Bokelskere.no

"With "Christ is still in the Rubble," he condemns global complicity in the Gaza genocide and stresses the importance of holding war criminals accounntable."

• Christmas Message From Bethlehem To The World / NeverAgain or Yet Again? / Dawn News English, ( Lenke).

Spesielt å bli glemt på sin egen dag ...

Ensom bursdagsfeiring
Valkyrie fyller 11 år, og hun har ikke akkurat den beste dagen. Foreldrene hennes eier en fornøyelsespark, og er alltid opptatte på grunn av den. Derfor hater Valkyrie fornøyelsesparken. Hun feirer bursdagen alene fordi foreldrene hennes har klart å glemme den. Hun er også venneløs. Noen folk er hyggelige mot henne, bare fordi de vet at foreldrene hennes eier denne parken, og håper på noen gratisturer.

Etter en berg-og-dalbane tur blir hun venn med Bastian som hun aldri før har sett. Det merkelige med berg-og-dalbanen, er at det føles ut som om tiden, luften og alt er forandret seg. Det virker som om hun er den eneste som kan se Bastian etter turen. Hun vet at han er ekte, men de andre tror han er en fantasivenn eller noe. Men når en gutt forsvinner, ber de Valkyrie om hjelp.

Lettvint grøss
Dette er en grøsser for barn, så jeg vet at jeg er litt for gammel til å lese den. Norske forlag tar ikke skrekk på alvor. Når de publiserer skrekk, er det mest for for unge lesere. Noen ganger leser jeg bøker for barn og ungdom på grunn av nysgjerrighet, og jeg liker å se hva som blir publisert for forskjellige målgrupper.

Skulle ønske at jeg likte denne boka siden konseptet hørtes interessant, men dette var litt for barnslig og åpenbart for meg. Jeg likte atmosfæren delvis. Men jeg slet med å være engasjert i handlingen. Jeg leste Ulv ulv av samme forfatter for en stund siden, som er en thriller for tenåringer. Jeg likte den litt bedre. Men jeg er sikker på at Død -og- dalbane blir en hit i Halloween sesongen for barn som vil prøve seg på litt skummel litteratur.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Dette var en oppløftende bok om at verden ikke er så ille som alle skal ha den til å være. Mange mennesker, også kristne går å tror at verden er nær på sitt verste i dag enn den noen gang har vært. Dette er ikke tilfellet, verden er faktisk i mye bedre stand enn den har vært på lenge. Selvom Norberg ikke trekker inn eller direkte kritiserer de kristnes dystre fremtidsutsikter for den nåværende verden, så skriver han på en oppløftende og engasjerende måte om hvor bra verden har blitt sammenlignet med bare for 100-200 år siden og bakover i tid. For noen år siden tenkte jeg noe i samme baner at verden nesten befant seg på sitt ondeste, men etthvert å faktisk å sett i min bibel så står det ingenting om at verden skal bli ondere eller gærnere i dag.

Norberg skriver nok med en skeptikers blikk på den kristne tro og religion genrelt, noe som også kommer frem ved at han trekker frem noen ateistiske vitenskapsmenn i noe av skriveriene sine, men allikevel så gir boken et opplysende bilde av det globale rikets tilstand. Han skjuler allikevel den kristne tros betydning for mye av velstanden og den positive retningen verden har hatt frem til i dag. Jeg liker også måten Johan Norberg skriver på, noe som minner meg om måten den tidligere journalist Niels Geelmuyden har skrevet mange av sine bøker på (bl.a. "Sannheten på bordet" og "Sannheten i glasset").

Hvis du er redd for at verden går under og at det er så synd på oss alle og at det var bedre i gamle dager, så les denne boken og du blir glad for at du lever akkurat i dag og kan se lyst på fremtiden. Men når det er sagt, så sier ikke Norberg at ting er perfekt eller at det bare er å senke skuldrene. Det er mye fattigdom, krig og elendighet i verden i dag også, men ikke sammenlignet med tidligere tider.

Dette var inspirerende og intresante smakebiter fra amerikansk vekkelseshistorie under Charles G. Finneys virke på 1800-tallet, fortalt med hans egne ord. Boken er godt kortet ned fra sine 550 sider og får fram viktige og essensielle sider fra Finneys virke. Det er fascinerende hvordan Gud virket gjennom Finney og hvordan vekkelsene gikk fram, nesten som ild i tørt gress. Han forteller først om sin egen søken og omsider sin radikale omvendelse og trang til å vinne sjeler til Gud. Han skriver også om motstanden han møtte på sin vei, spesielt fra universalister (de som tror at alle kommer til himmelen), men der flere av dem til slutt bøyde seg under evangelieforkynnelsen og i syndserkjennelse fremfor Gud.

Det er også interessant å merke seg der det er snakk om penger. Finney satt sine økonomiske behov fremfor Gud og ikke fremfor mennesker, slik mange forkynnere gjør i dag, og Gud forsørget ham på mirakuløst vis. Han forteller også om sin tur til England da flere ville at han skulle forkynne der, men også samle inn penger til nye tabernakler og menighetshus. Det siste takket han nei til, han var kun kommet for å forkynne evangeliet, ikke mase om penger.

Han forteller også om en eldre fattig dame som la frem alle sine økonomiske behov fremfor Gud og Gud forsørget alltid, og noen ganger måtte hun til og med takke nei til noen som henvdente seg med pengesedler når hun enset at vedkommende ikke hadde helt rent mel i posen.

Alt i alt er det mye spennende i denne boken, selvom den er skrevet på noe gammelaktig engelsk. Denne er skrevet fra Finneys eget perspektiv. Neste Finney biografi for min del blir vel en som er skrevet av andre enn Finney selv.

