde bord med vekt på ridder Lancelots affære med dronning Guinevere. Framstillingen mangler Snorres djervhet, men innimellom er det øyeblikk som skildres med enten en naivitet eller en barsk humor som må ha inspirert Monty Pythons og andres harselas med riddertiden.

Omtalen gjelder de to første delene av dette verket på tilsammen seks deler.

Ei uke har allerede gått siden Litteratursymposiet i Odda - hvor emnet var MAGISK!. På grunn av en kranglevoren rygg fikk jeg ikke gjort alt jeg ønsket å gjøre, like fullt har jeg gode minner fra å ha ansvaret for å følge Simon Stranger rundt, bl.a i en leilighet med opplesning av den siste boka hans. Var med på det samme i fjor, da sammen med Maria Navarro Skaranger. Simon er en utrolig fin fyr, og vi hadde flere fine samtaler disse dagene. Han var ikke vond å be når jeg ytret et fromt ønske om en signering i boka jeg kjøpte - han skrev en fin hilsen i tillegg.

En fast gjest på symposiet vårt er Pedro Carmona-Alvarez. I år også deltok han med egne tekster og som paneldeltager i ulike samtaler. Han og Simon deltok på to av de samme samtalene. Jeg leste ferdig boka hans Chiquitita senest i går, torsdag. Den raste rett inn på favorittlista jeg har her på bokelskere.no. Hvordan Pedro trakterer det å være ei lita jente, ung kvinne og voksen kvinne, er enestående. Bakgrunnshistorien er familien "hennes" og deres opplevelse av Pinochet sitt kupp, flukten til Brasil, og deretter Bergen. Poetisk og vakkert, hardt og brutalt.

Nå er det tilbake til naive Norge sett gjennom øynene til Joly og Witoszek. Ønsker alle en god helg og uke mellom permer og med lyd på ørene :-)

"Det sier seg selv at om 1,1 millioner mennesker skal drives på flukt i dette krigslandskapet, så er vi i ferd med å se et folkemord"
- Mads Gilbert, 13 oktober 2023.

Spennende psykologisk-orientert bok om viljestyrke - om hvordan vi kan styrke den, men også hva som kan skje når den plutselig svekkes, som når politikere begår alvorlige tabber på det personlige planet. (Lest 2015).

Merkverdig bok av forfatteren av «The Basque History of the World». Den inneholder flere spørsmål enn svar, det vil si at det knapt finnes andre svar enn de som allerede ligger inne i spørsmålene. Til tross for de få sidene, bør boka ikke leses i én omgang. Spørsmålene fungerer som et provoserende korrektiv til konvensjonelle skrivemåter. (Lest 2016).

Når jeg av ren nysgjerrighet søkte på Sigurd Hoel + kvinnesyn fikk jeg opp denne masteroppgaven som analyserer kvinneskikkelsene i En dag i oktober.

Ja, Sigurd Hoel er virkelig en av de gamle, gode. Jeg liker han bedre enn flere av hans samtidige. Arvestålet, Trollringen og Møte ved milepelen står i bokhylla. Når det gjelder kvinnesyn, så tviler jeg på at Sigurd Hoel deler det med karakterene sine. Det stemmer ikke med det inntrykket jeg får av han.

Jeg skal ikke påstå at jeg husket det, men hadde funnet frem boken og leste trådene, og da ville jeg gjerne holde det jeg hadde lovet.

Det tok sin tid, men nå er jeg godt i gang. Jeg har såvidt begynt på den før, men så har andre bøker eller humøret mitt kommet i veien. Nå bestemte jeg meg for at 10. oktober flytter jeg inn i leiegården i Oslo. Det er den dagen boken handler om, det vil si 10. oktober 1930. Så nesten 100 år siden. Sigurd Hoel skriver godt og jeg humrer og koser meg. En sann fornøyelse.

En litt annereldes vampyrbok.

Sommerferien går til helvete?
Maggie, forkortelse for Magnolia, og bestevenninnen gleder seg til sommerferien fordi de skal til den populære sommerleiren Camp Rising Star. En sommerleir man må stå på venteliste for å bli med på i flere år. Denne sommeren er det endelig deres tur. Men da Maggie kommer hjem til foreldrene, viser det seg at de har endret sommerplanene hennes. De vil sende henne til en annen sommerleir som heter Camp Sylvania. Hun blir sendt dit fordi Maggie er noe overvektig, men forelrdrene sier det ikke høyt. Maggie skjønner at det er en slags helsecamp for de som er noe overvektige som henne. I stedet kaller foreldrene det en slags velvære camp. Det ser ut til at drømmesommeren med bestevenninnen går rett til helvete.

Hun ender opp i Camp Sylvania som drives av en influenser som legger vekt på helse og sunnhet. De spsier ofte rød mat, og det rare er at de må gi blod jevnlig. Til tross for at det ikke er drømmesommeren for Maggie, får hun seg raskt venner. Men de føler seg ikke lenger trygge da broren til en av deltakerne forsvinner, og mens Maggie og vennne hennes er på leting, oppdager de uhyggelige og merkelige ting. Bør de være der lenger, og kommer foreldrene til å tro dem?

Forfriskende vampyrbok
Julie Murphy har hittil vært et ukjent navn og etter å ha søkt på navnet hennes, viser det seg at hun skriver bøker i forskjellige sjangere. Dette er horror for ungdom med en liten dose humor, og synes at hun balanserer det bra. Å skrive at dette er en vampyrbok er ingen avsløring, da det hinter om det i tittelen, og synes at forfatteren klarer å skape en ny vri på vampyrer uten å overdrive, eller å forandre dem helt.

Selv om Camp Sylvania var noe forutsigbart, var den både litt mørk og humoristisk. Man ble også godt kjent med karakterene i den korte tiden. Lydbokinnleser Katie Ladner var behagelig å høre på. Hun var ikke spesielt troverdig da hun ble plutselig britisk for en av deltakerne som blir venn med Maggie, er britisk. Men bortsett fra det gjorde hun en god jobb og leste med innlevelse.

Camp Sylvania av Julie Murphy er både sårbar, aktuell og humoristisk vampyrbok, og er et lite friskt pust i vampyrsjangeren for ungdom.

Fra min blogg: I Bokhylla