Jeg er ikke så stor fan av romaner, men innimellom leser jeg en. Før jeg hadde leste denne romanen hadde jeg sett filmen basert på boken opptil flere ganger opp igjennom årene før jeg leste selve boken. Som oftest blir man skuffet etter å ha sett filmen basert på en bok etter å først ha lest boken, men med meg var det noe motsatt.
Selvom boken var bedre på noen områder som litt dypere innsikt i evangeliet så synes jeg Missies alder på 9år i filmen passet bedre enn hennes alder på rundt 2 år i boken. Boken blir også litt ensformig og litt for enkelt fortalt og samtidig som jeg vet hva som omtrent vil skje. Jeg ser også at filmen hadde noen av de identiske øyeblikkene som boken beskriver, mens noen øyeblikk har filmen ikke tatt med som boken tar med. Boken tar ikke med filmens gode, men noe usannsynlige avslutning. Her avslutter nok boken litt mer naturlig.
Allikevel er dette en helt grei roman, og kanskje den hadde vært et lite hakk bedre hvis jeg hadde lest boken før filmen, og hvis jeg hadde vært av det motsatte kjønn.

Det er faktisk snart 5 måneder siden forrige innlegg fra dette tastaturet. Jobb, fotball, politikk og masse samvær med kjæresten min, har gitt lite lesing. Mener å huske at jeg var i gang med Kokain av Pascal Engmann da. Og på hylla ved senga lå Høgfjellsmeldinga av Guri Sørumgard Botheim. Kan anbefale begge! Etter det har jeg vært ganske sirlig gjennom Verden på Vippepunktet av Dag O Hessen. Holder på med ei ny bok nå som jeg kan skrive mer fra seinere :-)

Ønsker alle og enhver ei fredelig jul med masse omsorg og kjærlighet - og ei god bok i nærheten!

En nølende ambassadør.

Lamberth Strether, hovedpersonen i denne lange romanen, er ikke redd for utsettelser. Sant å si bruker han månedsvis på et tilsynelatende enkelt oppdrag. Hans forlovede, enkefru Newsome har sendt Strether fra USA til Paris for å overtale sønnen Chad fra første ekteskap til å komme hjem og overta ledelsen i farens gamle firma.

Romanen – først utgitt 1903 – er en psykologisk studie av en innadvendt personlighet som strever i sosiale situasjoner. Disse preges gjerne av indirekte talemåter og konfliktvegring. En lettelse for leseren er Strethers møter med ugifte Maria Gostrey som ikke skvetter unna konfronterende spørsmål og dermed fører handlingen framover. Men tilslutt sier også hun til vår antihelt at enten er han «storartet kynisk» eller «storartet uklar.» Egentlig trives han best med selv. Noe ekteskap med den velstående enkefruen blir det neppe.

Den elegante grevinne Marie de Vionnet, Chads venninne, er både kultivert og sjarmerende. For vår hovedperson utgjør hun en personifisering av det beste ved europeisk kultur og levemåte. Boka passer derfor gått inn i serien av romaner om ulikheter mellom europeere og amerikanere.

"Genocide is not a question of belief. It is not a question of opinion, even. It is a question of law."

• Amnesty International : Israel is committing GENOCIDE against Palestinians in GAZA / AGNES CALLAMARD, (Lenke).

Jeg har brukt en stund på å komme meg gjennom denne boken, men det var absolutt verdt det! Her er det mange perspektiver og mange lag. Jeg er enig det som fremgår av vaskeseddelen og omtalene av boken. Den bidrar til en bedre og dypere forståelse hvem ukrainerene er og hva konflikten med Russland handler om.

https://www.ikaj.no/2024/12/16/dodstallene-i-gaza-overdrevet-for-a-fremme-anti-israelsk-narrativ/

"Israel's claims it protects civilians was always an unhinged lie - and a new report by Airwars destroys it entirely."
- Israel's BIGGEST Lie Destroyed By Horrifying New Report, (Lenke).

Sivile bygninger som er ødelagt er også overdrevet: https://miff.no/gaza-stripen/2024/06/27rapport-16-av-bygningene-pa-gaza-er-odelagt.htm

https://miff.no/terrorkrigen-mot-israel/2024/03/26idf-har-gjort-mer-for-a-beskytte-sivile-en-noen-andre-militaerstyrker-i-historien.htm

Jeg hadde tenkt å la dette være siste ord, men siden du og Lillvevi argumenterer for dette linker jeg til tre artikler: https://miff.no/terrorkrigen-mot-israel/2023/12/07syv-grunner-til-a-ta-dodstallene-fra-gaza-med-en-stor-dose-skepsis.htm

"In what numerous international legal scholars conclude constitutes a genocide, the Israeli military has killed over 54,000 Palestinians, injured over 120,000 Palestinians, severely restricted entrance of food aid and medicine causing mass starvation, destroyed every university, destroyed or damage 85% of schools, displaced 90% of the civilian population, and destroyed or severely damaged every hospital in Gaza."

• Gaza, Genocide and International Law With Francesca Albanese (12/42024), (Lenke).

"Genocide is not a question of belief. It is not a question of opinion, even. It is a question of law."
- Amnesty International : Israel is committing GENOCIDE against Palestinians in GAZA / AGNES CALLAMARD, ( Lenke).

Ja, antall drepte i Gaza er høyere enn det som kommer frem i media.
Det virkelige antallet vil komme frem når de som er begravet i ruinene blir funnet og kan identifiseres.